Vår Slekts Historie

Oppdag våre forfedre og andre slektninger

Joachim Irgens

Joachim Irgens[1]

Mann 1611 - 1675  (64 år)

Personlig informasjon    |    Media    |    Notater    |    Kilder    |    Hendelseskart    |    Alle

  • Navn Joachim Irgens 
    Født 19 Mai 1611  Itzenhoe, Schleswig-Holstein, Tyskland Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Kjønn Mann 
    Død 29 Aug 1675  København, Sjælland, Danmark Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Person ID I1984  Min slekt
    Sist endret 22 Jan 2013 

    Far Henrich Jürgens,   f. 1580, Itzenhoe, Schleswig-Holstein, Tyskland Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. Ja, ukjent dato 
    Mor Catharina Früchtnichts,   f. 1584, Itzenhoe, Schleswig-Holstein, Tyskland Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. Ja, ukjent dato 
    Gift 1623  Itzenhoe, Schleswig-Holstein, Tyskland Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Famile ID F795  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie Cornelia de Bickers,   f. 3 Jun 1629,   d. 14 Mai 1708  (Alder 78 år) 
    Gift 10 Des 1656  Amsterdam, Noord-Holland, Nederland Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Sist endret 22 Jan 2013 
    Famile ID F608  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Hendelseskart
    Link til Google MapsGift - 10 Des 1656 - Amsterdam, Noord-Holland, Nederland Link til Google Earth
     = Link til Google Earth 
    Tegnforklaring  : Adresse       : Lokasjon       : By       : Fylke/Grevskap       : Stat/Provins       : Land       : Ikke satt

  • Bilder
    Våpenskjold Joachim Irgens
    Våpenskjold Joachim Irgens

  • Notater 
    • Joachim kom til Trondheim i 1646 i kongens følge. I 1651-1659 var han direktør ved Røros kobberverk. Han intrigerte bort Lossius som var direktør og de andre to eiere. Joachim (Jochum) kom til Norge sammen med sin bror Johannes som i sin til ble direktør ved verket.

      I 1674 ble han adlet under navnet Irgens von Westerwich. Joachim er omtalt som handelsmann og godseier i Itzehoe og skal etter enkeltes sigende være blitt dr. med., renteskriver og myntmester, men dette er visstnok ikke riktig.

      Det finnes mangesteds beretninger om ham (således bl. a. st. i P.Hjorts og H.Dahles Røros verks historier, i Brickas biografiske lexikon, i Samlinger t. det Norske Folks Sprog og Historie IV, 36 og i "Museum 1894 II, pag. 73-111, hvor jeg har funnet en artikkel om ham av kapt. Meidell), og vesentlig etter disse hitsettes følgende opplysninger, som dog ikke ganske stemmer med gravskriften over ham.

      Han og Heinrich Müller, en annen kjøpmannssønn fra Itzehoe, hvis livshistorie i flere henseender ligner Joachim Irgens' - ble sannsyligvis etter den tids skikk for å anspore hovedeleven til større flid, undervist sammen med stamherre, grev Christian Rantzau på Breitenburg (en kvartmil syd for Itzehoe) og fulgte kanskje med denne til Sorø, hvor undervisningen i 1627 måtte flyttes på grunn av krigsfaren.

      At han skal være blitt dr.med. beror nok på en forveksling med brorsønnen Joachim Irgens som var stadsfysicus i Trondhjem; imidlertid kan det vel hende, at han har lært å forbinde og plastre hos sin bror.

      Noen omstendigheter tyder på, at han først har stått i den danske adelsmann Frederik Urnes tjeneste, og sikkert er det at han i 1634 ble kammertjener "cubicularius", hos Christian IV, og at han ved kongens død i 1648 fikk avskjed som hoffbetjent, men da ble belønnet med å bli forvalter på krongodset Vestervik-kloster i Jylland.

      Han hadde tidlig kunnet samle seg noe formue, og allerede 1636 var han (of førnevnte H.Müller) parthaver i Hannibal Sehesteds norske bergverk "Bl.a.Hannibal Sehested, som også synes å ha vært økonomisk interessert i transaksjonen. Det er flere steder nevnt, at Irgens ikke kom i besittelse av Røros verk på en ganske ærlig måte, men oppfatningen her er kanskje blitt fremholdt for ensidig og urettferdig av hans uvenner, som han og hans slekt etter sigende fikk flere av, fordi han hadde fått privilegium på verket. Schønnings fremstilling synes således bl.a. å tyde på, at der fra Irgens' side herved ikke er vist noen åpenbar uærlighet"), således i Telemark og i Lesje verk, som Irgens 1660 fikk privilegium på.

      I 1646 reiste han med kongen til Trondhjem, omtales da som "en mand, der fandt særdeles smag i bergverker", og kanskje med ved mektige velynderes hjelp eller etter tilskyndelse av og i forståelse med mektigere menn fikk han ved kgl. resol. i Rendsborg 19.okt 1646 overdratt Rørosverkets privilegium til "Os elskelige Joachim Irgens, Vores Kammer-Tiener, med hvis Participanter han til sig at tage akter". Omtrent samtidig deltok han i forpaktningen av Færøenes handel.

      Kobberverket gav gode inntekter, han ble rikt gift, og han ble etterhånden en meget formuende mann. Allerede i 1657 skyldte kronen ham 60 000 rdl., og denne sum vokste ytterligere under svenskekrigen, hvorunder han skaffet den danske regjering varer og penger til en værdi av omtrent 1 tønne gull. Som betaling fikk han 8.mars 1661 skjøte på Vestervik kloster for 111 688 riksdaler species (godset hadde en skyld av 120 tdr. hartkorn), og samme år fikk han enerett til kjøp av alt kronens kobber i Norge for 50 daler pr. skpd. (ett skippund= 160 kg) og 6 daler i toll. 2. aug 1664 fikk han også skjøte på Gjorslev med alt kronens gods i Ringsteds og Stevns herreder på Sjælland, og senere - 12.jan 1666 - på kronens store gods i Nordland, som ennå der ofte benevnes som Irgensgodset. Han stod nu i sin største makt og var en av kongerikets største godseiere.

      Han bodde for det meste i Kjøbenhavn, hvor han eide en av av de prektigste bygninger i Christianhavns Strandgate - nuværende nr 44 (Jochum Irgens hadde kjøpt grunden av kronen i 1664 og bygget huset, som han eide til sin død. Hans jødiske kreditorer fikk det så ved høiesteretts dom, men 1679 kjøpte "handelsmand" Johan Irgens det. Han solgte igjen eiendommen etter ett års tid, og i den senere tid har huset lenge vært militærkaserne) og et staselig landsted i byens omegn.

      I Amsterdam hvortil han ofte reiste i forretningsanliggender hadde han sitt "hotell", og her var den danske kronprins , senere kong Christian den V, hans gjest i 1662. I Holland eide han også godset Irgensthal i s'Graveland. - Kaptein Tuxen (Museum 1892) skriver bl.a. om ham, at "han stundom benyttedes af regjeringen i diplomatiske sendelser". - Kongen hadde allerede i 1640-årene forandret hans navn Jürgens til Irgens, og 4. oktober 1674 ble han adlet under navn av Irgens von Westervich. Hans adelsvåpen beskrives således: "Et firdelt Skjold, hvis 1ste og 4de Felt er rødt, deri en Guld-Bergefisk mellom to Guldkroner, 2det felt Guld med rød Bjelke, 3die Feldt delt, øverst blaat, nederste Vand, af hvilken opvoxer i øverste Feldt 3 hvide Søblomster. Paa Hjelmen 2 opreiste mot hinanden vendte Guldhalvmaaner".

      Imidlertid begyndte han efterhaanden å komme i økonomiske vanskeligheter. Han førte et ødselt liv, og han ofret store summer på sine eiendommer. Han nedrev således Vestervigs solide slotts- og klosterbygninger og oppførte her på det avsides beliggende og værhårde sted et pragtfullt slott i italiensk stil, "et uttalt storhetsvanvidd".

      Kobberverket gav mindre inntekter, og etter krigen reducertes inntektene av hans gods til intet, og den engelsk-hollandske krig 1665 bragte ham store tap. 1673 forliste et skip med en av ham tilhørende kobberlast til en verdi av 25 000 rdl., i 1775 oppbragte den franske admiral Jean Bart et skip med en lignende last fra ham, og i Jan de Witts brev omtales en Irgens tilhørende kobberladning, som Marselis og Heinrich Müller med vold hadde bemægtiget seg.

      Han kom ofte i pengevanskeligheter, så han ikke kunne betale sin andel av Rørosverkets driftsomkostninger, og dette gikk ut over arbeiderne, som ikke fikk sin lønn utbetalt. Da disse også av andre grunner var misfornøyd med hans optreden, ble det gjentagne ganger innsendt klager over ham, og arbeiderne tok seg undertiden også selv til rette, hvorav engang resulterte en resolusjon av bergamtet, som var så uheldig for verket og Irgens, at han etter sigende ved å tilby "den almægtige Christopher Gabel 3 000 daler" måtte få resolutionen omstyrtet. Det kom også flere ganger til oppløp og tumulter; i 1670 var han selv tilstede på Røros under et av disse opprør og opptrådte da med stort personlig mot, men det var kun ved sin hustrus hjelp at han kom uskadet fra det.

      15.mai 1672 måtte han pantsette Gjorslev og parter i Rørosverket til handelshuset Schardinell (Giardinelli?) i Amsterdam, som senere 10. des. 1677 av enken fikk skjøte på Gjorslev. Artikkelen i Brickas lexicon slutter med disse ord: "Således forsvandt hurtig den Herlighed, som Irgens uden mange Hensyn til de Midler, han anvendte, havde skabt ved sit Snille".

      Sources
      Slegten Irgens; s 7,8. Ludv.Kr.Langberg [2]

  • Kilder 
    1. [S21] FamilySearch, (The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints.), accessed 17. Jan 2013), Joachim Irgens (ST28-XDZ) family group record (Troverdighet: 3).

    2. [S26] Slekten Irgens, Ludvig Kr. Langberg, (Oslo: Grøndahl & Søn, 1927.), s: 1-8. (Troverdighet: 3).