Vår Slekts Historie

Oppdag våre forfedre og andre slektninger

Alle media


Treff 101 til 200 av 248     » Kun miniatyrbilder

    «Forrige 1 2 3 Neste»

 #   Miniatyrbilde   Beskrivelse   Linket til 
101
Johan Eduard Lund
Johan Eduard Lund
 
 
102
Johan Eduard Lund (1861 - 1944)
Johan Eduard Lund (1861 - 1944)
 
 
103
Johan Eduard og Anna Petronelle Lund
Johan Eduard og Anna Petronelle Lund
Status: Lokalisert;  
 
104
Johan Ludvik og Astrid Vollan
Johan Ludvik og Astrid Vollan
 
 
105
Johan Ludvik Vollan (1919 - 1994)
Johan Ludvik Vollan (1919 - 1994)
 
 
106
Johan Ludvik Vollan og Astrid Glørstad med familie
Johan Ludvik Vollan og Astrid Glørstad med familie
 
 
107
Johan Martin Isaksen Buaune og Ingeborg Marie Eliasdatter Størdal
Johan Martin Isaksen Buaune og Ingeborg Marie Eliasdatter Størdal
 
 
108
Johanne Fagerholt
Johanne Fagerholt
 
 
109
Johanne Pedersen m/søster (1878 - 1963)
Johanne Pedersen m/søster (1878 - 1963)
 
 
110
Johanne Pedersen og Johnsen
Johanne Pedersen og Johnsen
 
 
111
Johannes Henrichsen Irgens (1613 - 1659)
Johannes Henrichsen Irgens (1613 - 1659)
 
 
112
John Selven med familie
John Selven med familie
 
 
113
Jonas Angel (1742 - 1828)
Jonas Angel (1742 - 1828)
 
 
114
Jorun Alice Selven
Jorun Alice Selven
 
 
115
Jørgine Mathilde Martinsdatter Buaune (1898 - 1966)
Jørgine Mathilde Martinsdatter Buaune (1898 - 1966)
 
 
116
Jørgine og Marentzius Selven
Jørgine og Marentzius Selven
Fotografert i stua på "Bakken" i Fevåg. 
 
117
Jøssund kirke, Jøssund, Bjugn
Jøssund kirke, Jøssund, Bjugn
Jøssund kirke er en langkirke oppført av tømmer og reisverk. Historien forteller at kirken har tømmer fra Markabygda i Skogn og at den først ble reist der, deretter fraktet til Jøssund og oppført på Mandal slik den står i dag. Kirken ble bygd i 1875 og vigslet den 27. april 1876 av Biskop Grimeland.

Kirken er 26 m lang og 13 m bred, og det er plass til ca. 350 mennesker. Et stort restaureringsarbeid ble satt i gang i 1950 og var ferdig i 1952. Arkitekt Tverdahl planla arbeidet og biskop Arne Fjellbu gjeninnviet kirken 29. mai 1953. 
 
118
Kadir Öner
Kadir Öner
 
 
119
Karen Johanne Schei Vollan
Karen Johanne Schei Vollan
 
 
120
Karen Olsdatter Schriver (ca. 1612 - ca. 1661)
Karen Olsdatter Schriver (ca. 1612 - ca. 1661)
 
 
121
Kari Lund (1909 - 1990)
Kari Lund (1909 - 1990)
 
 
122
Kine Holmgren
Kine Holmgren
 
 
123
Kjell Selven og Synnøve Larsen
Kjell Selven og Synnøve Larsen
Bryllupsbilde. 
 
124
Klæbu kirke
Klæbu kirke
Klæbu kirke står i Klæbu i Sør-Trøndelag, og er en åttekantet tømmerkirke fra 1790.

Når den første kirken i Klæbu ble bygget vet en ikke med sikkerhet. Et diplom fra 1430 nevner «Bœar kirkja» i «Clæppa», og også senere omtales kirken og prestegården som By. Det som en også kjenner fra skriftlige kilder er fra en tegning datert 1690-1700 med en kirke. Denne kirken er på samme sted som dagens kirke er på. Ligger på gamle By gård, som nå er Klæbu prestegård. I nabosoknet Nidaros, ligger Lade kirke lignende toopografisk plassert på eb gravhaug under dagens Lade gård. Klæbu kirke er bygd på en haug, som kan være en gravhaug. Det har vært flere gravhauger på stedet, og det ligger fortsatt noen hauger der. Dette sier om noe hvor gammelt dette stedet er. I tillegg er kirka plassert topografisk på en høyde midt i bygda. Det gikk flere ferdselsårer forbi kirka. En av veiene gikk i nord-sør retning, i nord Nidaros, og i sør Gauldal. Fra kirka gikk det en ferdselsvei mot vest, som ved Lilleugleøyen krysset Nidelva, videre mot Nideng og Nidengskaret på vei mot Nidaros. Pilgrimmene kom Selbusjøen, gikk over Ståggåin og passerte kirka på vei mot Nidaros. Dette var i middelalderen.

Dagens kirkebygg stod ferdig i 1790. Kirkebyggeren var Lars L. Forseth. Han tegnet en åttekantet kirke i tømmer. Dette er sannsynligvis ikke tilfeldig da morgenstjernen har åtte kanter/tagger. Dagens kirke ble bygget utenpå den gamle kirken, slik at den kunne være i bruk mens det ble bygget en kirke.

På sørsiden av kirka er det en trapp i skifer. Denne trappen er den samme som den som ble bygget i 1790. Skiferen i trappa ble hentet fra et brudd i Rasveita eller Skifersteinsdalen i Målsjømarka. Det tidligere taket hadde skifer fra samme bruddet, men ble først på 1900-tallet skiftet ut med Altaskifer. 
 
125
Konfirmasjon Eli Kristin Selven
Konfirmasjon Eli Kristin Selven
 
 
126
Kristin Schei Vollan
Kristin Schei Vollan
 
 
127
Kvenvær kirke, Hitra
Kvenvær kirke, Hitra
 
 
128
Kvenvær kirke, Hitra
Kvenvær kirke, Hitra
Kvenvær kirke ligger ved Kvenvær på Hitra i Sør-Trøndelag og ble innviet 9. desember 1909. Beslutningen om byggingen ble gjort ved kgl.res. 14. mars 1908 og kirka er byggd på gården Steine.

Kirken erstattet Kvenvær gamle kirke på kirkestedet Hakkbuan på øya Hakkebuøya øst for Kvenvær, fra midt på 1400-tallet, og som ble revet i 1934, flyttet og gjenoppført som Forsnes kapell. 
 
129
Kvenvær kirke, Hitra
Kvenvær kirke, Hitra
 
 
130
Lade kirke, Trondheim
Lade kirke, Trondheim
Lade kirke - rektangulær bygd i 1189 i stein med 160 plasser. Restaurert 1694, 1780, 1948, 1963. Nidaros prosti. Trondheim kommune. Arkitekt: Nidaros domkirkes arkitekt?. Kirken er bygget i romersk stil. 
 
131
Lademoen kirke, Trondheim
Lademoen kirke, Trondheim
Lademoen kirke er Trondheims nest største kirke, bare overgått av Nidarosdomen. Den ligger i Lademoparken, mellom Innherredsveien og Mellomveien. Kirken ble tegnet av Ole Stein, mens Ingvald Alstad var utførende arkitekt. Den ble innviet 15. november 1905. Lademoen menighet ble formelt utskilt fra Bakke først i 1908. Kirken hadde opprinnelig 1054 sitteplasser, men har i dag rundt 500.

Merkelapper som nyromansk og jugendstil har vært brukt på denne kirken, som ble bygget omtrent samtidig med flere natursteinkirker i Oslo — også de med asymmetrisk plassert tårn. I Lademoens tilfelle er steinvalget granitt, som altså er grovt tilhugget (råkopp). Det vil si: Det er fasaden som er laget av dette. Inni er det tegl. Kirken er formelt en korskirke, men tverrskipene har ulik lengde, og tilbygg som kontorer og sakristier bryter også opp symmetrien.

Kirken måtte fundamenteres bedre og var stengt i 1954-56. Taket ble reparert i 1966, og i 1986 ble det gjort store endringer i interiøret. Det har vært indre og ytre vedlikehold på 2000-tallet.

Det sentrale inventaret er for en stor del opprinnelig, selv om kirkebenkene er byttet ut med stoler (plassert som om det dreier seg om en langkirke, altså alle i samme retning). Gabriel Kielland står bak altertavlen og glassmalerier. Førstnevnte har motivet Jesus og Emmausvandrerne. Glassmaleriene har forskjellige kristne symboler. Begge deler er fra 1905, i likhet med prekestol, døpefont (hugget av Ludvig Olsen i Domkirkens verksted) og kirkeklokker (to fra O. Olsen & Søn). Det er forøvrig et aleter også ved sørveggen — med krusifiks.

Orgelet ble bygget av Adolf Fosnæs i 1905 og er kandidat til tittelen Norges eldste bevarte orgel med penumatisk traktur. Det skal ha versert oppgraderingsplaner siden 1940-tallet, men til slutt brøt orgelet sammen og stod urørt i en årrekke, mens ryggpositivet ble bygget inn i et kororgel av Brødrene Torkildsen i 1985. Orgelet ble imidlertid restaurert av Theodor Zuber og gjeninnviet den 6. mars 2005. Likevel skrev Adresseavisen — visstnok i 2008 — om orgeltrøbbel, men det er muligens bare etterslep. I alle fall har ikke orgelet satt spor etter seg på nettet etter dette.

Kirkegården ligger et lite stykke øst for kirken (utover Innherredsveien).
 
 
132
Leif og Elen Margrethe Sand
Leif og Elen Margrethe Sand
 
 
133
Leinstrand kirke, Klett, Trondheim, Norge
Leinstrand kirke, Klett, Trondheim, Norge
Leinstrand kirke er Trondheims sørligste kirke der den ligger oppi bakkene nord for Klett. Leinstrand var tidligere egen kommune. Det ser ut til å ha vært flere kirker i området før, men dagens kirke ble bygget i 1672-73 på grunnen til Nypen gård, og den gikk lenge under navnet Nypen (eller Nypan). Forhistorien er ganske tragisk: Gårdens eiere, Ole og Lisbet Nypen, ble dømt til døden i det som ser ut til å ha vært landets nest siste hekseprosess, i 1670. Datidens sogneprest vitnet mot de to, og saken vakte oppsikt i sin tid.

Byggmester var Ole Jonsen Hindrum, som også stod bak en rekke andre kirker, som Oppdal (1649), Meldal (1651), Rennebu (1669) og Horg (1670). Kirken er en laftet langkirke, og den ble innviet den 17. september 1673. Siden er den blitt påbygget og restaurert i 1783-84 (etter at kirken var blitt kjøpt av allmuen i 1779), gjentatte ganger på 1800-tallet, tidlig på 1900-tallet og i 1963-64. Den har rundt 200 plasser.

Skipet er rektangulært, og i øst er det et smalere, rett avsluttet kor og deretter et prestesakristi. Tårnfoten i vest, som er i bindingsverk og fra ombyggingen i 1963-64, er faktisk litt bredere enn skipet. I den midtre delen er det forhall (våpenhus), sør for dette er det dåpssakristi og på nordsiden er det trapper til galleriet samt toaletter. Over vestportalen står det proklamert på latin «Domus domini» (Herrens hus) — i tilfelle noen skulle være i tvil. Koret har også inngang i sør og sakristiet i nord. 
 
134
Lensvik kirke, Lensvik, Agdernes
Lensvik kirke, Lensvik, Agdernes
Lensvik kirke er en langkirke fra 1863 i Agdenes kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Byggverket er i tømmer og har 230 plasser.  
 
135
Leonhard Christian Borchgrevink (1698 - 1772)
Leonhard Christian Borchgrevink (1698 - 1772)
 
 
136
Lill Helen Mellingsæter
Lill Helen Mellingsæter
 
 
137
Linn-Malin Lund Egholm
Linn-Malin Lund Egholm
 
 
138
Lise Henriette Lund Egholm
Lise Henriette Lund Egholm
 
 
139
Live Broholm Stub
Live Broholm Stub
 
 
140
Lorentz Angell's sarkofag
Lorentz Angell's sarkofag
Lorentz var født 21.1.1692 og døde 19.3.1751. Han var eldre bror av Thomas. De var begge to født samme år, nemlig 1692. Lorentz’ kiste er i rokokkofasong. Den har en lengde på 216 cm, bredde ved hodeenden er 100 cm og bredde ved fotenden er 75cm. Høyden ved hodeenden ble målt til 75 cm og ved fotenden 60 cm. Kisten har åtte bærehanker av jern, tre på hver langside og en på hver kortside. Den er rikt utstyrt med beslag i messingblikk. På den flate delen av lokket er det i hvert hjørne et englehode. Ved hodeenden finner vi Angell-våpenet med åpen hjelm med fem bøyler. Nedenfor den er en navneplate med dødningehode over og timeglass under.

Videre ved fotenden er en plate med timeglass og dødningehode. På den skrå langsiden av lokket har vi fem messingplater. Regnet fra hodeenden er de forsynt med henholdsvis, Angell-våpen, englehode, speilmonogram, englehode og Angell-våpen. Det nederste englehode og Angell-våpen er festet litt skjødesløst tett sammen. De har sikkert vært plukket av en gang, og har så litt amatørmessig blitt festet igjen.

Den samme dekorasjon finner vi på venstre langside av lokket. Men her er noe som ikke hører hjemme på denne kisten. Nederst på denne siden har vi ikke Angell-våpen, men et våpen med blomster voksende fra marken og i øvre sinister (heraldisk venstre) hjørne en strålende sol. Om dette er resultat av Schirmers restaurering skal være usagt.

Den skrå del av hodeenden har to englehoder, men det ved fotenden er en plate med to engler som holder et våpenskjold med to brennende hjerter. Over skjoldet er en krone og under et dødningehode. Under arbeidet med denne kisten ble det oppdaget av i Olaus Schmidts artikkel i Tronhjemske Samlinger 1947, er bildet av Lorentz Angells kiste blitt betegnet som Thomas Angells kiste.

Kilde: Harald Nissen, Småskriftserien nr 18, "Angelslektens gravkrypt" - 2001
 
 
141
Lorentz Mortensen Angell (1626 - 1697)
Lorentz Mortensen Angell (1626 - 1697)
 
 
142
Ludvig Holberg (1684 - 1754)
Ludvig Holberg (1684 - 1754)
 
 
143
Ludvig Holbergs sarkofag
Ludvig Holbergs sarkofag
Holberg eide Tersløsegård ved Sorø og Brorup ved Slagelse. Disse gårdene og hele hans formue ble testamentert til Sorø Akademi i 1747 mot at Holberg ble baron og fikk gratis begravelse i Sorø klosterkirke.[13] Sarkofagen er utført av Johannes Wiedewelt i 1780. På gitteret ses Holbergs våpenskjold. 
 
144
Lynette Charmaine Fahey
Lynette Charmaine Fahey
 
 
145
Magdalene Johansdatter Brun (1705 - 1753)
Magdalene Johansdatter Brun (1705 - 1753)
 
 
146
Malm kirke, Verran
Malm kirke, Verran
Malm kirke ligger i Malm sokn i Nord-Innherad prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1886. Kirken har langplan og 350 sitteplasser. Kirken har vernestatus listeført.
Arkitekt: Rasmus Overrein. 
 
147
Malvik kirke, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge
Malvik kirke, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge
Malvik kirke ligger i Malvik sokn i Stjørdal prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1846. Kirken har korsplan og 550 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk listeført (1650-1850).  
 
148
Maren Munthe (1635 - 1715)
Maren Munthe (1635 - 1715)
 
 
149
Marentzius Angel Olsen Selven (1896 - 1964)
Marentzius Angel Olsen Selven (1896 - 1964)
 
 
150
Marentzius og Jørgine Selven 17 april 1916
Marentzius og Jørgine Selven 17 april 1916
Bryllupsbilde. 
 
151
Margrethe Angell (1672 - 1763)
Margrethe Angell (1672 - 1763)
 
 
152
Margrethe Joachimsdatter Breide (1563 - 1617)
Margrethe Joachimsdatter Breide (1563 - 1617)
 
 
153
Melhus kirke, Melhus
Melhus kirke, Melhus
Melhus kirke, like sør for Melhus sentrum, kalles også Gauldalskatedralen og har en lang historie som prestegjeldets hovedkirke. Den gamle kirken ble besluttet revet i 1889, og den nye ble innviet i 1892. Det er en korskirke i stein med ca. 600 sitteplasser. Kirken ble tegnet av Carl Julius Bergstrøm og har både romanske og gotiske innslag.

En rask gjennomgang av inventaret bygger på «Norsk kirkeleksikon»: Altertavlen og prekestolen ble begge laget av Johan Kontrafeier (skrives også Contrafeyer) i 1646 og overført fra den gamle kirken. Altertavlen har motiver fra nattverden og oppstandelsen. Døpefonten er i kleberstein og fra 1892. De to kirkeklokkene er fra 1892 og 1899. Mer kunne nevnes, men vi skal nøye oss med å konstatere at Jørgensen-orgelet fra 1947 er konstatert å være utslitt og brannfarlig. Orgelkomité er nedsatt og aksjoner i gang for innsamling til nytt orgel.

Ellers er kirken ikke minst kjent for sin malerisamling med portretter av mange prester, hvorav den mest berømte er Petter Dass. Hans portrett henger til venstre for altertavlen, skjønt enkelte hevder at det ikke er ham. Bildene ble overført fra gamlekirken. Det skjedde ikke med et epitafium fra 1600-tallet. Det ser ut til at det ble kjøpt opp og rammen brukt i altertavlen i Leksvik kirke, mens hovedbildet ble tatt ut og erstattet med et annet. Akkurat hvem som var avbildet på dette epitafiebildet, der en prestefamilie bevitner korsfestelsen, strides man om.

Kirken er omgitt av sin kirkegård. Noe sør for kirken ligger Prestegårdslåna, som ble bygget i 1720-44 og var prestebolig til 1960. Den var en stund rivningstruet, men ble så vernet. Siden ble den pusset opp, og i dag står en stiftelse for driften. 
 
154
Mentz Christophersen Darre (1598 - 1657)
Mentz Christophersen Darre (1598 - 1657)
 
 
155
Mo kirke, Mo i Rana, Nordland, Norge
Mo kirke, Mo i Rana, Nordland, Norge
Mo kirke er en korskirke i Mo i Rana i Rana kommune, på Helgeland i Nordland fylke. Arkitekturen er nygotikk. Kirken er av tre og har 400 sitteplasser. Byggverket ble påbegynt i 1723 etter initiativ av misjonæren Thomas von Westen og stod ferdig høsten 1723. Den første gudstjenesten i kirken ble avholdt på Helligtrekongersdag den 6. januar 1724.

Mo kirke er menighetskirken for Mo menighet. Kirken ble opprinnelig eid av Misjonsfondet, og ble kjøpt av Mo menighet i 1827. Fra 1843 til 2004 var den også moderkirken i Mo prestegjeld. Idag er den hovedkirken for Indre Helgeland Prosti i Sør-Hålogaland bispedømme. Prostiet har sitt sete i byen.

Kirken gjennomgikk restaureringer i 1801, 1832, 1860, 1956 og 2007. I 1832 ble løk-kuppelen bygd og i 1860 ble steingjerdet bygd rundt kirken. En kirkeklokke ble innkjøpt i 1761; i henholdsvis 1843 og 1850 ble den omstøpt, og i 1879 ble det innkjøpt en ny. Omkring 1893 kjøpte kirken sitt første orgel; det var i bruk fra 1895 til 1924, da det ble erstattet av et nytt. Under restaureringen i 1956 ble dåps-sakristiet innredet til et lite kapell med et eget alter og altertavlen fra 1766.

Den første altertavlen var et lån fra Hemnes kirke. Den var fra 1726 og viste apostelen Andreas. Den andre altertavlen fra 1766 viser nattverden, korsfestelsen og himmelfarten i tre etasjer, knyttet sammen med søyler og bjelker i renessansestil. Bladverket av akantusranker og drueklaser omkring er barokk. Jesus, disiplene og englene er derimot fremstilt svært enkle, og er folkekunst. En lokal kunstner har på denne måten knyttet sammen det sakrale og folkelig kultur ved å kombinere stilarter. Den nåværende altertavlen fra 1866, fremstiller himmelfarten. Til venstre vises Moses og tavlene med de ti bud; til høyre vises apostelen Johannes med ørnen. 
 
156
Moe kirke, Svorkmo, Orkdal
Moe kirke, Svorkmo, Orkdal
Bygginga av Moe kirke tok til i 1866. Tegningene til Moe kirke vart laga av byggmester O. F. Rømmesmo og altertavla vart tegna av arkitekt Christi. Den åttekanta Smedhaugen-kirka vart reve og tre av veggene vart benytta i koret i den nye Moe kirke. Skrondal forteller at alterutstyret og klokkene vart overført til den nye kirka. Klokka fra den gamle verkskirka på Schankebakken hadde som før fortalt fått en brist og vart no sendt til Trolla bruk for omstøyping. Regninga finnes enno. Den omstøypte klokka fekk inskripsjonen: "Høer mit Kald". Den lille klokka er støypt av klokkemaker Otte Møller. Denne klokka har inskripsjonen: "Sit soli summa Gloria. Me fecit Otte Møller". Her har det falt ut et "Deo", og da blir dette: "Gud alene tilkommer all ære Otte Møller gjorde meg."

På vigsledagen 28. desember i 1867 møtte det svært mye folk. Trondhjems Folkeblad skriver at det var samla 3-4 tusen mennesker den dagen, alle kunne ikke komme inn i kirka da den rommer ca.700menesker. Prestene som skulle vere med på vigslinga samla seg på Kjerkmo, like ved kirka. Der møtte biskop Grimelund, prestene Holterman fra Opdal, Schabe fra Rennebu, prost Ranbech fra Meldal, Anderas Lee Bull fra Orkdal, kapellan Staalesen fra Melhus og Bøtker fra Støren.

Kirka måtte repareres og i 1958/59 vart det sett igang en omfattende reparasjon av kirka som snart var hundre år. Mye måtte rettes på både inne og ute og arkitekt John Tverrdal og byggmester Tore Lillery fekk jobben med å restaurere kirka. 
 
157
Motorsykkel med skikjelke ved Buvika
Motorsykkel med skikjelke ved Buvika
Ragnvald Lund med sin motorsykkel med skikjelke i Byvika snøvinteren 1923-1924. 
 
158
Motorsykkelen med skikjelke i Buvika
Motorsykkelen med skikjelke i Buvika
Ragnvald Lund med sin motorsykkel med skikjelke som ble brukt til posttransport fra Trondheim. Her fotografert snøvinteren 1923-1924 i Buvika. Bak ser vi den gamle kaia i Buvika hvor bl.a. "M/S Orkla" i sin tid anløp. 
 
159
Motorsykkelen med skikjelke ved Leinstranda
Motorsykkelen med skikjelke ved Leinstranda
Bildet tatt snøvinteren 1923-1924 på Leinstrand. Vi ser Ragnvald Lund på sin motorsykkel med skikjelke hengende bak, på vei mot Trondheim med posten fra Orkladalen. 
 
160
Nidarosdomen, Trondheim
Nidarosdomen, Trondheim
 
 
161
Nidarosdomen, Trondheim
Nidarosdomen, Trondheim
 
 
162
Nidarosdomen, Trondheim
Nidarosdomen, Trondheim
Nidarosdomen i Trondheim, egentlig Nidaros domkirke, er Norges mest sentrale kirke fordi den er Olav den Helliges gravkirke. Den er i dag en luthersk domkirke og menighetskirke og betraktes både som Norges nasjonalhelligdom og som kroningskirke (selv om det ikke lenger foretas kongekroninger i Norge). I den norske Grunnloven av 1814 ble det slått fast at Kongeriket Norges regent skal krones i Trondheim. Nidarosdomen ble sist benyttet som kroningskirke i 1906, da Haakon VII ble kronet. Etter at Stortinget avskaffet kroningsseremonien, i 1908, har kirken vært brukt til signing av regenten. De norske kronregaliene har vært oppbevart i kirken, og er nå utstilt i Erkebispegården like ved.

Fram til reformasjonen i 1537 hadde kirken også det høystemte tilnavnet «Cor Norvegiae» (Norges hjerte), fordi St. Olavs skrin sto bak høyalteret. Et vanligere navn var Kristkirken i Nidaros; selv om den var sterkt knyttet til Hellig Olav, var den ikke viet til ham, men til den hellige Treenighet.

Etter reformasjonen fortsatte kirken som domkirke i Trondhjems stift for den lutherske superintendent, som erstattet biskopen, og fra 1578 ble kirken menighetskirke for et luthersk kirkesogn – Nidaros Domkirkes menighet – og er det fremdeles. Superintendent-embetet fikk tilbake biskops tittel i 1660 i det lutherske bispedømmet, men den lutherske biskop hadde ikke erkebiskops rang, og var heller ikke primas. Kongen i København var kirkens overhode, og Trondheim var ikke lenger Norges kirkelige hovedstad.

Nidarosdomen er en katedral i europeisk sammenheng, selv om den i størrelse ikke kan måle seg med de største og prektigste katedralene i Frankrike, Tyskland og England. Av de middelalderske bispekirkene i den norske kirkeprovins er det ellers bare Stavanger domkirke og Magnuskatedralen på Orknøyene som har overlevd. Katedralen i Bergen er nesten helt forsvunnet, og Hallvardskatedralen i Oslo og domkirken i Hamar er det bare ruiner igjen av. Nidarosdomen er også den eneste kirken i Norge som har en fullt utviklet gotisk basilikaform med strebebuer. Til forskjell fra alle andre lutherske kirkesogn i Norge er det bygningsmessige ansvar – fra 1869 – ivaretatt over statsbudsjettet, med etableringen av bygghytten Trondhjems Domkirkes Restaureringsarbeider (fra 1929 Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider) og er ikke et kommunalt ansvar.

Nidarosdomen er bygget over det antatt første midlertidige gravstedet for Olav Haraldsson, som ble drept i slaget ved Stiklestad i 1030. Han ble først lagt i en sandmæl ved Nidelven litt ovenfor Trondheimskaupangen, angivelig der koret i Nidarosdomen er i dag. Dette er imidlertid diskutert; en mulig alternativ plassering er på mælen ovenfor Olavskilden ved Hadrians plass ved Nidelven. Vannet fra kilden er i nyere tid ført ned til stedet der den i dag kan sees. Snorre Sturlason beretter inngående om de jærtegn som hadde funnet sted med kongens hellige levninger: En herlig duft strømmet fra hans legeme. Han var rød i kinnene som om han nettopp hadde sovnet. Han ble – etter noen måneder – flyttet, men fire år etter helligkåringen 3. august 1031 ble han flyttet tilbake til et kapell som etterhvert vokste og ble Nidarosdomen.

Omkring 1070 lot kong Olav Kyrre bygge en større Kristkirke. Den var av stein og stod ferdig om lag i 1090. Olavsskrinet med Hellig-Olavs legeme stod på høyalteret i Kristkirken.

Det var Olavs helgenstatus som gjorde at pilegrimer flokket til Nidaros. Helgenkongens grav ble en vekstfaktor for byen og gjorde den til det selvfølgelige sete for en biskop nordenfjells. I 1152/53 ble bispesetet i Nidaros opphøyd til erkebispesete og metropolitansete for den nyopprettede norske kirkeprovins. De to første erkebiskopene, Jon og Øystein, satte i gang et stort byggeprosjekt for å gjøre Kristkirken større. De nye delene ble bygd i anglo-normannisk-romansk stil.

I 1183 kom erkebiskop Øystein hjem fra England. Byggestilen ble lagt om til unggotikk. Kirken sto antakelig ferdig omkring år 1300.

Ved reformasjonen forsvant både den norske katolske kirke og dens erkebiskop.

Kirken har en lang og spennende bygningshistorie fra den ble påbegynt og helt opp til våre dager. Den har bygningsdeler som er mellom 850 og 30 år gamle. Den er blitt utsatt for en rekke store branner og restaureringer. Det største arbeidet må være gjenoppbyggingen av skipet, som hadde stått som en takløs ruin i nesten fire hundre år etter brannen i 1531.

Kirken er bygget etappevis over en lang periode. Slik den står nå, er den en restaurert og i store stykker rekonstruert utgave av den tredje kirken som ble reist på stedet.

Opprinnelig ble det reist en trekirke, nærmest et kapell, over helgenkongens opprinnelige hvilested (allerede på 1030-tallet). Etter få år ble den erstattet en lang steinkirke. Av den er det i dag lite eller intet igjen, men fundamenter kan lett identifiseres under gulvnivå.

Mot midten av 1100-tallet begynte byggingen av den kirken som står i dag. Den består av følgende deler:
Langkoret med tårn, 1220–1240
Tverrskipet, 1140–1180
Kapittelhuset, 1170–1180
Oktogonen, 1183–1210
Skipet med Vestfronten, 1248–1320

Kirken ble flere ganger herjet av brann under middelalderen, noe som førte til reparasjoner og av og til nybygg. Den brant i 1328, 1432, 1451 (antagelig), og i 1531.

Kirken brant også etter reformasjonen: I 1708 brant hele katedralen, unntatt steinmurene. Kirken brant på nytt i 1719 etter lynnedslag.

En stor restaurering av katedralen begynte i 1869. Oppdraget ble gitt til arkitekten H.E. Schirmer. I perioden 1869–1871 ledet han restaureringen av kapittelhuset. Det ble reist kritikk mot Schirmer fordi han tok seg for store kunstneriske friheter i restaureringsarbeidet og hans kontrakt ble ikke fornyet. I 1872 overtok arkitekt Christian Christie arbeidet. Han arbeidet svært omhyggelig med det arkeologiske materialet for å avdekke alle sider ved kirkens historie før han begynte arbeidet på koret, tårnet og tverrskipet.

Det ble seinere vedtatt å gjenreise skipet og vestfronten. Fra 1909 ble arbeidet ledet av arkitekt Olaf Nordhagen. På det meste arbeidet det 90 mann ved restaureringsarbeidene, derav 50 steinhoggere. Skipet sto ferdig i 1930, og etter å ha fått sitt forslag til utforming av vestfronten godkjent, tok arkitekt Helge Thiis over arbeidet samme år. Vestfronten med de to vesttårnene var ferdig i 1968, og siste statue på vestfronten ble satt opp i 1983. Først i 2001 ble restaureringsarbeidene offisielt "avsluttet". Men restaurering av restaureringen er i gang: utskifting av dårlig stein og forsterkning av svake punkter pågår fortsatt, etter en restaureringsplan – utarbeidet i 1998 ved Øivind Lunde og Per Storemyr – for perioden 1999–2019. 
 
163
Nordlandet kirke, Kristiansund N.
Nordlandet kirke, Kristiansund N.
Nordlandet kirke - korskirke bygd i 1914 i tre og stein med 700 plasser. Ytre Nordmøre prosti. Kristiansund kommune. Arkitekt: Berg, Hagbarth Schytte. 
 
164
Onkler og tanter på Selvensiden
Onkler og tanter på Selvensiden
Fotografert i Isaks 60-års dag i 1985. 
 
165
Orkanger kirke, Orkanger, Orkdal
Orkanger kirke, Orkanger, Orkdal
Orkanger kirke er en langkirke fra 1892 i Orkdal kommune i Sør-Trøndelag.

Byggverket er i tre og har 200 plasser. 
 
166
Orkdal kirke, Fannrem, Orkdal
Orkdal kirke, Fannrem, Orkdal
Orkdal kirke er en korskirke fra 1893 i Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Byggverket er i stein og har 800 plasser.

Adkomst til stedet som er et velkjent turistmåler via Fv470 og Fv471/E39. 
 
167
Peder Broch Angell (ca. 1698 - ca. 1755)
Peder Broch Angell (ca. 1698 - ca. 1755)
 
 
168
Peder Iverssøn Jernskjegg (1551 - 1616)
Peder Iverssøn Jernskjegg (1551 - 1616)
 
 
169
Peter Frederik Suhm (1728 - 1798)
Peter Frederik Suhm (1728 - 1798)
 
 
170
Petter Dass (1647 - 1707)
Petter Dass (1647 - 1707)
 
 
171
Petter Dass signatur
Petter Dass signatur
 
 
172
Postbil ved postkontoret i Trondheim
Postbil ved postkontoret i Trondheim
Ragnvald Lund's post- og passasjerbil U-325, en "Hudson" 7-seter fotografert på parkeringsplassen foran postkontoret i Trondheim. Personen foran bilen er ukjent. 
 
173
Postbil ved poståpneriet i Børsa
Postbil ved poståpneriet i Børsa
Ragnvald Lund's post- og personbil, U-325 "Hudson" 7-seter, ved poståpneriet i Børsa på midten av 1920-tallet. 
 
174
Postbil vinteren 1926-27
Postbil vinteren 1926-27
Postruten Trondheim-Orkanger-Svorkmo vinteren 1926-1927. Bildet sannsynligvis tatt i Buvika. Bilen tilhørte Ragnvald Lund fra Orkanger som hadde konsesjon på posttransport fra 1923 til 1929 da AS Trondhjem-Orkladal Billag overtok. Bilen U-325 var en "Hudson" 7-seter. 
 
175
Postbilen U-325 i Trondheim
Postbilen U-325 i Trondheim
To biler parkert på parkeringsplassen utenfor Trondheim postkontor ca. 1925. Begge gikk i ruten Trondheim-Orkanger-Svorkmo. U-325, en "Hudson" 7-seter tilhørte Ragnvald Lund på Orkanger. Om den andre, U513, ingen opplysninger. 
 
176
Postbilen ved Børsa februar 1926
Postbilen ved Børsa februar 1926
Bildet er tatt 9. februar 1926 ved Børsa. Vi ser Ragnvald Lund's postbil U-325, en "Hudson" 7-seter, som har stanset for at veien skulle ryddes for snø. Ragnvald Lund med spaden til høyre. Personen til venstre muligens en passasjer. 
 
177
Postbilen ved Børsa februar 1926
Postbilen ved Børsa februar 1926
Bildet er tatt 9. februar 1926 ved Børsa. Vi ser Ragnvald Lund's postbil U-325, en "Hudson" 7-seter, som har stanset for at veien skulle ryddes for snø. Ragnvald Lund med spaden til høyre. Personen til venstre muligens en passasjer. 
 
178
Postbilen ved postkontoret i Trondheim
Postbilen ved postkontoret i Trondheim
Ragnvald Lund's post- og passasjerbil, U-325, parkert utenfor postkontoret i Trondheim. Vi ser skilt foran på frontruta "Trondhjem-Orkanger". Passasjerene sitter antagelig å venter på at sjåføren skal komme. 
 
179
Postbilen ved poståpneriet i Viggja
Postbilen ved poståpneriet i Viggja
Ragnvald Lund's post- og personbil, U-325 "Hudson" 7-seter, ved poståpneriet i Viggja på midten av 1920-tallet. 
 
180
Postbud
Postbud
Ragnvald Lund på sin motorsykkel i Trondheim. 
 
181
Ragnvald Lund jr (1926 - 1981)
Ragnvald Lund jr (1926 - 1981)
 
 
182
Ragnvald Lund Jr. og Edel Selven Lund
Ragnvald Lund Jr. og Edel Selven Lund
Status: Lokalisert;  
 
183
Ragnvald Lund med motorsykkel
Ragnvald Lund med motorsykkel
Ragnvald Lund med sin motorsykkel med skikjelke i Børsa snøvinteren 1923-1924. I tillegg til post tok han også med passasjerer. 
 
184
Ragnvald Lund Sr. (1896 - 1984)
Ragnvald Lund Sr. (1896 - 1984)
 
 
185
Ragnvald Lund Sr. med familie
Ragnvald Lund Sr. med familie
 
 
186
Ragnvald Lunds motorsykel med skikjelke
Ragnvald Lunds motorsykel med skikjelke
Bildet er tatt vinteren 1924-1925 i Buvika. Vi ser her Ragnvald Lund komme kjørende på sin motorsykkel med skikjelke. Snøbrøytinga i den tiden var heller dårlig, da det hovedsakelig skjedde med hest. 
 
187
Ragnvald Lunds postbil ved Buvika
Ragnvald Lunds postbil ved Buvika
Her ser vi Ragnvald Lund's post- og passasjerbil U-325 fotografert ved Buvika. Det ser ut som om bilen har kjørt seg fast, da alle passasjerene har gått ut av bilen. Det ser ut som om personen bak bilen (Lund) måker snø. 
 
188
Ragnvald Lunds postbil ved postkontoret på Orkanger
Ragnvald Lunds postbil ved postkontoret på Orkanger
Orkanger postkontor i bokhandler Petter Harald Wettergreens hus på Orkanger. Wettergreen overtok som postmester i 1902 og bygget som er vist på bildet ble satt opp i 1911, som kombinert bokhandel og postkontor. Postkontoret disponerte den gang bare 12 kvm. 
 
189
Randi Westerlund
Randi Westerlund
 
 
190
Randsfjord kirke, Jevnaker, Oppland, Norge
Randsfjord kirke, Jevnaker, Oppland, Norge
Randsfjord kirke ligger bare fire kilometer fra Jevnaker kirke, men nærmere sentrum, og begrunnelsen for å bygge den var nettopp ønsket om en sentrumsnær kirke. Tomt til kirke ble gitt av godseier E.G. Borch på Moe gård, og materialene kom fra Jevnaker allmenning. Det fortelles at inflasjon m.m. gjorde at det opprinnelige budsjettet ble dramatisk overskredet, men den ble likevel bygget for private midler. Man fikk tilbud om tegninger utført av Jacob Wilhelm Nordan for en kirke som lignet ganske mye på Hønefoss kirke, men avviste denne med begrunnelse i at det ville bli to nesten like kirker svært nær hverandre. I stedet ble det brukt tegninger utført av Hans Horn. Byggingen begynte i 1914, faktisk før formell tillatelse var gitt i form av kongelig resolusjon. Kirken (eller kapellet, som det opprinnelig ble kalt) ble innviet den 25. juni 1916.

Randsfjord kirke er en hvitmalt langkirke i bindingsverk som ifølge Kirkesøk har 340 sitteplasser (medregnet 60 på orgelgalleriet, ifølge dette nettstedet). Kirken har takrytter ved inngangen i nordøst, og i sørvest er det et polygonalt avsluttet kor som er omgitt av små sakristier. 
 
191
Ranheim kirke, Ranheim, Sør-Trøndelag, Norge
Ranheim kirke, Ranheim, Sør-Trøndelag, Norge
Ranheim kirke ligger i Ranheim sokn i Strinda prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1933. Kirken har langplan og 306 sitteplasser. Kirken har vernestatus listeført. 
 
192
Raymond & Sheila Rollins
Raymond & Sheila Rollins
 
 
193
Rein kirke, Rissa
Rein kirke, Rissa
Rein kirke er en korskirke fra 1932 i Rissa kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Rein kirke ble innviet i 1932. Etter at Rein kirke ble revet og Rissa kirke ble bygd, ble savnet stort etter den gamle Reinskirka. Forfatter Johan Bojer tok initiativet og stilte midler til å sette opp ei ny kirke så lik den gamle som mulig. Han satte også av et fond slik at kirkebygget skulle holdes ved like. Kirka er også kalt "Bojerkjerka" i dagligtale.

Byggverket er i tre og har 350 plasser. 
 
194
Ribe domkirke, Ribe, Danmark
Ribe domkirke, Ribe, Danmark
Ribe Domkirke (Vor Frue Kirke) er Danmarks eldste domkirke, og ligger i den lille maleriske byen Ribe på vestkysten av Jylland. Kirken ble påbegynt i andre halvdel av 1100-tallet og ble ferdig ca 1250. Kirken er særdeles stilfullt utsmykket innvendig, og den inneholder graver/gravminner fra mange av Danmarks mektigste menn opp igjennom tidene.

Kirken har to tårn, ett kirketårn og ett borgertårn. Borgertårnet ble oppført en gang på 1300-tallet og fungerte som byens vakt- og stormklokketårn. I dag er det adgang opp i det 52 meter høye tårnet gjennom kirken. Gangen opp er verdt turen alene, og utsikten fra toppen er fantastisk. Danmark er jo som kjent flatt, så fra toppen av tårnet er det utsikt flere mil i alle retninger.

Domkirken er viet til Vår Frue, eller Jomfru Maria. Byggingen ble påbegynt ca. 1150 og var ferdig 100 år senere i ca. 1250. Den avløste en eldre stenkirke på samme sted.

Det er nylig funnet kristne graver fra midten av 800-tallet like syd for Domkirken, så Ansgars kirke fra etter 860 lå antageligvis også her.
Domkirken er hovedkirke i Ribe Stift, som strekker seg fra Tønder og nesten til Holstebro. 
 
195
Richard Lund
Richard Lund
 
 
196
Richard Misior
Richard Misior
 
 
197
Rissa kirke, Rissa
Rissa kirke, Rissa
Rissa kirke er en langkirke fra 1888 i Rissa kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Byggverket er i stein og har 650 plasser.

Kirken ble innviet 26. oktober 1888 og er den ene av de to hovedkirkene i kommunen. Kirka ble bygd etter at den gamle kirka på Rein ble revet. Deler av denne gamle kirka ble brukt under byggingen. 
 
198
Rolf Edvin Lund
Rolf Edvin Lund
 
 
199
ROL_RAN1.JPG
ROL_RAN1.JPG
 
 
200
Røros kirke
Røros kirke
Røros kirke, eller Bergstadens Ziir, ligger øverst i Kjerkgata i Røros kommune i Sør-Trøndelag fylke, og er hovedkirke i Røros prestegjeld.

Over inngangsdøra til kirka står det: «Til Guds Ære og Bergstadens Ziir». Ziir betyr pryd, og denne formuleringa har gitt navn til kirka. Kirka ble innviet 15. august 1784. Røros Kobberverk bekostet kirka, og verkets merke ble satt på alle sider av tårnveggen. Den kvitkalka steinkirka hever seg over alle bygg på Røros.

Røros kirke er i dag Norges femte største kirke (og den største med åttekantet grunnplan) med omkring 1600 sitteplasser. Den er også rangert av Riksantikvaren som en av de ti mest profilerte kirkene i Norge. Den var stengt fra september 2008 til desember 2010 på grunn av omfattende restaureringsarbeider. Den ble gjenåpnet med festgudstjeneste 12. desember 2011 – gudstjenesten begynte kl. 12:12 – og kirka framstår nå både vakrere og mer funksjonell enn noen gang. For tiden gjenstår arbeidet med å bygge nytt orgel, dette planlegges innviet desember 2012. I andre enden av kirkegården står Røros kapell, en rund stenbygning som brukes både som gravkapell og til konserter og gudstjenester. På Røros kirkegård finner man graven til forfatteren Johan Falkberget 
 

    «Forrige 1 2 3 Neste»