Treff 51 til 100 av 260 » Se galleri » Lysbildefremvisning
# | Miniatyrbilde | Beskrivelse | Info | Linket til |
---|---|---|---|---|
51 | Bianca og Alf Børge 12 sep 2008.jpg | |||
52 | Birgitte Ludvigsdatter Munthe.jpg | |||
53 | Bjarne Lund (1892-1985).jpg | |||
54 | Bjarne Lund med familie.jpg |
Dato: 17. Des 1929 |
||
55 | Bjørn Aastum.jpg | |||
56 | Bodin kirke, Bodø Bodin kirke er ei kirke i bydelen Bodøsjøen i Bodø. Kirka ble bygget rundt 1240 og ble påbygget i 1785 med et tverrskip. I 1894 ble hele middelalderdelen av kirka revet ned og gjenbygget opp i samme stil. Kirka har steinalter fra 1300-tallet og noen treskulpturer fra sent 1400- eller tidlig 1500-tallet. Kirka preges idag av interiør fra 1600- og 1700-tallet. Altertavla er fra 1670, prekestol fra 1600-tallet med malerier av evangelistene på trappa opp. Disse er malt i 1754 av Gottfried Ezechiel. Ellers er det 3 lysekroner fra 1760-årene. Kirka ble restaurert i 1964. I 2002/2003 ble store arbeider gjort i forbindelse med at kirka fikk nytt orgel. Kirka fikk nytt galleri og taket ble malt. I august 2003 ble det nye orgelet tatt i bruk. Det er bygd i Tyskland og er en kopi av et orgel fra 1700-tallet. Det er et barokkorgel. Det er gudstjeneste i Bodin kirke alle søndager og helligdager. 40-50 par vies hvert år i kirka, det er 50-60 begravelse, ca. 180 dåp og 190 konfirmanter. På motsatt side av kirkegården ligger Salten krematorium med et religionsnøytralt sermonirom. | |||
57 | Bryllupsbilde Rolf og Randi | |||
58 | Buaune | |||
59 | Buaune_beskåret.jpg | |||
60 | Buvik kirke, Buvika, Skaun Buvik kirke er fra 1823, og er en åttekantet trekirke etter nordtysk-nederlandsk modell. Kirka er tilpasset den reformerte gudstjeneste. Prekestolen står over alteret. Det er et fritt kirkerom, der alle kan se hverandre, særlig har presten god oversikt. Fire kraftige søyler bærer tårnet. Buvikingene måtte tåle en del spydigheter om kirkeklokka si, som ble kalt "stappklubba". Den ble kjøpt i 1886, og hadde en spinkel, sprø klang. Den brukes ennå. Den nye kirkeklokka har en dypere, mer fyldig klang. Steinmuren på nord- og østsiden av kirkegården ble murt i 1850-årene. Gårdsmenn/husmenn gjorde det som pliktarbeid. Hver gård hadde sin egen benk i kirka. Når det ble slutt på denne tradisjonen, vet man ikke. Før 150-års jubileet i 1969, ble det foretatt en omfattende oppussing av kirka, hvor den ble bragt mest mulig tilbake til det opprinnelige. Innvendige tømmervegger, som før var malt, ble lutet og fikk sin natrulige trehvite farge tilbake. Alterparti og stol-dører fikk en mer riktig farge. Et framskutt galleri, bygd i sammenheng med installering av pipeorgel ved århundreskiftet, ble fjernet. | |||
61 | Byneset kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge? Byneset kirke ligger i Byneset sokn i Heimdal prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1160. Kirken har langplan . Kirken har vernestatus fredet. | |||
62 | Catharina Engelbrechtsdatter Månestjerne (Kraus) våpen.jpg | |||
63 | Christian Frost (1651 - 1702).jpg | |||
64 | Dale kirke, Luster Dale kirke (Dale kyrkje) er en langkirke fra 1200-tallet i Luster kommune, Sogn og Fjordane fylke. Den er en usedvanlig godt bevart middelalderkirke. Dalekirken står i en særstilling i forhold til de øvrige bygdekirkene i Norge på grunn av de to spesielle klebersteinsportalene. Det er vestportalen som er hovedinngangen til kirken og den noe mindre sørportalen ("Kongeportalen"). Videre har den unike veggmalerier fra 1560-tallet. Adkomst til Dalekirken er via fylkesvei 55. Den ligger like ved riksveien, og er godt skiltet. | |||
65 | Daniel Hestnes.jpg | |||
66 | Den Gode Hyrdes kapell, Orkanger Vigslet av biskop Arne Fjeldbu i Nidaros 6. mars 1955. Ingrid Kiær, datter av maleren Fritz Thaulow, utsmykket kapellet. "Gud gi at folket herinne fikk kjenne budskapets virkelighet: "Jeg er den gode hyrde". Kunne jeg sette et navn på dette kapellet som vi innvier i dag, ville jeg kalle det "Den Gode Hyrdes Kapell", sa biskopen - og slik ble det, skriver Orkdal kommune i sin presentasjon. Kapellet var tidligere krematorium for distriktet. | |||
67 | Dolm kirke, Dolmøya, Hitra Dolm kirke er det eldste eksisterende byggverk på Hitra i Sør-Trøndelag. Kirka er opprinnelig fra senmiddelalderen og erstattet en eldre og liten stavkirke fra vikingtiden, ca. år 1000, på Undås. Dolm kirke er bygget i romansk stil med rundbuer og tykke steinvegger. Den har vært brannherjet etter lynnedslag og gjenreist igjen fire ganger (1709, 1772, 1848 og 1920). Funn tyder imidlertid på at det har vært flere branner, og at minst en gang har folk brent inne i kirken. Dolm kirke er omgitt av mange legender. Blant annet har det blitt sagt at det hviler en forbannelse over den, at kirken skal brenne hvert hundrede år. Det fortelles også at det spøker på den gamle kirkegården. | |||
68 | Edel Selven | |||
69 | Edel Selven som konfirmant.jpg | |||
70 | Edel Selven tatt ca 1940.jpg | |||
71 | Efe Demir.jpg | |||
72 | Efe Demir01.jpg | |||
73 | Elen Margrethe Barstad Dahl.jpg | |||
74 | Elin Bue i 1959.jpg | |||
75 | Elisabeth Sophie Henningsdatter Arniseus (1618 - 1694) | |||
76 | Elisabeth Strøm Lund | |||
77 | Elverum kirke, Elverum Elverum kirke ligger i Elverum sokn i Sør-Østerdal prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1738. Kirken har korsplan og 700 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk listeført (1650-1850). Arkitekt: Nicolai Gustav Sandberg. Elverum kirke er en laftet korskirke, som ble oppf?rt av byggmester Even Baardset fra Stange etter artilleril?ytnant Nicolai Gustav Sandbergs tegninger. Sven Olsen Traaset fra F?berg bygde t?rnet. Kirken ble sterkt forandret i 1878 under ledelse av arkitekt Thrap-Meyer, men i 1937-38 ble vinduene og inngangsd?rene tilbakef?rt til opprinnelig form, inngangsbislaget ble rekonstruert, og utvendig panel ble supplert med nytt i samme bredder. Ogs? interi?ret fra 1700-tallet ble gjenskapt i 1937-38, blant annet ble korskranken gjeninnsatt, bladdekoren p? korbuen ble komplettert og galleriene rekonstruert. Snekkerarbeidet i det opprinnelige inventaret, med rik dekor av utsk?rne, forgylte akantus bladranker, er utf?rt av Nils Hansen Engen. Ole Gundersen sto for malerarbeidet. I 1986 ble benkene mellom krysset og korskranken fjernet, og i 2007 ble orgelgalleriet mot vest fjernet og kirken fikk nytt orgel plassert p? gulvplan. Altertavlen er laget etter tegning fra K?benhavn og er antagelig den f?rste barokke portalaltertavlen i Norge. Til forskjell fra de tidligere tredelte barokke altertavlene, har denne tavlen bare ett hovedmotiv. Bildet viser Korsfestelsen med Maria og Johannes ved korsets fot. Alterbildet er flankert av treskulpturer p? postamenter, eller sokler. Disse forestiller Justitia med sverd og Piet?, den s?rgende Maria, og representerer henholdsvis rettferdighet og fromhet. Over alterbildet er det kongemonogram og krone, og ?verst et treenighetssymbol med Guds ?ye i str?lekrans. P? kapitelene og veggurene ved siden av altertavlen st?r engler med innskriftsb?nd. Veggurene, som ellers er et sjeldent syn i kirkekoret, skjuler laftehodene til sakristitilbygget. | |||
78 | Erik Must Angell (1744 - 1814).jpg | |||
79 | Erik Selven | |||
80 | Fem generasjoner på Buaunet Ingeborg Marie Eliasdatter Størdal (g. Buaune), Jørgine Mathilde Buaune (g. Selven), Ingebjørg Målfrid Selven (g. Bue), Rolf Wiggo Bue og Eirin Ingebjørg Bue. | |||
81 | Fillan kirke, Fillan, Hitra Fillan kirke ligger ved Fillan på Hitra i Sør-Trøndelag, og ble innviet den 16. september 1789. Kirka er den eldste eksisterende på Hitra og avløste den mindre Vår Frelsers kirke reist i 1686 da kirkestedet på Hestøya vest for Ulvøya og Ulvan kirke ble flyttet. Noen gjenstander fra Vår Frelsers kirke er bevart, blant annet prekestolen fra 1689 og altertavlen fra 1691. Den gamle altertavlen forestiller et syn av den blødende Kristus som kong Christian IV skal ha hatt i 1625. Den gamle altertavlen lå lenge på kirkeloftet, men ble i 1927 innrammet og hengt opp. Kirkens nye altertavle er fra 1880. Fillan kirke har en lukket veggstol i samme høyde som galleriet. Dette er Ansnesstolen, bekostet av en rik familie fra Ansnes og sannsynligvis oppsatt da kirken ble bygget. Etter tradisjonen kan bare folk fra Ansnes sitte i denne veggstolen. Det eksisterende galleriet ble ikke satt opp før mot slutten av 1800-tallet. I 1880 og 1890-åra ble Fillan kirkegård avlastet da det ble anlagt kirkegårder på Sandstad og på Nordbotn. Innhitterværingene fikk egen kirke i 1888 da Sandstad kirke ble bygd. På kirkegården ved Fillan kirke ble det i 1979 reist en bauta til minne om fiskere som er kommet bort på havet. På bautaen står det skrevet opp 62 navn. | |||
82 | Forsnes kapell, Hitra Forsnes kapell ligger ved Forsnes på Hitra i Sør-Trøndelag. Dagens kapell ble reist i 1935 etter at Kvenvær gamle kirke ble flyttet fra holmen Hakkbuan ved Kvenvær til Forsnes. Med noen få unntak er bygningen stort sett lik den gamle Kvenværkirka. Nye Kvenvær kirke ble innviet 9. desember 1909. Den gamle kirken på Hakkbuan, som for lengst var blitt for liten for sognet, gikk da ut av bruk. Allerede under arbeidet med å planlegge den nye Kvenvær-kirka hadde diskusjonene om flytting av gammelkirka til Forsnes startet. De første vedtatte byggeplanene forelå i 1912, statlig tilskudd til flyttingen ble bevilliget i 1919. Endelig avgjørelse i flyttesaken kom imidlertid ikke før i 1934. Før rivningen ble det søndag 23. september 1934 holdt en minnegudstjeneste i kirken på Hakkbuan, som da ikke hadde vært i bruk på 32 år. Den gjenreiste kirken med 164 sitteplasser ble vigslet som Forsnes kapell 17. oktober 1935. Før den kirken som senere ble flyttet fra Hakkbuan til Forsnes, hadde det på Hakkbuan stått et kapell fra 1500-tallet. Denne ble rammet av lynnedslag og brant ned 20. juli 1756. Kirken som er omtalt i denne artikkelen ble reist på samme sted og innviet i 1763. Kirkebygget slik det stod ferdig i 1763 var oppført av rundtømmer, uten tårn og sakresti. Kirken hadde 80 sitteplasser. Senere ble den tilbygget med galleri. På 1800-tallet ble kirkeskipet forlenget, tårn bygget og galleriet utvidet. Etter de siste utvidelsene i 1876 hadde kirken 170 sitteplasser. | |||
83 | Francesco.jpg | |||
84 | Frengen kirke, Frengen, Rissa Frengen kirke ble innviet i 1972 som gravkapell. Og ble etterhvert tatt i bruk som en kirke. | |||
85 | Frode Andre Selven.jpg | |||
86 | Frode André Selven_01.jpg | |||
87 | Frode Selven og Wenche Marie Bøe 24 aug 2009.jpg | |||
88 | Furuset kirke, Ullensaker Furuset kirke er en langkirke fra 1879 i Ullensaker kommune i Akershus. Byggverket er i tegl og har 300 plasser. | |||
89 | Fåberg kirke, Fåberg Fåberg kirke er en korskirke fra 1727 ved Fåberg i Lillehammer kommune i Oppland fylke. Bygningen er av tømmer og har 370 plasser. Det er en korskirke, slik de fleste kirkene ble bygget på 1700-tallet i Gudbrandsdalen, inspirert av domkirken i Oslo. Fåberg er den eneste med tårnet i vest, de andre har sentraltårn. Det er antatt at det kan være den lokale byggmesteren Svend Trøseth som var byggmester for kirken. Han bygde senere flere kirker i Gudbrandsdalen og Valdres. Kirken ble på 1800-tallet modernisert ved å forenkles i interiøret og få hvitmalte vegger. Ved restaurering i 1956 ble kirken ført tilbake til sin gamle stil. Døpefont av kleberstein fra 1100-?rene. Altertavlen har et maleri malt av Fåberg-maleren Ole Larsen Smerud. Han hadde fått maleropplæring i København, der han ble kongelig våpenmaler. Maleriet av Jesus på korset ble gitt som gave til kirken i 1810. To portaler fra den gamle stavkirken i Fåberg er oppbevart i Universitetets kulturhistoriske museum i Oslo. Et middelaldersk krusifiks er på Maihaugen. Den gamle almissetavlen fra kirken fra 1668 er nå i Garmo stavkirke på Maihaugen. Ved kirken står Fåbergsteinen, en runestein som antagelig var en av tre bautasteiner ved kirken. | |||
90 | Fårö kyrka, Fårö, Gotland, Sverige Fårö kyrka är från 1324, eller något tidigare. Det är den enda gotländska kyrka som byggts om så radikalt att den mist det ursprungliga medeltida utseendet. Under senare delen av 1700-talet revs ett lägre och smalare torn. Det ersattes av dagens högre torn med sin karakteristiska tornhuv och spira, krönt av en gulfärgad kyrktupp. 1761 togs fönster upp på norra långväggen. Dessa fönster är det som kanske mest bidrar till att det medeltida utseendet förlorats. En annan synbar förändring är avsaknaden av stora pelare som stöd för stenvalven. Detta ger dock kyrkan ljus och rymd. En omfattande ombyggnaden gjordes 1858- 1859, då tvärskeppet och sakristian tillkom och kyrkporten flyttades från södra sidan till tornet. Den senaste renoveringen utfördes 2000-2001. Kyrkan vitputsades utvändigt och taket lades om. Interiört lagades puts på väggar och i tak. Den stora guldsolen över altaret renoverades liksom de målade tornspirorna från det himmelska Jerusalem över dørrarna till sakristian. Bland kyrkans inventarier kan nämnas de båda K?utatavlorna, dopfunt samt processionskrucifix från 1300-talet. K?utatavlorna målades 1618 respektive 1767. De beskriver två tillfällen då s?lj?gare (k?ut p? f?r?m?l) fr?n F?r? hamnat p? isflak som drivit ut till havs, men ocks? r?ddats n?r n?tt iland. P? den ?ldre tavlan finns en unik avbildning av Visborgs slott. | |||
91 | Geir Lund_02.jpg | |||
92 | Geitastrand kirke, Geitastrand, Orkdal Geitastrand kirke ligger i Orkdal kommune, og ble bygget i 1859. Den var da den første kirke i bygda (tidligere Geitastrand kommune). Tomt ble skilt ut fra gården Aastan på Geitastrand. Før Geitastrand kirke ble bygget i 1859 måtte strandbyggene dra over fjorden til Viggen kirke på Viggja. Geitastrand hørte da til Børsa både som kommune og sokn, og Viggen kirke var soknekirke både for Børsa og Geitastrand. Kirken ble påbygd i 1941. I 1965 ble Geitastrand sokn i Børsa prestegjeld overført til Orkdal prestegjeld. I 1950 - 51 ble det foretatt et større restaureringsarbeide inne i kirken. Dette medførte en del endringer i interiøret. Korbuen ble tatt bort, vinduer og galleri ble forandret og prekestolen ble flyttet. Samtidig ble kirken malt innvendig. Geitastrand kirke er av riksantikvaren oppført som spesielt verneverdige kirker fra sin tid. Kirken er fortsatt i bruk. | |||
93 | Georgia Dorothea Lund (1825 - 1900) | |||
94 | Gjerpen kirke, Skien Gjerpen kirke er en korskirke av stein i gamle Gjerpen herred, nordøst for Skien sentrum i Telemark. Kirken ble først nevnt rundt år 1150. Den er påbygd og ombygd en rekke ganger. Dagens altertavle er laget av Emanuel Vigeland. Kirken ble påtent og brant innvendig i 2003, men er i dag fullt restaurert. Vidkun Quisling er begravet på Gjerpen kirkegård. | |||
95 | Gravkapell Nordre Gravlund, Skien Nordre gravlund i Skien ble tatt i bruk i 1901, og kapellet ble oppført i 1920-årene etter tegninger av Gunnar Norby, ifølge Skien kommune, mens Skien kirkelige fellesråd opererer med 1933. Før den tid brukte man gravkapellet på Johannes kirkegård, som siden er revet etter å ha vært tilholdssted for Røde Kors noen år. Kapellet har ifølge fellesrådet et enkelt trekors ved alteret og et ti stemmers Venheim-orgel fra 1984. Antall sitteplasser oppgis til 170. Det dreier seg om et murbygg med langkirkeplan. Skien krematorium holdt opprinnelig til i kapellets kjeller, men i 2011-12 ble det oppført nytt krematoriebygg ved siden av kapellet med ny ovn og med livssynsnøytralt seremonirom, ifølge fellesrådets oppslag. Arkitekt er Gunnar Dale, og ovnen er levert av TABO AB. Dato for åpning er fastsatt til 28. mars 2012, uten at undertegnede har sett reportasjer i nettmediene om at den faktisk har funnet sted. Etter Kirkegårdsforeningen å dømme er dette et av to krematorier i Telemark fylke. (Det andre er Tinn.) Opprinnelig var planen at Skien skulle være med og samarbeide om byggingen av det som kalles Vestfold krematorium, men byen trakk seg ut av det samarbeidet og oppførte altså nytt krematorium selv. | |||
96 | Hanna Broholm Stub.jpg | |||
97 | Hans Johan Emahus Tønder Coldevin (1834-1932).jpg | |||
98 | Hans Lauritsson Blix (1596 - 1666) | |||
99 | Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge Haslum kirke ligger i Haslum sokn i Bærum prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1190. Kirken har korsplan og 240 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet. Arkitekt: P.H.Holtermann. Tre kilometer opp fra Oslofjorden, på en slette øst for Kolsåsmassivet, ligger Haslum kirke, en korsformet middelalderkirke oppført i hvitkalket bruddstein. Opprinnelig var dette en rektangulær langkirke med smalere kor, men i løpet av middelalderen ble den utvidet med korsarmer mot nord og syd. Over korsplanens midtpunkt sitter en slank åttekantet takrytter med høy og spiss hjelm. I 1853 gjennomgikk kirken omfattende ombygginger etter arkitekt P. H. Holtermanns planer. Det ble da bygget nytt kor og sakristi av teglstein, og korbuen, vinduene og portalene ble murt om. Samtidig ble innredningen fornyet. Nytt våpenhus ble bygget i 1879. Da gårdbruker Peter Øverland i 1924-27 bekostet istandsettelse av kirken, var det arkitektene Finn Bryn og Johan Ellefsen som sto for planene. I den anledning fikk kirken blant annet nytt alter og orgel, og plankegulvet ble skiftet ut med tegl. I tillegg ble benkene fornyet, og korhimlingen ble dekorert av Axel Revold, med Kristi himmelfart som motiv. Takmaleriet over orgelgalleriet, med basunengler i skyene, er eldre. Den todelte altertavlen er laget i 1631. Hovedmotivet er Jesu korsfestelse med Maria og Johannes ved korsets fot, malt etter et stikk av Crispin de Passe. I døpefonten av utskåret tre er delene av ulik alder. På den øverste delen står årstallet 1736, mens barnefiguren, som bærer fatet, ble laget i forbindelse med restaureringen på 1920-tallet. Døpefonten i Tanum kirke var forbilde for denne tilføyelsen. | |||
100 | Hasselvika kapell, Hasselvika, Rissa Hasselvika kapell er en langkirke fra 1951 i Rissa kommune, Sør-Trøndelag fylke. Byggverket er i tre og har 200 plasser. |