Norsk
Bilder
Treff 251 til 260 av 260 » Se galleri » Lysbildefremvisning
| # | Miniatyrbilde | Beskrivelse | Info | Linket til |
|---|---|---|---|---|
| 251 |  | Ulrich Fredrik Suhm (1761 - 1778) | ||
| 252 |  | Vikøy kyrkje, Norheimsund, Kvam, Hordaland. Norge Vikøy kyrkje er ei langkyrkje frå 1838 i Kvam herad i Hordaland fylke. Kyrkja er i bygd i t?mmer og har 300 sitjeplassar. Vikøy kyrkje er soknekyrkje i Vikøy sokn i Hardanger og Voss prosti. I tillegg til Vikøy-kyrkja høyrer Norheimsund kyrkje frå 1992 til soknet. Eldste omtalen av kyrkja i Vikøy er fr? 1316. Den gamle Vikøy stavkyrkje stod fram til rundt 1839, då ho blei erstatta av ei langkyrkje i seinempirestil teikna av Linstow, som og hadde teikna Slottet i Oslo. Kyrkja er i dag måla kvit. | ||
| 253 |  | VÃ¥penskjold for van Munthe-familien | ||
| 254 |  | Våpen_Joachim Irgens.jpg Joachim Irgens von Westervicks adelsvåpen fra 1674 i en moderne utforming. Figurene i skjoldet er bl.a. stokkfisk i 1. og 4. felt og naturlige liljer i 3. felt. Hjelmkledet henger her ikke fra hjelmens isse. | ||
| 255 |  | Vår Frue kirke, Trondheim Vår Frue kirke i Trondheim er ved siden av Nidarosdomen byens eneste gjenværende middelalderkirke - av opprinnelig rundt femten. Kirken antas å ha blitt oppført på siste halvdel av 1100-tallet, men dateringen virker usikker, og den feiret offisielt 800-årsjubileum i 2007. Før jubileet hadde byen et spleiselag for å sette kirken i stand til festen. Den er et kjært innslag i bybildet i Trondheim, og den skiller seg fra mange kirker ved at den er en åpen kirke, takket være et prosjekt i samarbeid med Kirkens bymisjon og mange frivillige. Vi snakker om en langkirke i stein med vesttårn. Den het opprinnelig Mariakirken, men har siden 1400-tallet vært omtalt som Vår Frue kirke. Den har naturlig nok sett sin andel av branner, restaureringer og ombygginger. For eksempel ble kirken (i likhet med 90 % av byens bebyggelse) ødelagt i den store bybrannen i 1651, da bare murene stod tilbake. Likevel ble noe av inventaret reddet ut av påpasselige personer, og etterpå strømmet det inn gaver som gjorde at man kunne bygge opp igjen og innrede kirken. Dessverre brant kirken igjen i 1681 og 1708. Opprinnelig var kirken noe kortere: fra koret og omtrent til der orgelgalleriet begynner, men den ble utvidet vestover, noe årstallet 1686 inne i tårnhallen vitner om. Byggingen av dagens tårn startet i 1739 (et tall som står under kongemonogrammet på utsiden) og pågikk til 1742. Da hadde det flatt tak, men dette ble endret i 1779, et årstall vi finner på vindfløyen. Nidarosdomen skal ha hatt et lignende spir på samme tid. Kirken har våpenhus i nord og sør, omtrent midt på skipet. De store nygotiske vinduene med teglsteinsinnramming stammer fra en restaurering i 1880-årene, og kalkpussen ble fjernet i 1950-årene. Mye av det gamle barokk- og rokokkointeriøret ble fjernet ved restaureringen i 1880-årene, ledet av Christian Christie, som også arbeidet med restaureringen av Nidarosdomen. Dette omfattet blant annet mange forseggjorte veggstoler, galleri og prekestol, og det hele fikk et nygotisk preg. Senere er det gjort endringer i 1906, i 1950-årene og altså til jubileet. Prekestolen fra 1771 (med bekroning fra Domkirkens prekestol fra 1738) kom på plass igjen ved restaureringen i 1950-årene, etter at den en stund hadde vært brukt som lysthus i en privathage. Altertavlen her skal være Norges største. Den ble snekret av Heinrich Køhnemann til høyalteret i Nidarosdomen i 1744 og kom til Vår Frue i 1837, da stilen var gått noe av moten. Midtfeltet, som viser den korsfestede Kristus med Maria og Johannes, ble malt av Johan Nicolai Scavenius, mens treskurden ble skåret av svenske Jonas Granberg. Rundt tavlen er det en rekke figurer: Moses og Aron og fire dyder (Fides, Pietas, Spes og Caritas). Et praktfullt innslag i kirken er barokkorgelet - eller fasaden til det. Opprinnelig ble det etter diverse viderverdigheter installert et barokkorgel fra Johann Daniel Busch i 1771, finansiert (delvis?) med testamentariske gaver fra byens rike og berømte kjøpmann Thomas Angell. I 1922 ble orgelet byttet ut med et nytt orgel fra firmaet W. Sauer, men fasaden er beholdt som dekor. Orgelbyggeren Christian Scheffler restaurerte orgelet til det store jubileet, og det sies nå å være som nytt. Ellers er døpefonten (i Sunniva-kapellet på kirkens sørside) fra 1898, og dåpsfatet er fra 1694. Kirken har fem kirkeklokker, og i tårnet er det et elektronisk klokkespill. Under orgelgalleriet har kirken et brosteinsalter (det ligger et brosteinskors foran det) av Bodvar Schjelderup. Mye mer kunne nevnes om inventar og annet. Vår Frue kirke hadde en gang kirkegård. Forskjellige reguleringer gjorde at størrelsen varierte, men den ble etterhvert for liten for en sognekirke som omfattet over halvparten av byens befolkning. Fra 1820-tallet av fikk man bruke Domkirkegården. Siste begravelse ved Vår Frue skjedde på 1830-tallet, og i 1884 ble kirkegården nedlagt. Det går an å søke etter gravlagte hos DIS Norge. I dag benyttes Tilfredshet kirkegård. Trondheims to middelaldermenigheter er sl?tt sammen. S?ndagsgudstjenestene er i Nidarosdomen, mens denne ?pne kirken er hverdagskirke. | ||
| 256 |  | Wenche Marie Bøe | ||
| 257 |  | Wilhelm Christie (1825 - 1900) | ||
| 258 |  | Willhelminne Christie (1857 - 1898) | ||
| 259 |  | Ørland kirke, Brekstad, Ørland Ørland kirke ligger i Ørland sokn i Fosen prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1100. Kirken har langplan og 330 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet. Ørland kirke er en middelaldersk langkirke i stein, bygd før 1342, og gjenreist to ganger etter lynnedslag i 1766 og 1884. Kirken har forholdsvis kort og bredt skip med lavere og smalere kor, lite våpenhus i vest, trappetilbygg på skipets langside mot nord og sakristi på nordsiden av koret. Både kor og skip har saltak, og over vestgavlen er det en takrytter med høyt, åttekantet klokkehus. Kirkerommet er enskipet og har gallerier i to h?yder b?de mot vest og p? halve nordveggen. Himlingen over kirkeskipet er flat, mens koret har svakt tilspisset t?nnehvelv. I kor?pningen, som er like bred og h?y som koret, er det lave, korte korskranker p? begge sider. P? h?yre side henger skranken sammen med den ?ttekantete prekestolen fra 1856. Mellom tak og hanebjelke i kor?pningen st?r et malt krusifiks fra 1769. Altertavlen fra 1921, med Kristi begr?telse som motiv, er malt av Gabriel Kielland. Fra 1975 ble denne altertavlen flyttet til korets nordvegg, og et enkelt, sort latinsk kors med gullister fikk plass p? veggen over alteret. N? er alterbildet fra 1921 tilbake over alteret. Ogs? glassmaleriet i korets runde ?stvindu er tegnet av Gabriel Kielland, som er kjent for sitt arbeid med glassmaleriene i Nidarosdomen. | ||
| 260 |  | Østre Aker kirke Østre Aker kirke på Ulven i Oslo er sognekirken for Østre Aker. Dagens kirkehus er den opprinnelige bygningen fra 1860, bygd året før sognet ble oppretta i 1861. Kirken har veiadressen Ulvenveien 110 i bydelen Alna. Bygningen er en treskipet langkirke muret i nygotisk stil, kledd i teglstein. Kirken ligger blant mange store tr?r i et pittoresk landskap, med en stor, gr?nn gravlund i omr?det rundt kirken. I enden av g?rden foran hovedinngangen ?pner det seg en stor minnelund for graver uten navn. Aker sogn hadde bare en kirke, og da denne ble kj?pt av Christiania i 1852 ble det planlagt ny kirke i Aker. I 1856 ble Vestre Aker kirke bygget, men denne l? for langt mot vest for sognebarna i ?st. Ulven g?rd solgte jord til Aker kommune til bygging av ny kirke og plassering av kirkeg?rd. Uten arkitekt ble kirken bygget etter tegninger fra Vestre Aker kirke. Bygget ble reist i gotisk stil, med 800 sitteplasser, og kostet 27 950 Speciedaler. ?stre Aker kirke ble innviet 5. september 1860 med blant andre Kronprins Oscar (senere Oscar II) til stede. |