Notater |
- Ole ble gift i 1832 med sin fars søskenbarn Karen Dortea Isaksdatter Buskjæret (1800-1889). De hadde ingen barn, men Dortea hadde hatt 2 barn før som begge antakelig døde som småbarn.
Ole Olsen ble den første sjøleieren på denne gården da han i 1847 kjøpte halvparten av den gården faren hadde bygslet i 1809. Ole Olsen fikk kongelig skjøte på bnr. 1 den 5. juni 1847 for 400 spd. og jordavgift. Jordavgifta var: 18 mark røkt laks in natura , 1 tn. 3 skjepper, 1 fjerdingskar såkorn (bygg). Jordavgifta ansatt til 121 spd. 5 sko i kapitalverdi. Broren Hybert Olsen fikk samtidig skjøte på den andre halvparten av gården (bnr. 2). De hadde begge møtt ved utskiftninga 1845, da grensene mellom Bu og nabogårdene ble klarlagt.
Ole og Hybert Olssønner skrev kårbrev til faren den 29. juli 1847. Kåra var: 1) 2 tønner bygg og to tønner havre, alt vel renset og av det beste som ble avlet på gården. 2) 8 tn. poteter. 3) 100 våger høy, dels ekkerhøy, dels voll- og myrhøy , godt og tørt samt så velberget som mulig, og 20 våger velberget halm, derav 14 våger havrehalm 6 våger bygghalm. Alt levert i hus. Dessuten hadde kårmannen rett til å slå markaslåtten . Han skulle også ha fri hest til å kjøre heim markahøyet om vinteren. 4) 5 spd. årlig i penger. 5) Fri beite om sommeren for de krøttera som kunne tøs av kåret, sammen med Ole og Hyberts krøtter og fri gjeting. 6) Fritt og nødvendig husrom for seg sjøl, tjenestejente og bohave i fellesskap med oss eller gårdens etterfølgende eiere. Likedan fritt rom for hans krøtter. Hans far skulle ha eget rom i huset. 7) Fritt brenne heimkjørt og hogd i stykker når kårmannen ikke klarte det sjøl lenger. 8) Rett til å male kornet sitt sjøl på kverna som tilhørte gården. 9) Kårmannen skulle arbeide for gårdeierne i onnene så lenge han klarte det. Hvis han hadde tjenestejente, skulle hun også arbeide i onnene når hun hadde anledning til det. 10) Når kårmannen ikke sjøl dreiv sjøen eller hadde andre til å drive fiskeri, skulle han få 1 tn. velvirket sild og 1 våg god fisk i året.
Ole Olsen III døde i februar 1853, faren i oktober samme året.
[1]
|