Norsk
Bilder
Treff 201 til 250 av 260 » Se galleri » Lysbildefremvisning
| # | Miniatyrbilde | Beskrivelse | Info | Linket til |
|---|---|---|---|---|
| 201 |  | Ragnvald Lund sr med familie.jpg | ||
| 202 |  | Ragnvald Lund Sr. (1896 - 1984) | ||
| 203 |  | Ragnvald Lunds motorsykel med skikjelke Bildet er tatt vinteren 1924-1925 i Buvika. Vi ser her Ragnvald Lund komme kj?rende p? sin motorsykkel med skikjelke. Sn?br?ytinga i den tiden var heller d?rlig, da det hovedsakelig skjedde med hest. | ||
| 204 |  | Ragnvald Lunds postbil ved Buvika Her ser vi Ragnvald Lund's post- og passasjerbil U-325 fotografert ved Buvika. Det ser ut som om bilen har kjørt seg fast, da alle passasjerene har gått ut av bilen. Det ser ut som om personen bak bilen (Lund) måker snø. | ||
| 205 |  | Ragnvald Lunds postbil ved postkontoret på Orkanger Orkanger postkontor i bokhandler Petter Harald Wettergreens hus på Orkanger. Wettergreen overtok som postmester i 1902 og bygget som er vist på bildet ble satt opp i 1911, som kombinert bokhandel og postkontor. Postkontoret disponerte den gang bare 12 kvm. | ||
| 206 |  | Randi Westerlund | ||
| 207 |  | Randsfjord kirke, Jevnaker, Oppland, Norge Randsfjord kirke ligger bare fire kilometer fra Jevnaker kirke, men nærmere sentrum, og begrunnelsen for å bygge den var nettopp ønsket om en sentrumsnær kirke. Tomt til kirke ble gitt av godseier E.G. Borch på Moe gård, og materialene kom fra Jevnaker allmenning. Det fortelles at inflasjon m.m. gjorde at det opprinnelige budsjettet ble dramatisk overskredet, men den ble likevel bygget for private midler. Man fikk tilbud om tegninger utført av Jacob Wilhelm Nordan for en kirke som lignet ganske mye på Hønefoss kirke, men avviste denne med begrunnelse i at det ville bli to nesten like kirker svært nær hverandre. I stedet ble det brukt tegninger utført av Hans Horn. Byggingen begynte i 1914, faktisk før formell tillatelse var gitt i form av kongelig resolusjon. Kirken (eller kapellet, som det opprinnelig ble kalt) ble innviet den 25. juni 1916. Randsfjord kirke er en hvitmalt langkirke i bindingsverk som ifølge Kirkesøk har 340 sitteplasser (medregnet 60 på orgelgalleriet, ifølge dette nettstedet). Kirken har takrytter ved inngangen i nordøst, og i sørvest er det et polygonalt avsluttet kor som er omgitt av små sakristier. | ||
| 208 |  | Ranheim kirke, Ranheim, Sør-Trøndelag, Norge Ranheim kirke ligger i Ranheim sokn i Strinda prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1933. Kirken har langplan og 306 sitteplasser. Kirken har vernestatus listeført. | ||
| 209 |  | Rein kirke, Rissa Rein kirke er en korskirke fra 1932 i Rissa kommune, Sør-Trøndelag fylke. Rein kirke ble innviet i 1932. Etter at Rein kirke ble revet og Rissa kirke ble bygd, ble savnet stort etter den gamle Reinskirka. Forfatter Johan Bojer tok initiativet og stilte midler til å sette opp ei ny kirke så lik den gamle som mulig. Han satte også av et fond slik at kirkebygget skulle holdes ved like. Kirka er også kalt "Bojerkjerka" i dagligtale. Byggverket er i tre og har 350 plasser. | ||
| 210 |  | Ribe domkirke, Ribe, Danmark Ribe Domkirke (Vor Frue Kirke) er Danmarks eldste domkirke, og ligger i den lille maleriske byen Ribe på vestkysten av Jylland. Kirken ble påbegynt i andre halvdel av 1100-tallet og ble ferdig ca 1250. Kirken er særdeles stilfullt utsmykket innvendig, og den inneholder graver/gravminner fra mange av Danmarks mektigste menn opp igjennom tidene. Kirken har to tårn, ett kirketårn og ett borgertårn. Borgertårnet ble oppført en gang på 1300-tallet og fungerte som byens vakt- og stormklokketårn. I dag er det adgang opp i det 52 meter høye tårnet gjennom kirken. Gangen opp er verdt turen alene, og utsikten fra toppen er fantastisk. Danmark er jo som kjent flatt, så fra toppen av tårnet er det utsikt flere mil i alle retninger. Domkirken er viet til Vår Frue, eller Jomfru Maria. Byggingen ble påbegynt ca. 1150 og var ferdig 100 år senere i ca. 1250. Den avløste en eldre stenkirke på samme sted. Det er nylig funnet kristne graver fra midten av 800-tallet like syd for Domkirken, så Ansgars kirke fra etter 860 lå antageligvis også her. Domkirken er hovedkirke i Ribe Stift, som strekker seg fra Tønder og nesten til Holstebro. | ||
| 211 |  | Richard Lund | ||
| 212 |  | Richard Misior.jpg | ||
| 213 |  | Rissa kirke, Rissa Rissa kirke er en langkirke fra 1888 i Rissa kommune, Sør-Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 650 plasser. Kirken ble innviet 26. oktober 1888 og er den ene av de to hovedkirkene i kommunen. Kirka ble bygd etter at den gamle kirka på Rein ble revet. Deler av denne gamle kirka ble brukt under byggingen. | ||
| 214 |  | Rolf Edvin Lund | ||
| 215 |  | Røros kirke Røros kirke, eller Bergstadens Ziir, ligger øverst i Kjerkgata i Røros kommune i Sør-Trøndelag fylke, og er hovedkirke i Røros prestegjeld. Over inngangsdøra til kirka står det: "Til Guds Ære og Bergstadens Ziir". Ziir betyr pryd, og denne formuleringa har gitt navn til kirka. Kirka ble innviet 15. august 1784. Røros Kobberverk bekostet kirka, og verkets merke ble satt på alle sider av tårnveggen. Den kvitkalka steinkirka hever seg over alle bygg på Røros. Røros kirke er i dag Norges femte største kirke (og den største med åttekantet grunnplan) med omkring 1600 sitteplasser. Den er også rangert av Riksantikvaren som en av de ti mest profilerte kirkene i Norge. Den var stengt fra september 2008 til desember 2010 på grunn av omfattende restaureringsarbeider. Den ble gjenåpnet med festgudstjeneste 12. desember 2011 - gudstjenesten begynte kl. 12:12 - og kirka framstår nå både vakrere og mer funksjonell enn noen gang. For tiden gjenstår arbeidet med å bygge nytt orgel, dette planlegges innviet desember 2012. I andre enden av kirkegården står Røros kapell, en rund stenbygning som brukes både som gravkapell og til konserter og gudstjenester. På Røros kirkegård finner man graven til forfatteren Johan Falkberget | ||
| 216 |  | Salhus kirke, Ã…sane, Bergen Frem til 1956 tilhørte Salhus som resten av Ã…sane Hamre prestegjeld i Nordhordland. Da ble Ã…sane eget prestegjeld. I 1982 ble Ã…sane prestegjeld delt i Ã…sane, Salhus og EidsvÃ¥g prestegjeld. Salhus kirke ble bygget som kapellkirke allerede i 1923−24. Egen kirkegÃ¥rd ble anlagt i 1916. Kirken ligger pÃ¥ vestsiden av en dalsenkning ned mot StorÃ¥kervika like sør for tettstedet Salhus, mens kirkegÃ¥rden ligger i selve dalbunnen. OmrÃ¥det er skilt ut fra gÃ¥rden Langeland. Kirkebygningen som er tegnet av arkitekt Ole Landmark, ligger pÃ¥ en terrasse med forstetningsmur av naturstein. Et bÃ¥rerom er bygget inn under terrassen. Kirken har tilnærmet N-S orientering, med kor mot nord. 325 sitteplasser. | ||
| 217 |  | Sankt Katharine kirke, Ribe, Danmark Sct. Catharine kirke og Kloster i Ribe er opført af den Dominikanske Munkeorden. Bygningerne står stadigvæk, men klostervæsnet ophørte ved reformationen i 1536. Det er et af Danmarks mest komplette kloster byggerier. Kirken er bygget omkr. 1430 Den dominikanske orden i Ribe dedikeret til Sct. Cathrarinae af Siena, blev grundlagt i 1228 af Dominkanske munke på jord, som blev doneret af Biskop Tuve af Ribe. Klosterkirken er bygget i Romansk stil. I 1246 var den dominikanske orden i Ribe blevet så stor og indflydelsesrig, at regionale møder for den dominikanske orden blev afholdt i byen. I løbet af det 14. århundrede blev Klosteret ombygget og udbygget med en større kirke og en kvadratisk tilbygning, med værelser til munkene der tillod privatliv. De nye tilbygninger var i Gotisk stil, desuden udvidede man med en større kælder. Den dominikanske orden bestod af munke, som havde valgt et liv i kyskhed, afholdenhed og fattigdom, og blev etableret i byer hvor munkene kunne gå ud og tigge til det daglige brød fra de lokale beboere. Deres regler forbød dem, at eje noget individuelt, men over årene blev der doneret ejendomme og jord, der kunne være med til at forsørge klosteret. I løbet af det 16. århundrede fortsatte byggeriet af kirken, og den blev udvidet. Desvære brændte kirken, men blev genopbygget på opfordring af paven. Kong Christian den 1, gav et større beløb til klosteret i 1480. | ||
| 218 |  | Sara Hammonds sarkofag Kisten for Albert Angell's hustru, Sara Hammond (Thomas Angells mor), er akkurat som mannens kiste, en barokk-kiste i kuffertfasong. Det er en trekiste trukket med skinn. Ved hodeenden er skinnet rustrødt, som vel må være den opprinnelige fargen. Som Alberts kiste, har kisten rette sider som skråner svakt innover ned mot gulvet. Lokket er også her svakt hvelvet og skråner litt ned mot forenden. Kistens lengde er 217,5 cm. Bredde ved lokket er 84 cm og bredde ved gulvet er 75,5 cm. Høyde ved hodeenden er 80 cm og høyde ved fotenden er 69 cm. Den har 8 bærehanker av jern plassert i rosetter av messing. Det er 3 hanker ved hver langside og en ved hver kortside. På lokket er det messingbeslag i hvert hjørne med englehode. Øverst ved hodeenden er en messingplate med et tre. Over treet har denne platen innskriften: AMICUS POST MORTEM (Venn etter døden) og under den en ornamentert messingplate med innskrift. Over innskriften er to basunengler og under innskriften en puto med en timeglass og et dødningehode. Under denne messingplaten er en messingplate med Hammond-våpen ved siden av en messingplate med speilmonogram. Hammond-våpenet er kløvd skjold med tre halve leoparder omkring en firblading. Over skjoldet hjelm med 5 bøyler og som hjelmtegn et ulvehode belagt med en firblading. Vi legger merke til at våpenet med leoparder og ulvehode er courtoisie-vendt (av høflighet) mot speilmonogrammet. Under Hammondvåpenet og speilmonogrammet er en messingplate med innskriften CAMERA OMNIPOTENTIS REGIS (den allmektige Konges eller Guds kammer). Det kan henspeile på selve sarkofagen. Nedenfor ser vi Guds hånd som kommer ut av en sky og som holder et eller annet (et bånd?), over et vinget hjerte med adelskrone. Muligens er det som Guds hånd? holder er brukket av, og at det derfor er vanskelig å se hva det er. Det ser nok ut til at Sara Hammond har regnet både sin mann og seg selv til adelsstanden. Kilde: Harald Nissen, Småskriftserien nr 18, "Angelslektens gravkrypt" - 2001 | ||
| 219 |  | Sebastian Lund | ||
| 220 |  | Selbu kirke, Selbu Selbu kirke er en langkirke fra opprinnelig 1150 i Selbu kommune, Sør-Trøndelag fylke. Adkomst til stedet er via Kv3 og Rv705. Den eldste delen av kirken er fra 1100-tallet og romansk. Tårnet fra 1200-tallet var opprinnelig frittstående. Det har spissbue som etteraper gotisk stil, men som ikke har gotisk bærefunksjon. Kirken ble på 1800-tallet betydelig utbygd i to omganger. Det som sannsynligvis var den originale inngangsportalen fra 1100-tallet, er fremdeles synlig fra kapellet i tårnfoten. En original vindusåpning er bevart over dagens våpenhus. Restaurert altertavle og prekestol er i 1700-talls bondebarokk. Kirkens interiør forøvrig er en tilbakeskuende nyskapelse fra restaureringsperioden 1935-1963, ledet av arkitekt John Tverdahl. Selbu kirke er kjent for å ha usedvanlig gode forhold for akustisk musikk. Trondheimssolistene er blant dem som har gjort mange opptak her. En parkliknende kirkegård omgir bygningen. | ||
| 221 |  | Shanna Edel Lund | ||
| 222 |  | Signaturen til Petter Dass fra manntallet av 1701. | ||
| 223 |  | Skånland kirke, Evenskjer, Troms, Norge Skånland skulle ifølge kgl.res. 14. mai 1926 utgjøre et eget sokn i Trondenes prestegjeld. Kgl.res. 29. juni 1956 bestemte at Skånland skulle skilles ut som eget prestegjeld. Den første soknepresten ble utnevnt i 1957, Eivind Stabell Horn. Prest nevnes på Trondenes alt i 1321. Trondenes kirke var i middelalderen fylkeskirke i Trondenes fylke. Ifølge reformatsen 1589 var Trondenes kirke hovedkirke i Trondenes prestegjeld som da hadde sju residerende kapellanier. Disse var Kvæfjord, Sand, Astafjord, Øyfjord, Mefjord, Torsken og Hillesøy. Tilsammen hadde Trondenes prestegjeld fjorten kirker og ni prester. Ved anordning av 28. desember 1731 ble imidlertid en rekke områder skilt ut som selvstendige prestegjeld: Kvæfjord, Sand, Hillesøy, Ibestad (Astafjord) (med Tranøy, Dyrøy og Lenvik annekssokn), Torsken og Mefjord. Ved reskript av 29. oktober 1813 ble Sand prestegjeld slått sammen med Trondenes. Denne ordningen varte til 1. oktober 1875 da Sand igjen ble utskilt som eget soknekall (kgl.res. 19. juni 1875). Ved kgl.res. 6. desember 1886 ble navnet "Sands Præstegjeld" endret til "Bjarkøy Præstegjeld". Ved kgl.res. 16. januar 1970 ble Bjarkøy og Sandøy sokneprestembete lagt under Trondenes. Ordningen ble gjort gjeldende fra 1. mai s.?. Kgl.res. 14. mai 1926 bestemte at Trondens skulle deles i tre sokn: Trondenes hovedsokn (med Harstad), Skånland og Sandtorg annekssokn. Sørvik forsamlingshus ble vigslet til kirke for Sandtorg etter kgl.res. 8. januar 1932. Harstad ladested ble utskilt som eget prestegjeld ifølge kgl.res. 11. september 1953. Den første soknepresten i Harstad ble utnevnt i 1954. Skånland og Sandtorg ble utskilt som egne prestegjeld ved kgl.res. 29. juni 1956. De første sokneprestene her ble utnevnt i 1957. Tovik kapell (felles for gårder både i Trondenes og Ibestad prestegjeld) ble bygget etter kgl. res. 20 februar 1904. | ||
| 224 |  | Snillfjord kirke, Krokstadøra, Snillfjord Snillfjord kirke er en langkirke fra 1898 i Snillfjord kommune, Sør-Trøndelag fylke. Byggverket er i tre og har 250 plasser. | ||
| 225 |  | Solum kirke, Skien Soleimar kirkia, viet til Johannes døperen, omtales første gang i 1349 og dernest i 1370.[3] På 1720-tallet valgte kong Frederik IV å selge kirkene i Nedre Telemark prosti, og på det tidspunkt var stavkirken i Solum i dårlig forfatning. Sokneprest Peder Alstrup i Bamble, kjøpte kirken sammen med alle de andre kirkene i Nedre Telemark. Siden gikk den videre til jernverkseier Herman Løvenskiold, som igjen solgte den videre til daværende amtmann i Bratsberg, Fredrik Georg Adeler på Gjemsø kloster (han var forøvrig en etterkommer av sjøhelten Cort Adeler). Adeler gikk i 1765 gang med å rive den gamle kirken, og engasjerte Joen Jacobsen fra Skien til å reise en ny. Innvielsen foregikk lørdag den 5. juli 1766 og ble foretatt av biskop dr. Fredrik Nannestad. Solum kirke er en langkirke fra 1766 i Skien kommune, Telemark fylke. Byggverket er i tømmer og har 180 plasser. | ||
| 226 |  | Sorø kirke, Sorø, Sjælland, Danmark Sorø klosterkirke er en kirke som ligger i Sorø på Sjælland i Danmark. Den ble bygget som gravkirke for Hvide-slekten. Biskop Absalon tilhørte selv slekten og i 1161 innkalte han cisterciensermunkene fra Esrum kloster for å bygge kirken.[2] Den ble reist i datidens nye materiale teglsten. Sorø klosterkirke består av et langt hovedskip og sideskip, korsarmer og høykor. Kirken har 2 x 2 sidekapeller. Over korsskjæringen er det plassert en takrytter. Hovedskipet får lys fra en rekke høytsittende rundbuevinduer som avsluttes mot øst med et dobbeltvindu med halvsøyler og omløpende rundstav. Under taket løper en rundbuefrise med dvergsøyler, på nordre korsarms gavl er det bevart en stigende rundbuefrise som ved en restaurering på 1800-tallet ble kopiert på søndre korsarms gavl. Klosterkirkens sydmur er omdannet noe etter at man rev ned klosterets buegang i begynnelsen av 1800-tallet. Nordre sideskips sokkel med dvergsøyler er en kopi fra 1800-tallet av et sokkelfragment funnet i kjelleren under nordre korsarm. Vestgavlen er opprinnelig selv om utsmykkingen med halvsøyler og bueslag ble fjernet på 1800-tallet og erstattet med glatt murverk i sildebensmønster. Nordre sideskip har opprinnelig hatt en vestinngang som nå er blendet og står som en innvendig nisje. Den nåværende vestdøren ble åpnet på 1700-tallet og portalinnfatningen er fra 1800-tallet. | ||
| 227 |  | St. Marie kirke, Flensburg, Schleswig-Holstein, Tyskland Marienkirche eller Sankt-Marien-Kirche (danska: Mariekirke eller Vor Frue Kirke) i Flensburg uppf?rdes p? 1200-talet i stadens centrum vid Nordermarkt (da: N?rretorvet). Den ersatte en romansk tr?kyrka p? samma plats. Den nuvarande kyrkan omn?mndes i de historiska k?llorna f?rsta g?ngen 1284, samma ?r som Flensburg fick k?pstadsr?ttigheter av den danska kungen. Hallkyrkan byggdes med tre skepp, utan kyrktorn och spira. Tornet tillkom f?rst 1731. Den nuvarande gotiska spiran ?r fr?n 1880. Kyrkan rymmer en r?cka kapell, som g?r byggnaden mycket bred. Kapellen ?r uppr?ttade av Flensburgs m?nga gillen under medeltiden. Altartavlan utf?rdes av Flensburgm?staren Hinrich Ringerinck 1598. Marienkirche rymmer dessutom en rad epitafier. Glasmosaiken i den nuvarande kyrkan som fyller de gotiska f?nstren, vilka ?r upp till 8 meter h?ga, skapades av Flensburgkonstn?ren K?te Lassen. Alldeles s?der om kyrkan ligger salubodarna fr?n 1595. De uppf?rdes f?r stadens slaktare och bagare. Det ?r en byggnad med en loftg?ng och anv?nds idag som f?rsamlingshem f?r Marienkirche. P? muren ut mot Nordermarkt blev fordom f?rbrytare fastsatta med ett halsj?rn. De blev d?rmed utsatta f?r spott och spe av Flensburgs borgerskap. Ringen, vari halsj?rnet var fastsatt, g?r ?nnu att besk?da. Marienkirche ?r idag en av Flensburgs huvudkyrkor. Kyrkans k?r ?r den v?l k?nda Flensburger Bach-Chor. | ||
| 228 |  | St. Peters kirke, Gent, Oost-Vlaanderen, Belgia | ||
| 229 |  | Stadsbygd kirke, Stadsbygd, Rissa Stadsbygd kirke ble innviet i 1842 i Stadsbygd i Rissa kommune i Sør-Trøndelag. Kirka ble reist ved siden av den gamle kirke som brant ned i 1837. Kirka er 34 meter lang, og midtskipet 12,5 meter bredt, og den har 420 sitteplasser. | ||
| 230 |  | Stiklestad kirke, Stiklestad, Verdal Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Adkomst til stedet er via Rv759 og Rv757/Fv164. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson. På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. I følge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han i følge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Da en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, i følge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt å dømme fra Verdal. Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige Olavssteinen, men at den likevel har en viktig symbolfunksjon. Steinen ligger nå under alteret, slik at kirkens gjester kan se den hvis de ønsker. | ||
| 231 |  | Stranda kirke, Vanvikan, Leksvik, Nord-Trøndelag, Norge Stranda kirke, Leksvik ligger i Stranda sokn i Fosen prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1897. Kirken har langplan og 300 sitteplasser. Kirken har vernestatus listeført. Sognekirke for Stranda sogn i Leksvik prestegjeld. Kirken ligger sentralt til i tettstedet Vanvikan i Leksvik kommune, Nord-Trøndelag. Det er en langkirke i tre, panelt og hvitmalt, tegnet av arkitekt Knut Guttormsen. Kirken ble innviet 4. mai 1897. Den erstattet da Hindrem kirke, som ble revet i desember 1898. En stavkirke (Hindrem stavkirke) er oppført pådet gamle kirkestedet i Hindrem. | ||
| 232 |  | Strinda kirke (også kjent som Moholt kirke) Strinda kirke (også kjent som Moholt kirke) er en korskirke fra 1900 i Trondheim kommune. Etter lang planleggingstid ble Strinda kirke bygget på Moholt Vestre. Flere tomter var blitt vurdert og drakampen stod til slutt mellom Ormhaugen og det 15 mål store arealet på Moholt vestres grunn. Det var stortingsmann Paul Fjermstad som til sist fikk avgjort saken. Han hadde da nettopp solgt Søndre Reitgjerdet til Strinden Teglverk, og var nettopp blitt eier av Moholt Vestre i stedet. Så kirka kom på hans grunn. Vigslinga skjedde 18. oktober 1900. Arkitekter var Lars Solberg og Johan Christensen. Snekker O. A. Henriksen bygde kirka for 33.500 kroner. | ||
| 233 |  | Støren kirke, Støren, Midtre Gauldal Det har vært kirke på Støren siden middelalderen, men tidligere lå kirken på den andre siden av Gaula. Nåværende kirkested ble tatt i bruk i 1730. Kirken her ble overtatt av allmuen (dvs. menigheten) i 1788, og få år etter napoleonskrigene sørget bygdefolket for å bygge ny kirke. Som arkitekt krediteres iblant Svend Aspaas, mens enkelte kilder er mer uklare. Byggmester var Claus Larssønn Forseth (skrivemåten varierer noe) fra Melhus. Kirken er laftet og ble innviet i 1817, selv om ikke alt inventar var ferdig da. Kirken sies å være arkitektonisk påvirket av kirkene på Klæbu og Røros. Den er åttekantet, men litt uttrukket. Dessuten har den våpenhus og sakristi i hver sin ende, noe som bidrar til å gi den et slags langkirkepreg, selv om benkeplasseringen ikke er langskirkens. Alteret er mot vest, hvilket er oppsiktsvekkende for en såpass frittliggende kirke. Kirken har smale gallerier langs øst-, sør- og nordsiden, og antallet sitteplasser er rundt 400. Kirken har innvendig fire søyler eller stolper som bidrar til å bære et system av bjelker og avstivere. Stolpene er marmorert. De kom visstnok til i 1867, men det er ukjent hvordan kirken var før dette. På alterveggen er det et prekestolalter, laget av Ole Henriksen Schaarvold, Ole J. Hammeraas og I. Blegen som en videreutvikling av tilsvarende i Klæbu. Arkitektoniske elementer utgjør en vesentlig del av det dekorative, og alterbildet er relativt lite i den store sammenheng. Det viser en nattverdsscene malt av ukjente Jac Petersen i 1824, muligens etter et annet forbilde. Den prekestolen som faktisk brukes i dag, er en annen enn den som henger på veggen over alterbildet, og befinner seg til venstre for alterpartiet. Bak den henger et korsfestelsesbilde. Kirken har en egenartet døpefont med lokk. De er begge åttekantet og kjegleformet. Kirken har en kongestol med Karl Johans monogram. Orgelet (1960) er fra J.H. Jørgensen og har 16 stemmer. De to kirkeklokkene er fra 1796 (fra Arent Hedemark) og 1850. Det har vært gjort om på kirken et par ganger. I 1893 ble lukkede benker og alterring fjernet, interiør overmalt og vedovner satt inn. I 1967 ble kirkerommet restaurert under ledelse av Ola Seter og Torgeir Suul. Ved siste anledning fikk kirken tilbake sin opprinnelige rødfarge etter at den i mange år hadde vært hvit. Kirken er omgitt av sin kirkegård, og det står et bårehus ved parkeringsplassen i øst. | ||
| 234 |  | Theo Andre.jpg | ||
| 235 |  | Theo Andre01.jpg | ||
| 236 |  | Theodorus Bergmann (1666 - 1719) | ||
| 237 |  | Thomas Angell (1692 - 1767) | ||
| 238 |  | Thomas Angell (1692 - 1767) | ||
| 239 |  | Thomas Angell's sarkofag Kisten er av tre, trukket med skinn. Formen på kisten kan minne om formen på de likkister som brukes her til lands i dag. Men den er atskillig større. Det er den type kister som kom med rokokkoen. Kisten har flatt lokk, med sider som skråner utover. Selve kisten har sider som skråner innover. Den er 227 cm lang, 107 cm bred ved hodeenden og 78 cm bred ved hodeenden og 72,5 cm ved fotenden. Høyden kan være vanskelig å måle, men den er ca 78 cm ved hodeende og 72,5 cm ved fotende. Det er 8 bærehanker av jern, 3 på hver langside og en ved hver kortende. Kisten er rikt dekorert med messingbeslag. På hver av de skrå langsidene av lokket er et monogram. Det på høyre side er speilvendt, så det vender mot hodeenden, meget elegant. På hvert av hjørnene av de skrå delene av lokket er det messingbeslag med amoriner (latinsk navn på de små kjærlighetsguder). Den skrå del av lokket ved hodeenden er videre forsynt med et våpenskjold med Angellvåpen, som er to adosserte angler eller fiskekroker med seks seksodderte stjerner, to mellom anglene og to på hver side. Addosert (på fransk adoss?) betyr i heraldikken (vitenskapen om våpenmerker/våpenskjold) at to figurer har ryggene mot hverandre, for eksempel to løver. Dos=rygg på fransk. På den ene hjelmen med fem bøyler, er en seksoddet stjerne mellom to vinger. På den flate del ved hodeenden et våpenskjold med Angellvåpen, men uten hjelm. Nedenfor det er en plate med innskrift, men som er vanskelig å lese. Nederst på denne platen er det et englehode. Ved forenden er en messingplate som viser en kvinne ved siden av et skjold med en uleselig latinsk innskrift. Hun holder i høyre hånd et brennende hjerte. Over hjertet er et englehode og nedenfor en putto. Putto, flertall putti, betyr liten (tykk) gutt på italiensk. Det er betegnelse for de små barn, med eller uten vinger, som forekommer i italiensk kunst fra ungrenessansen av. Putti med vinger kalles gjerne amoriner. Putto er egentlig en omforming av de gotiske barneengler, som igjen går tilbake til antikkens eroter. Eroter ble i sengresk og romersk kunst fremstilt som guder i barneskikkelse, med vinger og med pilen og buen som de alminneligste attributter. På de skrå delene av hjørnene av lokket er det messingbeslag med amoriner. Ved bærehankene har kisten messingbeslag, som er dekorert med putti. Selv om våpnene på kisten er fint utført, kan det virke som om messingbeslagene er av litt grovt slag og kanskje ikke spesielt utført for denne kisten. Messingbeslagene på kistene til Thomas Angells foreldre, bror og svigerinne er nemlig av en helt annen kvalitet og er virkelig elegant gullsmedarbeide. Dette er påvist av gullsmed Helge Karlsgård. Og når man først blir gjort oppmerksom på det, er det ikke vanskelig å se forskjellen. Thomas Angells kiste er plassert for seg selv i et eget rom, hvor det på veggen er malt et kors med utbøyde armer. På denne veggen henger også fire begravelsesskjold med Angellvåpen. Våpnene er her malt på blikk. De har vel vært båret ved begravelsen. De andre kistene i kjellerne passerer man før man kommer frem til dette indre rommet. Kilde: Harald Nissen, Småskriftserien nr 18, "Angelslektens gravkrypt" - 2001 | ||
| 240 | | Thomas Angell_0.jpg | ||
| 241 |  | Tikøb kirke, Tikøb, Danmark Tikøb kirke ligger i landsbyen Tikøb 6 km NØ for Fredensborg med kor og skip i tidlig, kultivert teglstensarkitektur fra 1100-tallets slutt; det litt yngre våpenhuset er kraftig ombygget. Kor og skip har vært avskilt av en høy, muret skranke med to dører. Den sjeldent pragtfulle døpefonten av skånsk sandsten fra ca. 1200 er signeret av en vis Alexander; den har rester av middelalderlig utsmykning. | ||
| 242 |  | Tilfredshet kapell, Trondheim Tilfredshet kapell er et gravkapell på Tilfredshet kirkegård ved området Elgeseter mot Nidelva sør for Trondheim sentrum. Kapellet ble tegnet av arkitekt Nils Ryjord og er preget av spesiell utsmykning som blant annet innebærer dragehoder, ikke ulikt stavkirker. Kapellet ble innviet i 1898 og har 170 sitteplasser. I tilknytning til kapellet er det oppført et krematorium, tegnet av arkitekt Gunnar Stabell og oppført i 1919. På Tilfredshet kirkegård, noen titalls meter lenger sør for kapellet, finnes også et tilhørende klokketårn med mer eller mindre samme utsmykning som kapellet. Dette er for øvrig også tegnet av Nils Ryfjord, og ble oppført i 1901. Tilfredshet kapell er underlagt Nidaros domprosti, og benyttes til gravferder for både Domkirkens sogn og Vår Frue sogn. | ||
| 243 |  | Tiller kirke, Trondheim Langkirke bygd i 1901 i tømmer med 200 plasser. Kirken ble 9. septemper 2001 nærmest totalskadet i brann, og politiet bekreftet senere at brannen var påsatt, i følge NRK. Brannen oppsto ved inngangen til sakristiet. Arkitekt: Johan Kunig. Heimdal prosti. Trondheim kommune. | ||
| 244 |  | Tina Lund | ||
| 245 |  | Tonje Lund | ||
| 246 |  | Tor Lund | ||
| 247 |  | Tor Lund og Anne Strøm 11.10.1997 Bryllupsdag | ||
| 248 |  | Tromsø domkirke, Tromsø, Troms, Norge Tromsø domkirke ligger i Tromsø Domkirke sokn i Tromsø Domprosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1861. Kirken har korsplan og 618 sitteplasser. Kirken har vernestatus listeført. Arkitekt: Christian Heinrich Grosch. Tromsø domkirke fra 1861 er tegnet av Chr. H. Grosch og oppført på et sted hvor det har vært kirke og kirkegård siden middelalderen. Den forrige kirken på stedet var en tømret korskirke fra 1803. Tromsø domkirke er en nygotisk langkirke oppført i laftet tømmer med utvendig bordkledning. På kirkens langsider er det mindre tilbygg som rommer forgang og trapperom til sidegalleriene. Kirken har et ruvende, høyt tårn som reiser seg over et bredere våpenhus. Sakristiet ligger i et tilbygg på siden av koret. De konstruktive elementene i kirken er fremtredende, slik som man vanligvis ser det hos Grosch, men kirken har mer av nygotisk dekor enn de øvrige trekirkene som er bygd etter hans tegninger. Rosetter og kløverbladformer går igjen som dekorative elementer både utvendig og innvendig. Interiøret ble oppmalt med originalfargene i 1994. Veggfargen illuderer den opprinnelige oljebeisen, mens de konstruktive elementene er malt i kontrastfarger, som var vanlig på trebygninger i sveitserstil og nygotikk. Altertavlens maleri av Christen Brun fra 1884 viser Oppstandelsen, og er en kopi av Adolph Tidemands maleri i Bragernes kirke i Drammen. Maleriet har nygotisk omramming, i form av en portal med gavl og spir. Orgelet er et av landets mest verdifulle fra 1800-tallet, bygget av Claus Jensen i 1863. Korets glassmaleri, som er laget av Per Vigeland i 1961, viser Korsfestelsen og Kobberslangen i ørkenen. | ||
| 249 |  | Trondheim 1913.jpg Det bildet er tatt i Trondheim ca. 1913?. Valborg Lund er hun som står med pekefingeren og de to barna er farmors to søstre; Eldrid og Målfrid. Deres far; Johannes Arnesson sittende. De to andre damene er; Elen Margrethe Lund og Marie (Maja) Lund (Søstre av Valborg). Mannen til venstre i bildet er nevnt som "onkel Aune". | ||
| 250 |  | Trygve Lund (1891 - 1958) |