Vår Slekts Historie

Oppdag våre forfedre og andre slektninger

Alle media


Treff 201 til 248 av 248     » Kun miniatyrbilder

    «Forrige 1 2 3

 #   Miniatyrbilde   Beskrivelse   Linket til 
201
Røros kirke, Røros
Røros kirke, Røros
 
 
202
Salhus kirke, Åsane, Bergen
Salhus kirke, Åsane, Bergen
Frem til 1956 tilhørte Salhus som resten av Åsane Hamre prestegjeld i Nordhordland. Da ble Åsane eget prestegjeld. I 1982 ble Åsane prestegjeld delt i Åsane, Salhus og Eidsvåg prestegjeld. Salhus kirke ble bygget som kapellkirke allerede i 1923−24. Egen kirkegård ble anlagt i 1916.

Kirken ligger på vestsiden av en dalsenkning ned mot Storåkervika like sør for tettstedet Salhus, mens kirkegården ligger i selve dalbunnen. Området er skilt ut fra gården Langeland. Kirkebygningen som er tegnet av arkitekt Ole Landmark, ligger på en terrasse med forstøtningsmur av naturstein. Et bårerom er bygget inn under terrassen. Kirken har tilnærmet N-S orientering, med kor mot nord. 325 sitteplasser. 
 
203
Sankt Katharine kirke, Ribe, Danmark
Sankt Katharine kirke, Ribe, Danmark
Sct. Catharinæ kirke og Kloster i Ribe er opført af den Dominikanske Munkeorden. Bygningerne står stadigvæk, men klostervæsnet ophørte ved reformationen i 1536. Det er et af Danmarks mest komplette kloster byggerier.

Kirken er bygget omkr. 1430

Den dominikanske orden i Ribe dedikeret til Sct. Cathrarinae af Siena, blev grundlagt i 1228 af Dominkanske munke på jord, som blev doneret af Biskop Tuve af Ribe. Klosterkirken er bygget i Romansk stil.

I 1246 var den dominikanske orden i Ribe blevet så stor og indflydelsesrig, at regionale møder for den dominikanske orden blev afholdt i byen. I løbet af det 14. århundrede blev Klosteret ombygget og udbygget med en større kirke og en kvadratisk tilbygning, med værelser til munkene der tillod privatliv. De nye tilbygninger var i Gotisk stil, desuden udvidede man med en større kælder. Den dominikanske orden bestod af munke, som havde valgt et liv i kyskhed, afholdenhed og fattigdom, og blev etableret i byer hvor munkene kunne gå ud og tigge til det daglige brød fra de lokale beboere. Deres regler forbød dem, at eje noget individuelt, men over årene blev der doneret ejendomme og jord, der kunne være med til at forsørge klosteret.

I løbet af det 16. århundrede fortsatte byggeriet af kirken, og den blev udvidet. Desvære brændte kirken, men blev genopbygget på opfordring af paven. Kong Christian den 1, gav et større beløb til klosteret i 1480. 
 
204
Sara Hammonds sarkofag
Sara Hammonds sarkofag
Kisten for Albert Angell's hustru, Sara Hammond (Thomas Angells mor), er akkurat som mannens kiste, en barokk-kiste i kuffertfasong. Det er en trekiste trukket med skinn. Ved hodeenden er skinnet rustrødt, som vel må være den opprinnelige fargen. Som Alberts kiste, har kisten rette sider som skråner svakt innover ned mot gulvet. Lokket er også her svakt hvelvet og skråner litt ned mot forenden. Kistens lengde er 217,5 cm. Bredde ved lokket er 84 cm og bredde ved gulvet er 75,5 cm. Høyde ved hodeenden er 80 cm og høyde ved fotenden er 69 cm. Den har 8 bærehanker av jern plassert i rosetter av messing. Det er 3 hanker ved hver langside og en ved hver kortside.

På lokket er det messingbeslag i hvert hjørne med englehode. Øverst ved hodeenden er en messingplate med et tre. Over treet har denne platen innskriften: AMICUS POST MORTEM (Venn etter døden) og under den en ornamentert messingplate med innskrift. Over innskriften er to basunengler og under innskriften en puto med en timeglass og et dødningehode.

Under denne messingplaten er en messingplate med Hammond-våpen ved siden av en messingplate med speilmonogram. Hammond-våpenet er kløvd skjold med tre halve leoparder omkring en firblading. Over skjoldet hjelm med 5 bøyler og som hjelmtegn et ulvehode belagt med en firblading. Vi legger merke til at våpenet med leoparder og ulvehode er courtoisie-vendt (av høflighet) mot speilmonogrammet.

Under Hammondvåpenet og speilmonogrammet er en messingplate med innskriften CAMERA OMNIPOTENTIS REGIS (den allmektige Konges eller Guds kammer). Det kan henspeile på selve sarkofagen. Nedenfor ser vi Guds hånd som kommer ut av en sky og som holder et eller annet (et bånd?), over et vinget hjerte med adelskrone. Muligens er det som ”Guds hånd” holder er brukket av, og at det derfor er vanskelig å se hva det er. Det ser nok ut til at Sara Hammond har regnet både sin mann og seg selv til adelsstanden.

Kilde: Harald Nissen, Småskriftserien nr 18, "Angelslektens gravkrypt" - 2001
 
 
205
Sebastian Lund
Sebastian Lund
 
 
206
Selbu kirke, Selbu
Selbu kirke, Selbu
Selbu kirke er en langkirke fra opprinnelig 1150 i Selbu kommune, Sør-Trøndelag fylke. Adkomst til stedet er via Kv3 og Rv705.

Den eldste delen av kirken er fra 1100-tallet og romansk. Tårnet fra 1200-tallet var opprinnelig frittstående. Det har spissbue som etteraper gotisk stil, men som ikke har gotisk bærefunksjon. Kirken ble på 1800-tallet betydelig utbygd i to omganger. Det som sannsynligvis var den originale inngangsportalen fra 1100-tallet, er fremdeles synlig fra kapellet i tårnfoten. Én original vindusåpning er bevart over dagens våpenhus. Restaurert altertavle og prekestol er i 1700-talls bondebarokk. Kirkens interiør forøvrig er en tilbakeskuende nyskapelse fra restaureringsperioden 1935-1963, ledet av arkitekt John Tverdahl. Selbu kirke er kjent for å ha usedvanlig gode forhold for akustisk musikk. Trondheimssolistene er blant dem som har gjort mange opptak her. En parkliknende kirkegård omgir bygningen. 
 
207
Shanna Edel Lund
Shanna Edel Lund
 
 
208
Skånland kirke, Evenskjer, Troms, Norge
Skånland kirke, Evenskjer, Troms, Norge
Skånland skulle ifølge kgl.res. 14. mai 1926 utgjøre et eget sokn i Trondenes prestegjeld. Kgl.res. 29. juni 1956 bestemte at Skånland skulle skilles ut som eget prestegjeld. Den første soknepresten ble utnevnt i 1957, Eivind Stabell Horn.


Prest nevnes på Trondenes alt i 1321. Trondenes kirke var i middelalderen fylkeskirke i Trondenes fylke. Ifølge reformatsen 1589 var Trondenes kirke hovedkirke i Trondenes prestegjeld som da hadde sju residerende kapellanier. Disse var Kvæfjord, Sand, Astafjord, Øyfjord, Mefjord, Torsken og Hillesøy. Tilsammen hadde Trondenes prestegjeld fjorten kirker og ni prester. Ved anordning av 28. desember 1731 ble imidlertid en rekke områder skilt ut som selvstendige prestegjeld: Kvæfjord, Sand, Hillesøy, Ibestad (Astafjord) (med Tranøy, Dyrøy og Lenvik annekssokn), Torsken og Mefjord. Ved reskript av 29. oktober 1813 ble Sand prestegjeld slått sammen med Trondenes. Denne ordningen varte til 1. oktober 1875 da Sand igjen ble utskilt som eget soknekall (kgl.res. 19. juni 1875). Ved kgl.res. 6. desember 1886 ble navnet "Sands Præstegjeld" endret til "Bjarkø Præstegjeld". Ved kgl.res. 16. januar 1970 ble Bjarkøy og Sandøy sokneprestembete lagt under Trondenes. Ordningen ble gjort gjeldende fra 1. mai s.å. Kgl.res. 14. mai 1926 bestemte at Trondens skulle deles i tre sokn: Trondenes hovedsokn (med Harstad), Skånland og Sandtorg annekssokn. Sørvik forsamlingshus ble vigslet til kirke for Sandtorg etter kgl.res. 8. januar 1932. Harstad ladested ble utskilt som eget prestegjeld ifølge kgl.res. 11. september 1953. Den første soknepresten i Harstad ble utnevnt i 1954. Skånland og Sandtorg ble utskilt som egne prestegjeld ved kgl.res. 29. juni 1956. De første sokneprestene her ble utnevnt i 1957.
Tovik kapell (felles for gårder både i Trondenes og Ibestad prestegjeld) ble bygget etter kgl. res. 20 februar 1904. 
 
209
Snillfjord kirke, Krokstadøra, Snillfjord
Snillfjord kirke, Krokstadøra, Snillfjord
Snillfjord kirke er en langkirke fra 1898 i Snillfjord kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Byggverket er i tre og har 250 plasser. 
 
210
Solum kirke, Skien
Solum kirke, Skien
Soleimar kirkia, viet til Johannes døperen, omtales første gang i 1349 og dernest i 1370.[3] På 1720-tallet valgte kong Frederik IV å selge kirkene i Nedre Telemark prosti, og på det tidspunkt var stavkirken i Solum i dårlig forfatning.

Sokneprest Peder Alstrup i Bamble, kjøpte kirken sammen med alle de andre kirkene i Nedre Telemark. Siden gikk den videre til jernverkseier Herman Løvenskiold, som igjen solgte den videre til daværende amtmann i Bratsberg, Fredrik Georg Adeler på Gjemsø kloster (han var forøvrig en etterkommer av sjøhelten Cort Adeler). Adeler gikk i 1765 gang med å rive den gamle kirken, og engasjerte Joen Jacobsen fra Skien til å reise en ny. Innvielsen foregikk lørdag den 5. juli 1766 og ble foretatt av biskop dr. Fredrik Nannestad.

kirke er en langkirke fra 1766 i Skien kommune, Telemark fylke. Byggverket er i tømmer og har 180 plasser. 
 
211
Sorø kirke, Sorø, Sjælland, Danmark
Sorø kirke, Sorø, Sjælland, Danmark
Sorø klosterkirke er en kirke som ligger i Sorø på Sjælland i Danmark. Den ble bygget som gravkirke for Hvide-slekten. Biskop Absalon tilhørte selv slekten og i 1161 innkalte han cisterciensermunkene fra Esrum kloster for å bygge kirken.[2] Den ble reist i datidens nye materiale teglsten.
Sorø klosterkirke består av et langt hovedskip og sideskip, korsarmer og høykor. Kirken har 2 x 2 sidekapeller. Over korsskjæringen er det plassert en takrytter. Hovedskipet får lys fra en rekke høytsittende rundbuevinduer som avsluttes mot øst med et dobbeltvindu med halvsøyler og omløpende rundstav. Under taket løper en rundbuefrise med dvergsøyler, på nordre korsarms gavl er det bevart en stigende rundbuefrise som ved en restaurering på 1800-tallet ble kopiert på søndre korsarms gavl.

Klosterkirkens sydmur er omdannet noe etter at man rev ned klosterets buegang i begynnelsen av 1800-tallet. Nordre sideskips sokkel med dvergsøyler er en kopi fra 1800-tallet av et sokkelfragment funnet i kjelleren under nordre korsarm.

Vestgavlen er opprinnelig selv om utsmykkingen med halvsøyler og bueslag ble fjernet på 1800-tallet og erstattet med glatt murverk i sildebensmønster. Nordre sideskip har opprinnelig hatt en vestinngang som nå er blendet og står som en innvendig nisje. Den nåværende vestdøren ble åpnet på 1700-tallet og portalinnfatningen er fra 1800-tallet. 
 
212
St. Marie kirke, Flensburg, Schleswig-Holstein, Tyskland
St. Marie kirke, Flensburg, Schleswig-Holstein, Tyskland
Marienkirche eller Sankt-Marien-Kirche (danska: Mariekirke eller Vor Frue Kirke) i Flensburg uppfördes på 1200-talet i stadens centrum vid Nordermarkt (da: Nørretorvet). Den ersatte en romansk träkyrka på samma plats. Den nuvarande kyrkan omnämndes i de historiska källorna första gången 1284, samma år som Flensburg fick köpstadsrättigheter av den danska kungen. Hallkyrkan byggdes med tre skepp, utan kyrktorn och spira. Tornet tillkom först 1731. Den nuvarande gotiska spiran är från 1880.

Kyrkan rymmer en räcka kapell, som gör byggnaden mycket bred. Kapellen är upprättade av Flensburgs många gillen under medeltiden. Altartavlan utfördes av Flensburgmästaren Hinrich Ringerinck 1598. Marienkirche rymmer dessutom en rad epitafier. Glasmosaiken i den nuvarande kyrkan som fyller de gotiska fönstren, vilka är upp till 8 meter höga, skapades av Flensburgkonstnären Käte Lassen.

Alldeles söder om kyrkan ligger salubodarna från 1595. De uppfördes för stadens slaktare och bagare. Det är en byggnad med en loftgång och används idag som församlingshem för Marienkirche. På muren ut mot Nordermarkt blev fordom förbrytare fastsatta med ett halsjärn. De blev därmed utsatta för spott och spe av Flensburgs borgerskap. Ringen, vari halsjärnet var fastsatt, går ännu att beskåda.

Marienkirche är idag en av Flensburgs huvudkyrkor. Kyrkans kör är den väl kända Flensburger Bach-Chor. 
 
213
St. Peters kirke, Gent, Oost-Vlaanderen, Belgia
St. Peters kirke, Gent, Oost-Vlaanderen, Belgia
 
 
214
Stadsbygd kirke, Stadsbygd, Rissa
Stadsbygd kirke, Stadsbygd, Rissa
Stadsbygd kirke ble innviet i 1842 i Stadsbygd i Rissa kommune i Sør-Trøndelag. Kirka ble reist ved siden av den gamle kirke som brant ned i 1837. Kirka er 34 meter lang, og midtskipet 12,5 meter bredt, og den har 420 sitteplasser. 
 
215
Stiklestad kirke, Stiklestad, Verdal
Stiklestad kirke, Stiklestad, Verdal
Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Adkomst til stedet er via Rv759 og Rv757/Fv164. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson. På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av.

I følge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han i følge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret.

Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Den en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, i følge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006.

Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt dømme fra Verdal. Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige Olavssteinen, men at den likevel har en viktig symbolfunksjon.

Steinen ligger nå under alteret, slik at kirkens gjester kan se den hvis de ønsker. 
 
216
Stranda kirke, Vanvikan, Leksvik, Nord-Trøndelag, Norge
Stranda kirke, Vanvikan, Leksvik, Nord-Trøndelag, Norge
Stranda kirke, Leksvik ligger i Stranda sokn i Fosen prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1897. Kirken har langplan og 300 sitteplasser. Kirken har vernestatus listeført.
Sognekirke for Stranda sogn i Leksvik prestegjeld. Kirken ligger sentralt til i tettstedet Vanvikan i Leksvik kommune, Nord-Trøndelag. Det er en langkirke i tre, panelt og hvitmalt, tegnet av arkitekt Knut Guttormsen. Kirken ble innviet 4. mai 1897. Den erstattet da Hindrem kirke, som ble revet i desember 1898. En stavkirke (Hindrem stavkirke) er oppført på det gamle kirkestedet i Hindrem. 
 
217
Strinda kirke (også kjent som Moholt kirke)
Strinda kirke (også kjent som Moholt kirke)
Strinda kirke (også kjent som Moholt kirke) er en korskirke fra 1900 i Trondheim kommune.

Etter lang planleggingstid ble Strinda kirke bygget på Moholt Vestre. Flere tomter var blitt vurdert og drakampen stod til slutt mellom Ormhaugen og det 15 mål store arealet på Moholt vestres grunn. Det var stortingsmann Paul Fjermstad som til sist fikk avgjort saken. Han hadde da nettopp solgt Søndre Reitgjerdet til Strinden Teglverk, og var nettopp blitt eier av Moholt Vestre i stedet. Så kirka kom på hans grunn.

Vigslinga skjedde 18. oktober 1900. Arkitekter var Lars Solberg og Johan Christensen. Snekker O. A. Henriksen bygde kirka for 33.500 kroner. 
 
218
Støren kirke, Støren, Midtre Gauldal
Støren kirke, Støren, Midtre Gauldal
Det har vært kirke på Støren siden middelalderen, men tidligere lå kirken på den andre siden av Gaula. Nåværende kirkested ble tatt i bruk i 1730. Kirken her ble overtatt av allmuen (dvs. menigheten) i 1788, og få år etter napoleonskrigene sørget bygdefolket for å bygge ny kirke. Som arkitekt krediteres iblant Svend Aspaas, mens enkelte kilder er mer uklare. Byggmester var Claus Larssønn Forseth (skrivemåten varierer noe) fra Melhus. Kirken er laftet og ble innviet i 1817, selv om ikke alt inventar var ferdig da.

Kirken sies å være arkitektonisk påvirket av kirkene på Klæbu og Røros. Den er åttekantet, men litt uttrukket. Dessuten har den våpenhus og sakristi i hver sin ende, noe som bidrar til å gi den et slags langkirkepreg, selv om benkeplasseringen ikke er langskirkens. Alteret er mot vest, hvilket er oppsiktsvekkende for en såpass frittliggende kirke. Kirken har smale gallerier langs øst-, sør- og nordsiden, og antallet sitteplasser er rundt 400.

Kirken har innvendig fire søyler eller stolper som bidrar til å bære et system av bjelker og avstivere. Stolpene er marmorert. De kom visstnok til i 1867, men det er ukjent hvordan kirken var før dette.

På alterveggen er det et prekestolalter, laget av Ole Henriksen Schaarvold, Ole J. Hammeraas og I. Blegen som en videreutvikling av tilsvarende i Klæbu. Arkitektoniske elementer utgjør en vesentlig del av det dekorative, og alterbildet er relativt lite i den store sammenheng. Det viser en nattverdsscene malt av ukjente Jac Petersen i 1824, muligens etter et annet forbilde. Den prekestolen som faktisk brukes i dag, er en annen enn den som henger på veggen over alterbildet, og befinner seg til venstre for alterpartiet. Bak den henger et korsfestelsesbilde. Kirken har en egenartet døpefont med lokk. De er begge åttekantet og kjegleformet. Kirken har en kongestol med Karl Johans monogram.

Orgelet (1960) er fra J.H. Jørgensen og har 16 stemmer. De to kirkeklokkene er fra 1796 (fra Arent Hedemark) og 1850.

Det har vært gjort om på kirken et par ganger. I 1893 ble lukkede benker og alterring fjernet, interiør overmalt og vedovner satt inn. I 1967 ble kirkerommet restaurert under ledelse av Ola Seter og Torgeir Suul. Ved siste anledning fikk kirken tilbake sin opprinnelige rødfarge etter at den i mange år hadde vært hvit.

Kirken er omgitt av sin kirkegård, og det står et bårehus ved parkeringsplassen i øst. 
 
219
Theo Andre Lund Kruse
Theo Andre Lund Kruse
 
 
220
Theo Andre Lund Kruse
Theo Andre Lund Kruse
 
 
221
Theodorus Bergmann (1666 - 1719)
Theodorus Bergmann (1666 - 1719)
 
 
222
Thomas Angell
Thomas Angell
Minnesmerke ved Nidarosdomen. Plassert rett overfor inngangen til Thomas Angells Hus. 
 
223
Thomas Angell
Thomas Angell
Utsnitt av minnesmerket ved Nidarosdomen. Plassert rett overfor inngangen til Thomas Angells Hus. 
 
224
Thomas Angell (1692 - 1767)
Thomas Angell (1692 - 1767)
 
 
225
Thomas Angell (1692 - 1767)
Thomas Angell (1692 - 1767)
 
 
226
Thomas Angell's sarkofag
Thomas Angell's sarkofag
Kisten er av tre, trukket med skinn. Formen på kisten kan minne om formen på de likkister som brukes her til lands i dag. Men den er atskillig større. Det er den type kister som kom med rokokkoen. Kisten har flatt lokk, med sider som skråner utover. Selve kisten har sider som skråner innover. Den er 227 cm lang, 107 cm bred ved hodeenden og 78 cm bred ved hodeenden og 72,5 cm ved fotenden. Høyden kan være vanskelig å måle, men den er ca 78 cm ved hodeende og 72,5 cm ved fotende. Det er 8 bærehanker av jern, 3 på hver langside og en ved hver kortende.

Kisten er rikt dekorert med messingbeslag. På hver av de skrå langsidene av lokket er et monogram. Det på høyre side er speilvendt, så det vender mot hodeenden, meget elegant. På hvert av hjørnene av de skrå delene av lokket er det messingbeslag med amoriner (latinsk navn på de små kjærlighetsguder). Den skrå del av lokket ved hodeenden er videre forsynt med et våpenskjold med Angellvåpen, som er to adosserte angler eller fiskekroker med seks seksodderte stjerner, to mellom anglene og to på hver side. Addosert (på fransk adossè) betyr i heraldikken (vitenskapen om våpenmerker/våpenskjold) at to figurer har ryggene mot hverandre, for eksempel to løver. Dos=rygg på fransk. På den ene hjelmen med fem bøyler, er en seksoddet stjerne mellom to vinger. På den flate del ved hodeenden et våpenskjold med Angellvåpen, men uten hjelm. Nedenfor det er en plate med innskrift, men som er vanskelig å lese. Nederst på denne platen er det et englehode. Ved forenden er en messingplate som viser en kvinne ved siden av et skjold med en uleselig latinsk innskrift.

Hun holder i høyre hånd et brennende hjerte. Over hjertet er et englehode og nedenfor en putto. Putto, flertall putti, betyr liten (tykk) gutt på italiensk. Det er betegnelse for de små barn, med eller uten vinger, som forekommer i italiensk kunst fra ungrenessansen av. Putti med vinger kalles gjerne amoriner. Putto er egentlig en omforming av de gotiske barneengler, som igjen går tilbake til antikkens eroter. Eroter ble i sengresk og romersk kunst fremstilt som guder i barneskikkelse, med vinger og med pilen og buen som de alminneligste attributter. På de skrå delene av hjørnene av lokket er det messingbeslag med amoriner. Ved bærehankene har kisten messingbeslag, som er dekorert med putti.


Selv om våpnene på kisten er fint utført, kan det virke som om messingbeslagene er av litt grovt slag og kanskje ikke spesielt utført for denne kisten. Messingbeslagene på kistene til Thomas Angells foreldre, bror og svigerinne er nemlig av en helt annen kvalitet og er virkelig elegant gullsmedarbeide. Dette er påvist av gullsmed Helge Karlsgård. Og når man første blir gjort oppmerksom på det, er det ikke vanskelig å se forskjellen.


Thomas Angells kiste er plassert for seg selv i et eget rom, hvor det på veggen er malt et kors med utbøyde armer. På denne veggen henger også fire begravelsesskjold med Angellvåpen. Våpnene er her malt på blikk. De har vel vært båret ved begravelsen. De andre kistene i kjellerne passerer man før man kommer frem til dette indre rommet.

Kilde: Harald Nissen, Småskriftserien nr 18, ”Angelslektens gravkrypt” – 2001
 
 
227
Tikøb kirke, Tikøb, Danmark
Tikøb kirke, Tikøb, Danmark
 
 
228
Tikøb kirke, Tikøb, Danmark
Tikøb kirke, Tikøb, Danmark
Tikøb kirke ligger i landsbyen Tikøb 6 km NØ for Fredensborg med kor og skip i tidlig, kultivert teglstensarkitektur fra 1100-tallets slutt; det litt yngre våpenhuset er kraftig ombygget. Kor og skip har vært avskilt av en høy, muret skranke med to dører. Den sjeldent pragtfulle døpefonten av skånsk sandsten fra ca. 1200 er signeret av en vis Alexander; den har rester av middelalderlig utsmykning. 
 
229
Tilfredshet kapell, Trondheim
Tilfredshet kapell, Trondheim
Tilfredshet kapell er et gravkapell på Tilfredshet kirkegård ved området Elgeseter mot Nidelva sør for Trondheim sentrum. Kapellet ble tegnet av arkitekt Nils Ryjord og er preget av spesiell utsmykning som blant annet innebærer dragehoder, ikke ulikt stavkirker. Kapellet ble innviet i 1898 og har 170 sitteplasser. I tilknytning til kapellet er det oppført et krematorium, tegnet av arkitekt Gunnar Stabell og oppført i 1919.

På Tilfredshet kirkegård, noen titalls meter lenger sør for kapellet, finnes også et tilhørende klokketårn med mer eller mindre samme utsmykning som kapellet. Dette er for øvrig også tegnet av Nils Ryfjord, og ble oppført i 1901.

Tilfredshet kapell er underlagt Nidaros domprosti, og benyttes til gravferder for både Domkirkens sogn og Vår Frue sogn.
 
 
230
Tiller kirke, Trondheim
Tiller kirke, Trondheim
Langkirke bygd i 1901 i tømmer med 200 plasser. Kirken ble 9. septemper 2001 nærmest totalskadet i brann, og politiet bekreftet senere at brannen var påsatt, i følge NRK. Brannen oppsto ved inngangen til sakristiet.

Arkitekt: Johan Kunig. Heimdal prosti. Trondheim kommune.  
 
231
Tina Lund
Tina Lund
 
 
232
Tonje Sofie Lund
Tonje Sofie Lund
 
 
233
Tor Lund
Tor Lund
 
 
234
Tor Lund og Anne Strøm 11.10.1997
Tor Lund og Anne Strøm 11.10.1997
Bryllupsdag 
 
235
Tromsø domkirke, Tromsø, Troms, Norge
Tromsø domkirke, Tromsø, Troms, Norge
Tromsø domkirke ligger i Tromsø Domkirke sokn i Tromsø Domprosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1861. Kirken har korsplan og 618 sitteplasser. Kirken har vernestatus listeført.
Arkitekt: Christian Heinrich Grosch.



Tromsø domkirke fra 1861 er tegnet av Chr. H. Grosch og oppført på et sted hvor det har vært kirke og kirkegård siden middelalderen. Den forrige kirken på stedet var en tømret korskirke fra 1803. Tromsø domkirke er en nygotisk langkirke oppført i laftet tømmer med utvendig bordkledning. På kirkens langsider er det mindre tilbygg som rommer forgang og trapperom til sidegalleriene. Kirken har et ruvende, høyt tårn som reiser seg over et bredere våpenhus. Sakristiet ligger i et tilbygg på siden av koret.

De konstruktive elementene i kirken er fremtredende, slik som man vanligvis ser det hos Grosch, men kirken har mer av nygotisk dekor enn de øvrige trekirkene som er bygd etter hans tegninger. Rosetter og kløverbladformer går igjen som dekorative elementer både utvendig og innvendig.

Interiøret ble oppmalt med originalfargene i 1994. Veggfargen illuderer den opprinnelige oljebeisen, mens de konstruktive elementene er malt i kontrastfarger, som var vanlig på trebygninger i sveitserstil og nygotikk. Altertavlens maleri av Christen Brun fra 1884 viser Oppstandelsen, og er en kopi av Adolph Tidemands maleri i Bragernes kirke i Drammen. Maleriet har nygotisk omramming, i form av en portal med gavl og spir. Orgelet er et av landets mest verdifulle fra 1800-tallet, bygget av Claus Jensen i 1863. Korets glassmaleri, som er laget av Per Vigeland i 1961, viser Korsfestelsen og Kobberslangen i ørkenen. 
 
236
Trygve Lund (1891 - 1958)
Trygve Lund (1891 - 1958)
 
 
237
Ulrich Fredrik Suhm (1761 - 1778)
Ulrich Fredrik Suhm (1761 - 1778)
 
 
238
Userguide for Family Workgroup Sheet
Userguide for Family Workgroup Sheet
 
 
239
Vikøy kyrkje, Norheimsund, Kvam, Hordaland. Norge
Vikøy kyrkje, Norheimsund, Kvam, Hordaland. Norge
Vikøy kyrkje er ei langkyrkje frå 1838 i Kvam herad i Hordaland fylke. Kyrkja er i bygd i tømmer og har 300 sitjeplassar.

Vikøy kyrkje er soknekyrkje i Vikøy sokn i Hardanger og Voss prosti. I tillegg til Vikøy-kyrkja høyrer Norheimsund kyrkje frå 1992 til soknet.

Eldste omtalen av kyrkja i Vikøy er frå 1316. Den gamle Vikøy stavkyrkje stod fram til rundt 1839, då ho blei erstatta av ei langkyrkje i seinempirestil teikna av Linstow, som òg hadde teikna Slottet i Oslo. Kyrkja er i dag måla kvit. 
 
240
Våpenskjold for van Munthe-familien
Våpenskjold for van Munthe-familien
 
 
241
Våpenskjold Joachim Irgens
Våpenskjold Joachim Irgens
 
 
242
Vår Frue kirke, Trondheim
Vår Frue kirke, Trondheim
Vår Frue kirke i Trondheim er ved siden av Nidarosdomen byens eneste gjenværende middelalderkirke — av opprinnelig rundt femten. Kirken antas å ha blitt oppført på siste halvdel av 1100-tallet, men dateringen virker usikker, og den feiret offisielt 800-årsjubileum i 2007. Før jubileet hadde byen et spleiselag for å sette kirken i stand til festen. Den er et kjært innslag i bybildet i Trondheim, og den skiller seg fra mange kirker ved at den er en åpen kirke, takket være et prosjekt i samarbeid med Kirkens bymisjon og mange frivillige.

Vi snakker om en langkirke i stein med vesttårn. Den het opprinnelig Mariakirken, men har siden 1400-tallet vært omtalt som Vår Frue kirke. Den har naturlig nok sett sin andel av branner, restaureringer og ombygginger. For eksempel ble kirken (i likhet med 90 % av byens bebyggelse) ødelagt i den store bybrannen i 1651, da bare murene stod tilbake. Likevel ble noe av inventaret reddet ut av påpasselige personer, og etterpå strømmet det inn gaver som gjorde at man kunne bygge opp igjen og innrede kirken. Dessverre brant kirken igjen i 1681 og 1708.

Opprinnelig var kirken noe kortere: fra koret og omtrent til der orgelgalleriet begynner, men den ble utvidet vestover, noe årstallet 1686 inne i tårnhallen vitner om. Byggingen av dagens tårn startet i 1739 (et tall som står under kongemonogrammet på utsiden) og pågikk til 1742. Da hadde det flatt tak, men dette ble endret i 1779, et årstall vi finner på vindfløyen. Nidarosdomen skal ha hatt et lignende spir på samme tid. Kirken har våpenhus i nord og sør, omtrent midt på skipet. De store nygotiske vinduene med teglsteinsinnramming stammer fra en restaurering i 1880-årene, og kalkpussen ble fjernet i 1950-årene.

Mye av det gamle barokk- og rokokkointeriøret ble fjernet ved restaureringen i 1880-årene, ledet av Christian Christie, som også arbeidet med restaureringen av Nidarosdomen. Dette omfattet blant annet mange forseggjorte veggstoler, galleri og prekestol, og det hele fikk et nygotisk preg. Senere er det gjort endringer i 1906, i 1950-årene og altså til jubileet. Prekestolen fra 1771 (med bekroning fra Domkirkens prekestol fra 1738) kom på plass igjen ved restaureringen i 1950-årene, etter at den en stund hadde vært brukt som lysthus i en privathage.

Altertavlen her skal være Norges største. Den ble snekret av Heinrich Kühnemann til høyalteret i Nidarosdomen i 1744 og kom til Vår Frue i 1837, da stilen var gått noe av moten. Midtfeltet, som viser den korsfestede Kristus med Maria og Johannes, ble malt av Johan Nicolai Scavenius, mens treskurden ble skåret av svenske
Jonas Granberg. Rundt tavlen er det en rekke figurer: Moses og Aron og fire dyder (Fides, Pietas, Spes og Caritas).

Et praktfullt innslag i kirken er barokkorgelet — eller fasaden til det. Opprinnelig ble det etter diverse viderverdigheter installert et barokkorgel fra Johann Daniel Busch i 1771, finansiert (delvis?) med testamentariske gaver fra byens rike og berømte kjøpann Thomas Angell. I 1922 ble orgelet byttet ut med et nytt orgel fra firmaet W. Sauer, men fasaden er beholdt som dekor. Orgelbyggeren Christian Scheffler restaurerte orgelet til det store jubileet, og det sies nå å være som nytt. Ellers er døpefonten (i Sunniva-kapellet på kirkens sørside) fra 1898, og dåpsfatet er fra 1694. Kirken har fem kirkeklokker, og i tårnet er det et elektronisk klokkespill. Under orgelgalleriet har kirken et brosteinsalter (det ligger et brosteinskors foran det) av Bodvar Schjelderup. Mye mer kunne nevnes om inventar og annet.

Vår Frue kirke hadde en gang kirkegård. Forskjellige reguleringer gjorde at størrelsen varierte, men den ble etterhvert for liten for en sognekirke som omfattet over halvparten av byens befolkning. Fra 1820-tallet av fikk man bruke Domkirkegården. Siste begravelse ved Vår Frue skjedde på 1830-tallet, og i 1884 ble kirkegården nedlagt. Det går an å søke etter gravlagte hos DIS Norge. I dag benyttes Tilfredshet kirkegård.

Trondheims to middelaldermenigheter er slått sammen. Søndagsgudstjenestene er i Nidarosdomen, mens denne åpne kirken er hverdagskirke. 
 
243
Wenche Marie Bøe
Wenche Marie Bøe
 
 
244
Wilhelm Christie (1825 - 1900)
Wilhelm Christie (1825 - 1900)
 
 
245
Willhelminne Christie (1857 - 1898)
Willhelminne Christie (1857 - 1898)
 
 
246
William C. & Elsie Woodham
William C. & Elsie Woodham
 
 
247
Ørland kirke, Brekstad, Ørland
Ørland kirke, Brekstad, Ørland
Ørland kirke ligger i Ørland sokn i Fosen prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1100. Kirken har langplan og 330 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.

Ørland kirke er en middelaldersk langkirke i stein, bygd før 1342, og gjenreist to ganger etter lynnedslag i 1766 og 1884. Kirken har forholdsvis kort og bredt skip med lavere og smalere kor, lite våpenhus i vest, trappetilbygg på skipets langside mot nord og sakristi på nordsiden av koret. Både kor og skip har saltak, og over vestgavlen er det en takrytter med høyt, åttekantet klokkehus.

Kirkerommet er enskipet og har gallerier i to høyder både mot vest og på halve nordveggen. Himlingen over kirkeskipet er flat, mens koret har svakt tilspisset tønnehvelv. I koråpningen, som er like bred og høy som koret, er det lave, korte korskranker på begge sider. På høyre side henger skranken sammen med den åttekantete prekestolen fra 1856. Mellom tak og hanebjelke i koråpningen står et malt krusifiks fra 1769.

Altertavlen fra 1921, med Kristi begråtelse som motiv, er malt av Gabriel Kielland. Fra 1975 ble denne altertavlen flyttet til korets nordvegg, og et enkelt, sort latinsk kors med gullister fikk plass på veggen over alteret. Nå er alterbildet fra 1921 tilbake over alteret. Også glassmaleriet i korets runde østvindu er tegnet av Gabriel Kielland, som er kjent for sitt arbeid med glassmaleriene i Nidarosdomen. 
 
248
Østre Aker kirke
Østre Aker kirke
Østre Aker kirke på Ulven i Oslo er sognekirken for Østre Aker. Dagens kirkehus er den opprinnelige bygningen fra 1860, bygd året før sognet ble oppretta i 1861. Kirken har veiadressen Ulvenveien 110 i bydelen Alna.

Bygningen er en treskipet langkirke muret i nygotisk stil, kledd i teglstein. Kirken ligger blant mange store trær i et pittoresk landskap, med en stor, grønn gravlund i området rundt kirken. I enden av gården foran hovedinngangen åpner det seg en stor minnelund for graver uten navn.

Aker sogn hadde bare en kirke, og da denne ble kjøpt av Christiania i 1852 ble det planlagt ny kirke i Aker. I 1856 ble Vestre Aker kirke bygget, men denne lå for langt mot vest for sognebarna i øst. Ulven gård solgte jord til Aker kommune til bygging av ny kirke og plassering av kirkegård. Uten arkitekt ble kirken bygget etter tegninger fra Vestre Aker kirke. Bygget ble reist i gotisk stil, med 800 sitteplasser, og kostet 27 950 Speciedaler.

Østre Aker kirke ble innviet 5. september 1860 med blant andre Kong Oscar I til stede.
 
 

    «Forrige 1 2 3