Vår Slekts Historie

Oppdag våre forfedre og andre slektninger

Alle media


Treff 1 til 50 av 289     » Se galleri

    1 2 3 4 5 ... Neste»

 #   Miniatyrbilde   Beskrivelse   Info   Linket til 
1

Elen Margrethe Barstad Dahl (1833 - 1912)
 
2

Johan Tobias Lund (1827 - 1912)
 
3

Johan Tobias og Elen Margrethe med hund
 
4

Det bildet er tatt i Trondheim ca. 1913?. Valborg Lund er hun som står med pekefingeren og de to barna er to av hennes døtre; Eldrid og Målfrid.
Deres far; Johannes Arnesson sittende.
De to andre damene er; Elen Margrethe Lund og Marie (Maja) Lund (Søstre av Valborg).
Mannen til venstre i bildet er nevnt som "onkel Aune".
 
5
06 Ragnvald Lunds postbil vinteren 1926-27
06 Ragnvald Lunds postbil vinteren 1926-27
Postruten Trondheim-Orkanger-Svorkmo vinteren 1926-1927. Bildet sannsynligvis tatt i Buvika. Bilen tilhørte Ragnvald Lund fra Orkanger som hadde konsesjon på posttransport fra 1923 til 1929 da AS Trondhjem-Orkladal Billag overtok. Bilen U-325 var en "Hudson" 7-seter.
 
6
100_01.JPG
100_01.JPG
 
7
101_01.JPG
101_01.JPG
 
8
101_02.JPG
101_02.JPG
 
9
103_01.JPG
103_01.JPG
 
10
104_01.JPG
104_01.JPG
 
11
104_02.JPG
104_02.JPG
 
12
105_01.JPG
105_01.JPG
 
13
105_02.JPG
105_02.JPG
 
14
1397_01.JPG
1397_01.JPG
 
15
1400_01.JPG
1400_01.JPG
 
16
1405_01.JPG
1405_01.JPG
 
17
1406_01.JPG
1406_01.JPG
 
18
1726_01.JPG
1726_01.JPG
 
19
1727_01.JPG
1727_01.JPG
 
20
1790_01.JPG
1790_01.JPG
 
21
1790_02.JPG
1790_02.JPG
 
22
1790_03.JPG
1790_03.JPG
 
23
1827.jpg
1827.jpg
 
24
39.JPG
39.JPG
 
25
754_758.JPG
754_758.JPG
 
26
787_01.JPG
787_01.JPG
 
27
98_01.JPG
98_01.JPG
 
28
99_01.JPG
99_01.JPG
 
29
Agdenes kirke, Værnes, Agdenes
Agdenes kirke, Værnes, Agdenes
I 1852 vedtok Kirkedepartementet at en kirke skulle bygges på gården Værnes. Byggetiden for kirken var årene 1856-57. Høsten 1857 stod kirken ferdig, men først på våren 1858 ble den innviet. Innvielsen som egentlig skulle funnet sted 24. mars, måtte utsettes til den 27. på grunn av storm og snøfokk. Heller ikke den 27. mars kunne alle prestene være til stede. "Stadsbygdens og Hevnes Sognepræster forhindredes af sterk Modvind. Medens Hitterens Præster allerede fra Mandag 22de Marts Havde været paa Værnes og forladt Kirkestedet en halv Time forinden Præsterne fra Nordre Fosen i samlet følge kunde fremkomme". I all hast ble folk varslet, og en klarte å få samlet 200 mennesker til innvielsen startet.

Kirken hadde opprinnelig 329 sitteplasser, men etter at orgelet kom inn i 1918, ble tallet på sitteplasser litt redusert.

Kirken var fra f?rst av malt innvendig med lyser?d vannmaling. Dette fikk den leie konsekvens at den smittet de som satt n?rmest veggen. Senere ble kirken panelt og oljemalt opp til vinduene, og rundt 1907 ble hele kirkerommet panelt innvendig og oljemalt.

I 1950 ble kirka dekorert innvendig av Daniel Skipnes og hans s?nn.
I 1967 fikk kirken elektrisk oppvarming.
T?rnet p? kirken ble f?rst plassert midt over m?net p? selve kirkeskipet. Klokkertauget hang ned slik at ringeren stod p? kirkegulvet og ringte. I 1869 ble en egen t?rnfot satt opp og t?rnet flyttet.
I 1969 ble sakristi og b?rehus bygget.
 
30
Albert Angell's sarkofag
Albert Angell's sarkofag
Den eldste kisten, nemlig president Albert Angells kiste (Thomas Angells far) er en solid kiste i mer kuffertfasong, eller en typisk barokkiste. Kisten er av tre trukket med skinn. Den har rette sider, som skråner svakt innover mot gulvet. Lokket er svakt velvet og skråner litt ned mot fotenden.

Kistens lengde er 219,5 cm, bredde ved lokket er 82 cm og bredde ved gulvet er 77 cm. Høyde ved hodeende er 77 cm og høyde ved fotende er 66 cm. Kisten har i alt 8 bærehanker av jern, plassert på en messing rosett, 3 bærehanker på hver langside og en ved hver kortende. Øverst ved hodeenden av lokket, ser det ut som det har vært et rundt beslag. Nedenfor det finner vi en messingplate med innskrift, som øverst har en krone med ni kuler (grevekrone?) som bæres av to amoriner. Under innskriften hviler en putto som holder et dødningehode.

Vi legger merke til at Albert Angell betegnes som velbyrdig, som ellers bare ble brukt om fødselsadelen. Under messingplaten med den avdødes vita, finner vi en plate med Albert Angells våpen og ved siden skal det ha vært en plate med hans speilmonogram. Det kan sees av fotografi i Olaus Schmidts artikkel i Trondhjemske Samlinger 1947.

Våpenet er to adosserte fiskekroker eller angler, altså et talende våpen. Anglene er ledsaget av seks stjerner, to mellom og to på hver side av anglene. På hjelmen er det tre strutsefjær. Hjelmen over skjoldet er en bøylehjelm med fem bøyler, eller såkalt åpen adelig hjelm. Da de kongelige betjenter av borgelig stand i 1679 fikk sine privilegier og skulle holdes like med fødselsadelen, så fikk de også tillatelse til å bruke åpen adelig hjelm.

Kilde: Harald Nissen, Småskriftserien nr 18, "Angelslektens gravkrypt" - 2001
 
31
Albrigt Lorentzen Angell (1660 - 1705).jpg
Albrigt Lorentzen Angell (1660 - 1705).jpg
 
32
Alf Børge Mellingsæter_01.jpg
Alf Børge Mellingsæter_01.jpg
 
33
Amalie Lund_01.jpg
Amalie Lund_01.jpg
 
34
Anna Petronelle Horn (1868 - 1931)
Anna Petronelle Horn (1868 - 1931)
 
35
Anne Cathrine Bech Walnum (1803-1897)
Anne Cathrine Bech Walnum (1803-1897)
 
36
Anne_Strøm.jpg
Anne_Strøm.jpg
 
37
Ann_Kristin_Mellingsæter.jpg
Ann_Kristin_Mellingsæter.jpg
 
38
Arnfin Strøm
Arnfin Strøm
 
39
Asbjørg Sørvik (1923 - 2001).jpg
Asbjørg Sørvik (1923 - 2001).jpg
 
40
Asker kirke, Akershus
Asker kirke, Akershus
Asker kirke er en langkirke fra 1879 i Asker kommune, Akershus fylke. Kirken tilhører Asker menighet.

Kirken ligger ikke langt fra Skaugumsåsen og Skaugum i Asker. For kongefamilien på Skaugum blir kirkebesøkene ofte lagt til kirken her. Foran kirken er statue av kronprinsesse Märtha laget av Dyre Vaa i 1957.

Bygget har 600 plasser.
 
41
Astrid Glørstad.jpg
Astrid Glørstad.jpg
 
42
Aure kirke, Ytre Nordmøre.
Aure kirke, Ytre Nordmøre.
Aure kirke ligger i sentrum av Aure, tettsted i Aure kommune og er kirke i Aure sokn

Stedet der kirken ligger har vært kirkested siden 900-tallet. Den gamle stavkirken Sankta Maria kirken fra middelalderen ble revet i 1726. Den neste kirken var en korskirke i tre som ble innviet i 1727. 21. januar 1923 brant kirken etter et lynnedslag. Altertavlen, et gammelt alterskap og noen malerier ble reddet. Den nye kirken, i tre, ble innviet 24. oktober 1924. Arkitekten var Nils Ryjord, som hadde vært tilknyttet Nidarosdomen.
 
43
Bakke kirke, Trondheim
Bakke kirke, Trondheim
Bakke kirke (1715) er som en større utgave av den ti år eldre Hospitalskirken, som skal være Norges eldste gjenværende oktagonale tømmerkirke, tegnet av Johan Christopher Hempel. Bakkekirken ble oppført av tømmermester Johan Pedersen Graasten og snekker Johan Henrik Helmers etter de samme tegningene, men altså i større målestokk.

Etter bybrannen i 1708 ble Bakklandet-området lagt under Lade sogn i Strinda prestegjeld. Det gav høye inntekter til biskopen, Peder Krog, som bodde på Bakke gård og fungerte som lokal sogneprest. Men byens øvrige prester protesterte, og det ble hevdet at Lade var en for liten kirke for en stor menighet, i tillegg til at den lå (og ligger) et stykke unna. Dermed ble Bakke kirke bygget. Den ble innviet i 1715. Biskopen oppkalte den opprinnelig etter sin kone, Anna Dorothea, men det sies at biskopen var den eneste som faktisk brukte dette navnet.

Bakke kirke ble bygget på fundamentstein blant annet hentet fra Nidarosdomen. I motsetning til Hospitalskirken, som har jernsprosser med blyinnfattede vinduer, har Bakke tresprosser - angivelig det første kjente eksempel i Trondheim. Den stod noen år uten panel, i påvente av at bygget skulle sette seg. Bakklandet ble brent under svenskenes beleiring i 1718 - tre år etter kirkens innvielse - og kirken var det eneste bygget som stod igjen i området. Bakklandet ble ellers eget prestegjeld i 1847, og Lademoen sogn (i nordøst) ble utskilt i 1908.

Kirken stod opprinnelig nærmere Nidelva og havnen, men på slutten av 1930-tallet ble Innherredsveien oppgradert som utfartsåre. Dermed ble kirken stående i veien og måtte flyttes. (Gammel plassering er vist også her og her.) Den ble, om jeg har forstått rett, jekket opp og flyttet slik den var - flere meter. Den ble satt på en ny underetasje, og hele bygget ble grundig restaurert i denne perioden (1938-41). Nærmere vår tid er kirken restaurert i 2008.
 
44
Belinda_Mellingsæter.jpg
Belinda_Mellingsæter.jpg
 
45
Bergen Domkirke
Bergen Domkirke
Kirken er en langkirke i stein med sideskip og skrudhus. Den er 60,5 m lang og 20.5 m bred. Tårnets bredde er 13 m mens koret er 13,5 m bredt. Der finnes rester av to eldre kirker. Første gang en hører om den er i 1181 da den ble kalt Olavskirken i Vågsbunnen. Den var også viet til Olav den Hellige.

Under Håkon Håkonssons regjeringstid ble det bygget et fransikanerkloster litt sår for kirken og den ble en del av dette. Kirken brant i 1248 og 1270. Denne kunne på nytt brukes i 1301 etter at Magnus Lagabøte hadde hjulpet til med å finansiere gjenreising av kirkebygget. Magnus Lagabøte ble også begravet i kirken.

Kirken brant igjen i 1463/64 og den var i ruiner da den i 1537 ble domkirke. Den tidligere domkirken var Kristkirken på Holmen i Bergen som ble revet i 1531. Biskop Gjeble Pederssøn sørget for å få gjenreist tårnet og reparert skader på bygningen før sin død i 1557. Dette tårnet var over midtskipet og ble erstattet av tårn i vestenden på 1640-tallet da kirken fikk sin nåværende form. Der var også omfattende restaureringsarbeider etter bybrannen i 1702, og kirken ble ikke tatt i bruk igjen før 1743.

En større ombygning ble foretatt i 1880-83 av arkitektene Christie & Blix. Sideskipet ble revet og bygget opp fra nytt, men fire gotiske søyler. En ville at kirken skulle få tilbake middelalderdrakten og fjernet derfor rokokkointeriøret. Kirken fikk da også et nytt alter i kleberstein.

Kirken har også et minne fra Slaget på Bergens våg mellom engelske og hollandske skip i 1665. Fortsatt sitter det en kanonkule i veggen.
 
46
Bergljot Johanne Lund_01.jpg
Bergljot Johanne Lund_01.jpg
 
47
Bergljot Johanne og Geir Lund.jpg
Bergljot Johanne og Geir Lund.jpg
 
48
Bergljot Wormdal (1906 - 1978)
Bergljot Wormdal (1906 - 1978)
 
49
Berit Svarva.jpg
Berit Svarva.jpg
 
50
Berkåk kirke, Rennebu
Berkåk kirke, Rennebu
Berkåk kirke er en langkirke i nygotikk fra 1878 i Rennebu kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Byggverket er i tømmer og har 200 sitteplasser. Arkitekt for kirken var Johannes Henrik Nissen.

Adkomst til stedet er via Fylkesvei 700 og E6.
 

    1 2 3 4 5 ... Neste»