Vår Slekts Historie

Oppdag våre forfedre og andre slektninger

Leonhard Christian Borchgrevink

Leonhard Christian Borchgrevink

Mann 1698 - 1772  (74 år)

Personlig informasjon    |    Media    |    Notater    |    Alle

  • Navn Leonhard Christian Borchgrevink 
    Født 1 Jul 1698  Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Kjønn Mann 
    Død 19 Sep 1772  Røros, Sør-Trøndelag, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Person ID I2110  Min slekt
    Sist endret 13 Mar 2015 

    Far Henrik Christian Borchgrevink,   f. Omkr 1643, Hornslet, Danmark Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. Omkr 1701, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder ~ 58 år) 
    Mor Catharina Mortensdatter Krag,   f. 1 Mar 1674,   d. 17 Feb 1758, Røros, Sør-Trøndelag, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 83 år) 
    Gift 5 Sep 1695  Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Famile ID F932  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie Magdalena Johannesdatter Brun,   f. 6 Aug 1705, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 1753, Røros, Sør-Trøndelag, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 47 år) 
    Gift 18 Sep 1727  Røros, Sør-Trøndelag, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Barn 
     1. Anne Margrethe Borchgrevink,   f. 28 Aug 1728, Røros, Sør-Trøndelag, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 10 Mar 1798, Toten, Vestre Toten, Hedmark, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 69 år)
    Sist endret 6 Feb 2013 
    Famile ID F801  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Bilder
    Leonhard Christian Borchgrevink (1698 - 1772)
    Leonhard Christian Borchgrevink (1698 - 1772)

  • Notater 
    • Bergverksutdannet. Ansatt i 1719 som verksbetjent ved Røros Kobberverk, overstiger 1727-1738, og fra 1732 også probermester. Han fungerte som markscheider fra 1728 og ble i 1736 ansatt som sådan. Utnevnt til direktør ved Kobberverket 1. januar 1738.

      Hans far døde i 1701 og hans mor giftet seg for 2. gang med bergskriver på Røros, Jens Finne d.e.. Leonhard Christian må ha kommet som meget ung til Bergstaden og fattet interesse for bergverksdrift. Han skaffet seg grundig utdannelse og erfaring, derunder ved studier i Sverige. Ca. 20 år gammel ble han ansatt som verksbetjent ved Kobberverket og kom til å bli i verkets tjeneste i over 50 år. Med sine solide kunnskaper ble han en uhyre verdifull ressursperson for Kobberverket. I 1727 ble Borchgrevink utnevnt til overstiger. Det sies om Borchgrevink at han var . Spesielt nevnes at det ble innført mindering efter akkord i steden for at det tidligere ble betalt efter tommemål.

      I 1732 overtok Borchgrevink som probermester ved smeltehyttene ved siden av at han fortsatt var overstiger. Da han ble ansatt som direktør, fortsatte han ennå ett år som overstiger. Som direktør fikk Borchgrevink enda flere krevende oppgaver. I hans instruks fra 1737 er bl.a. følgende nevnt: Befare grubene, påse at partisipantene leverer sine innskudd, kalle sammen betjentene for å diskutere driften, kontrollere proviantens kvalitet og at takstene ble overholdt, ha oppsyn med skogene, verkets kirurg, kirkens inntekter, skolevesen m.m. I det hele tatt skulle direktøren være orientert om alt som rørte seg i grubesamfunnet. I tillegg hadde direktøren dømmende myndighet, for Bergstaden med dens såkalte circumferense utgjorde en egen jurisdiksjon - Røros var altså en stat i staten.

      Allerede like ved sin ansettelse ved Kobberverket fikk den unge betjent et viktig oppdrag. Tidene var urolige, og da det kom beskjed om at svenske soldater nærmet seg Røros i desember 1718, marsjerte Røros' eget forsvar, Bergkorpset, nordover for å møte svenskene efterat Bergkorpset først hadde ødelagt Korthaugen Skanse på Røros og brent de militære magasinene og proviantlageret. Imidlertid var en avdeling svenske soldater under ledelse av generalmajor Barre kommet til Bergstaden sørfra og hadde inntatt byen uten motstand.

      Første nyttårsdag 1719 ble Borchgrevink i hemmelighet sendt nordover for å underrette major Emahusen, sjefen for de nordenfjeldske skiløpere, om situasjonen på Røros. De møttes på Holtålens prestegård. Borchgrevink reiste straks efter samtalen tilbake til Røros, der han umiddelbart ble sendt til Holtålen med en ny rapport. Denne hadde han lært seg utenat forat budskapet ikke skulle bli oppsnappet av fienden. Den videre utvikling tør være kjent nok, med Carl XIIs fall, svenskenes tilbaketrekning og general Armfeldts og de svenske soldatene skjebne i Tydalsfjellene.

      I 1760-årene begynte alder og sykdom å gjøre seg gjeldende. Imidlertid hadde Røros Kobberverk også en annen ressursperson i sin tjeneste, bergskriver Peder Hiort. Direksjonen bestemte nå at Peder Hiort skulle ta seg av saker som krevde en rask avgjørelse, og at vanlige saker som angikk gruber og hytter skulle tas opp en gang i måneden av direksjonen i samråd med Peder Hiort. At det kanskje ikke var så lett å gå inn på direktørens enemerker, kan en vel ane av det faktum at direktør Borchgrevink ble underrettet om ordningen først efterat avtalen var inngått med Peder Hiort. I 1770 var Borchgrevink blitt så svak at han måtte holde seg innendørs. Peder Hiort fikk nå titel som "Adjungeret Directeur", og ved Borchgrevinks død i 1772 overtok han direktørembedet.