Norsk
Ludvig Hansøn Munthe
1593 - 1649 (55 år)-
Navn Ludvig Hansøn Munthe Fødsel 2 Aug 1593 Tikøb, Helsingør, Frederiksborg, Danmark 
Dåp 12 Aug 1593 Tikøb, Helsingør, Frederiksborg, Danmark Kjønn Mann Begravelse 1649 , Bergen, Hordaland, Norge Død 12 Mar 1649 , Bergen, Hordaland, Norge Person ID I2379 Min slekt Sist endret 31 Des 1969
Far Hans Ludvigssøn Munthe, f. 1560, Lübeck, Schleswig-Holstein, Tyskland d. 5 Sep 1601, Tikøb, Helsingør, Frederiksborg, Danmark (Alder 41 år) Mor Catharina de Fine, f. 1564, , Roskilde, , Danmark d. 5 Sep 1601, Tikøb, Helsingør, Frederiksborg, Danmark (Alder 37 år) Ekteskap 1587 Tikøb kirke, Tikøb, Helsingør, Frederiksborg, Danmark Famile ID F792 Gruppeskjema | Familiediagram
Familie Ingeborg Sørensdatter Friis, f. Omkr 1606, , Ribe, Jylland, Danmark d. 16 Feb 1654, , Bergen, Hordaland, Norge (Alder 48 år) Ekteskap 17 Sep 1624 Lund, Malmøhus, Skåne, Sverige Barn 1. Hans Munthe, f. 1625, Borrby, Simrishamn, Skåne, Sverige d. 1706, , Bergen, Hordaland, Norge (Alder 81 år)2. Abela Ludvigsdatter Munthe, f. 19 Jul 1626 d. 20 Sep 1629 (Alder 3 år) 3. Fredrik Munthe, f. 1627, Borrby, Simrishamn, Skåne, Sverige d. 25 Okt 1676, Gadstrup,Sjælland, Danmark (Alder 49 år)4. Abel Sophie Ludvigsdatter Munthe, f. Omkr 1628, Borrby, Simrishamn, Skåne, Sverige d. 20 Feb 1676, , Bergen, Hordaland, Norge (Alder 48 år)5. Catharina Munthe, f. 1628, Borrby, Simrishamn, Skåne, Sverige gravl. 25 Feb 1674, , Aker, Oslo, Norge (Alder ~ 46 år)6. Elisabeth Munthe, f. 1630, Borrby, Simrishamn, Skåne, Sverige d. 1665 (Alder 35 år)7. Birgitte Munthe, f. 26 Jun 1634, Borrby, Simrishamn, Skåne, Sverige d. 23 Apr 1708, Flåhammer, Luster, Sogn og Fjordane, Norge (Alder 73 år)8. Maren Munthe, f. 11 Des 1635, , København, Sjælland, Danmark d. 1715, , Bergen, Hordaland, Norge (Alder 80 år)9. Anna Munthe, f. 1639, , Bergen, Hordaland, Norge d. 28 Apr 1688 (Alder 49 år)10. Helvig Munthe, f. 1642, , Bergen, Hordaland, Norge d. Ja, ukjent dato11. Ludvig Munthe, f. 9 Jan 1644, , Bergen, Hordaland, Norge d. 1688, , Bergen, Hordaland, Norge (Alder 43 år)12. Søren Munthe, f. 1646, , Bergen, Hordaland, Norge d. 9 Jun 1687 (Alder 41 år)13. Ingeborg Munthe, f. 1649 d. 1692 (Alder 43 år) Famile ID F791 Gruppeskjema | Familiediagram Sist endret 20 Jan 2013
-
Notater - Foreldre: Sogneprest Hans Ludvigsen Munthe (1560– 1601) og Catharina de Fine (1566– 1601).
Gift 17.9.1624 med Ingeborg Friis (1608– 1654), datter av hospitalsforstander, senere slottsskriver Søren Christensen Friis (1570– 1613) og Marine Svane (1578– 1640).
Morfar til Anders Iverssøn Borch (1664– 1709); mormors far til Baron Ludvig Holberg (1684– 1754); farmors morfar til General Georg Frederik von Krogh (1732– 1818); farfars farmors far til Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1774– 1835) og Adolph Fredrik Munthe (1817– 84); farfars farfars morfar til Gerhard Munthe (1795– 1876); farfars farfars farmors far til Ludvig Munthe (1841– 96), Hartvig Andreas Munthe (1845– 1905), Gerhard Munthe (1849– 1929), Margrethe Munthe (1860– 1931) og Carl Oscar Munthe (1861– 1952); farfars farfars farfars morfar til General Johan Munthe (1864– 1935) og Wilhelm Munthe (1883– 1965).
Ludvig Hanssøn Munthe var en sentral leder i ortodoksiens kirkeliv. Han hadde gode kontakter i adels- og hoffmiljøet, var bredt skolert og fremmet skolevesen, fromhetsliv og luthersk rettroenhet. Gjennom sine døtre Birgitte og Anna ble han stamfar til de ulike grenene av slekten Munthe i Norge.
Munthe tilhørte en fremstående presteslekt. Begge foreldrene døde under pesten 1601, og den 8 år gamle Ludvig fikk sin skolegang hos farbroren i Lund. 1613 ble han immatrikulert ved universitetet i København, der han ble baccalaureus 1616 og magister 1619. 1616 ble han lærer ved katedralskolen i Lund, men sa opp etter kort tid for å bli "informator" (huslærer) for flere av sønnene til adelsmannen Otto Lindenov. Dette medførte to lange utenlandsreiser. I nærmere seks år oppholdt han seg ved tyske universiteter og fikk god kjennskap til samtidens teologiske og religiøse retninger.
Munthes dyktighet og adelskontakter førte ham videre. 1624 ble han sogneprest til Nordre Borreby i Skåne og 1634 dansk hoffpredikant for kong Christian 4. Munthe representerte en type luthersk ortodoksi og botsfromhet som kongen politisk og personlig favoriserte.
1636 ble Munthe utnevnt til biskop i Bergen, og han kom til byen året etter. Som biskop arbeidet han særlig med å utvikle den lærde skolen og den religiøse folkedannelsen gjennom liturgi og fromhetsliv. Etter bybrannen 1640 fikk han gjenreist latinskolen og utvidet undervisningsvirksomheten. Han innførte to daglige bønnetimer i domkirken som skolens lærere og elever forestod. Fra 1639 skulle skolens hørere dessuten preke på høytidsaftenene. 1644 påbød han froprekener i alle Bergens kirker på årets høytidsdager. Også andre grupper i byen fikk mer forkynnelse: 1639 innførte Munthe regelmessige prekener ved St. Jørgens hospital for spedalske og ved det nyopprettede fattighus for sjøfarende, og 1640 utgav han en botsbønn som var ment å brukes ved den daglige, private andakt i hjem og kirke over hele stiftet.
Det er uklart hvor lenge de enkelte reformene bestod, men de hadde uansett som mål å rette oppmerksomheten mot nye religiøse idealer. 1638 påbød Munthe f.eks. fem ukentlige pasjonsprekener i fastetiden i Bergen. Disse skulle være en motvekt mot de fastelavnsopptog som byens håndverkere holdt; Munthe mente dette var "hedenske og papistiske skikker". I stedet for opptog, prosesjoner og livsglede skulle byens befolkning få høre om betydningen av Jesu lidelse. 1641 tok han tak i et annet fenomen som han mente måtte forklares for allmuen, nemlig noen "selsomme og underlige fødsler" i stiftet. I stedet for å utlegge de menneskelige misfostrene på tradisjonelt vis som endetidsvarsler eller som uttrykk for foreldrenes synder, forklarte han dem som en påminnelse fra Gud om at alle mennesker er syndige – de var altså botstegn.
Ettertiden har særlig festet seg ved en katekismeforklaring Munthe utgav 1644. Han tenkte seg boken brukt over hele stiftet til hjelp for "de Vnge, grofue, oc Uforstandige". Også her kritiserer han folkelige skikker, bl.a. bruk av helgenbilder og valfart til Røldal. Boken er ikke spesielt original, men avdekker hans idealer: Bibelsitater beviser at den lutherske lære er sann, og geistligheten formidler denne læren med autoritet, men individet må gripe sannheten i bot og tro. Dette har nok vært viktige punkter i Munthes egen forkynnelse, og budskapet må ha hatt bred appell, for mange bedømte hans prekener meget positivt.
Munthes virksomhet ble med årene hemmet av en stadig dårligere helse. Han døde 1649 og etterlot seg enke og 12 barn. Ingen av de fire sønnene hadde etterslekt. Av de 8 døtrene ble Abel Munthe (1628– 76) gift med sognepresten i Fana, Peder Nilssøn Lem, og hun ble mormor til Ludvig Holberg. Birgitte Munthe (1634– 1708) ble gift med fogd i Indre Sogn Christopher Giertssøn Morgenstierne; deres barn tok alle morens slektsnavn, og hun ble stammor til den gren av slekten Munthe som kalles "Munthe fra Sogn" og til slekten von Munthe af Morgenstierne. Anna Munthe (1639– 88) ble gift med fogd i Romsdal Iver Anderssøn; av deres barn tok alle, unntatt sønnen Anders Iverssøn Borch, morens slektsnavn, og hun ble stammor til den gren som kalles "Munthe fra Romsdalen".
- Foreldre: Sogneprest Hans Ludvigsen Munthe (1560– 1601) og Catharina de Fine (1566– 1601).