Elena giftet seg med Richard Sommerscales 4 Sep 1569, , Giggleswick, Yorkshire, England. Richard (sønn av Adam Sommerschield og Anne) ble født 1544 , , Giggleswick, Yorkshire, England; døde 23 Aug 1612, , Giggleswick, Yorkshire, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Henrik giftet seg med Anna Rorig Rorichsdatter 1620. Anna ble født 1588 , , Giggleswick, Yorkshire, England; døde 1660, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elisabeth giftet seg med Thomas Edwardsen Hammond 1659, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Thomas (sønn av Edward Hammond) ble født 1630 , , Ufford, Suffolk, England; døde 18 Apr 1681, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elisabeth giftet seg med Morten Lorentzen Angell 1682. Morten (sønn av Lorentz Mortensen Angell og Margrethe Hansdatter Pols) ble født 29 Mar 1655; døde 1696. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sara giftet seg med Albert Lorentzen Angell 1689, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Albert (sønn av Lorentz Mortensen Angell og Margrethe Hansdatter Pols) ble født 4 Nov 1660 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 10 Mar 1705, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Sophie Brughmann 1697, , København, Sjælland, Danmark. Sophie ble født 1673 , , København, Sjælland, Danmark; døde 5 Mai 1751, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Handelsmann og etatsrÃ¥d

Lorentz giftet seg med Sara Collett 1 Jun 1729, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Sara ble født 13 Jun 1702 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 14 Aug 1756, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Thomas Angell ble født den 29. desember 1692 som nummer 3 i rekken av en søskenflokk på 9 - 2 døde tidlig, en av dem var hans eldste bror som døde bare ett år gammel, - før Thomas ble født. Det var derfor hans 11 mnd. eldre bror Lorentz som var storebror. Thomas og Lorentz var sterkt knyttet til hverandre og kom til å følges både gjennom skolegang, studier og voksenliv.

Det var undervisning hjemme i huset og i 1707 eller 1708 begynte brødrene på Katedralskolen. Høsten 1709 forlot brødrene Trondheim for å starte studiene i København hvor de ble immatrikulert 16. oktober. Guttenes far, Albert hadde da vært død i 4 år og moren ba derfor en venn av familien, Søren Bygball om å følge guttene til København og sørge for å få dem anbrakt der på beste måte. (Like etter at han kom hjem fra dette oppdraget giftet han seg med Sara og de fikk to barn sammen.) I København studerte de flittig og skikket seg vel. De studerte teologi, som den gang var noe mer enn bare teologi. Skillet mellom fagene var lite fremtredende - teologi og annen vitenskap sto ikke i motsetning til hverandre. Tro og fornuft lot seg forene. De teologiske studier omfattet også språk: latin gresk og hebraisk. Teologisk embetseksamen ble avlagt 17, oktober 1712 med resultatet: laudabilis. De tok imidlertid ikke den praktiske del av eksamen som var en prøve på den praktiske del av prestegjerningen, nemlig det å preke. Utdanningen siktet mot et bredere vitenskapelig område som basis for den virksomhet som de ville komme til å drive når de skulle ta over foreldrenes forretninger.

Etter endt studium i København reiste brødrene hjem til Trondheim der de oppholdt seg i tre år før de igjen reiste utenlands. Denne gangen gikk ferden til universitetet i Leipzig hvor de studerte ett års tid. Mens brødrene oppholdt seg i Leipzig, fikk de beskjed om at moren var død. De reiste imidlertid ikke hjem, men fikk sin nærmeste familie til å ta seg av skifte av boet.
I 1717 ble de immatrikulert ved universitetet i Leiden i Holland, et universitet med en høy vitenskapelig standard. Her studerte de jus i tre semestre før de begynte på en tid med mye reising. Vi vet at de besøkte Amsterdam, Paris, Brussel, og Hannover og at de i 1719 var i Hamburg, men der stopper sporet,- antagelig reiste de hjem.

De kom antagelig hjem høsten 1719 eller våren 1720.

Stefaren Søren Bygball døde sommeren 1721 og brødrene måtte da ta over den formuen de hadde arvet. De arvet nøyaktig like meget fra foreldre og søsken og hadde like stor formue. De var likeverdige i ledelsen av firmaet, men utviklet seg litt forskjellig slik at Thomas etter hvert ble den ledende i økonomiske saker. Lorentz skaffet seg fine titler - kanselliråd, justisråd og til slutt etatssråd. Thomas, derimot skaffet seg aldri slike titler.

Det er på det rene at brødrene arvet det meste av sine midler: Bergverksparter, skoger og sagbruk, jordegods, kongetiende og pantekapital.

Bergverkspartene utgjorde den viktigste delen av formuen og familiekretsen hadde over halvparten av partene i verket. Allerede fra 1729 fungerte Thomas som partisipantenes sekretær og han sto for den delen av verkets økonomi som var sentret om Trondheim. Han fungerte som den ledende av partisipantene helt frem til 1762. De øvrige partisipantene støttet seg til de vurderinger han gjorde og det kan derfor sies at Røros Kobberverks politikk i stor grad var Thomas Angells. Det var i gode perioder meget høy avkastning på denne virksomheten - helt opp i 60 % p.a.

Det er også på det rene at bankiervirksomheten ga gode resultater. På grunn av den betydelige eksport som skjedde fra Trondheim var det overskudd på valuta her, mens det var mangel på valuta i Bl. A. Oslo. Dette bidro til gode forretninger også på dette området.

Thomas Angell fungerte i praksis som forvalter av familieformuen - det var om å gjøre for ham å holde formuen mest mulig intakt. Det han hadde arvet skulle også beholdes som en samlet eiendom etter hans død. Han kjøpte flere ganger eiendom fra andre som hadde vært i foreldrenes eller besteforeldrenes eie og hadde tilfalt andre av slektningene i arv. Han hadde stor suksess som forvalter av familieformuen. Han opprettholdt den formuen han selv hadde arvet og samlet sammen igjen en god del av det foreldrene hadde eid, men som senere var spredd på arvingene.

Thomas Angell investerte i mange prosjekter. Han ervervet andeler i utenlandske bedrifter og ble deltaker i handelsvirksomhet fra Island til det fjerne østen. Men her var han bare passiv investor og engasjerte seg ikke i selskapenes politikk eller drift, og det ser ut til at det var mer grunnet overflod av kapital enn lønnsomhet på prosjektet som gjorde at Thomas Angell plasserte penger i disse foretakene.

Thomas Angell drev også bankièrvirksomhet og ved siden av kobberhandelen var det den delen av virksomheten som ga den største fortjenesten.

For de mange som var avhengige av Thomas Angells virksomhet, må hans maktposisjon ha vært klar nok. Bergverksarbeidere og føringsbønder, leilendinger og sagbruksarbeidere, skippere og sjøfolk visste hvem som sto bak deres levebrød.

Lorentz og Thomas hadde arvet nøyaktig like mye og brødrene delte arbeidet med å administrere formuen i fellesskap. Ganske raskt utviklet det seg praksis med at Thomas tok seg av de fleste daglige oppgaver administrasjonen av eiendommene og kapitalen førte med seg, som regnskapsføring og korrespondanse. Lorentz var den av brødrene som var den mest utadvendte, han oppholdt seg for det meste i Kristiania og København og det var derfor naturlig at det var han som tok seg av den delen av forretningsdriften som måtte gjøres derfra. Denne praksisen fortsatte de med også etter at Lorentz slo seg ned i Trondheim sammen med sin kone Sara.

Da Lorentz Angell døde i 1751, fortsatte formuefellesskapet mellom hans enke og Thomas Angell. Det ble ikke holdt skifte etter Lorentz, og ikke gjort noe forsøk på å dele boet. Heller ikke da Thomas Angells niese Karen Angell giftet seg med Peter Fredrik Suhm året etter brorens død, ble det foretatt noen deling av boet. Karens mor levde fremdeles da ekteskapet ble inngått, og det normale ville være at Karen Suhm skulle arvet halvparten av foreldrenes formue, mens moren skulle beholdt halvdelen. Men ved vielsen ble det satt to betingelser som Suhm måtte godta for å få sin rike brud; at ekteparet ikke skulle flytte fra byen så lenge moren levde, og at moren skulle sitte i uskiftet bo. Men da det oppsto uenighet mellom partene, foretok Thomas Angell allikevel i 1762 en deling av boet, slik at Suhm og Karen Angell fikk halvparten. To år senere kjøpte Thomas Angell tilbake jordegodset i Selbu og Tydal.

Det kom etter hvert til et brudd mellom Thomas Angell og Suhm og Thomas flyttet i 1760 ut av den boligen han hadde delt med sin bror og hans familie i 30 år. Han nærmet seg 70 år, og begynte å få skrøpelig helse. Ikke bare broren og svigerinnen, men også søsknene og andre av hans nærmeste var døde. Han var nok enda mer isolert og hadde mindre omgang en noen gang før. Likevel satte han i gang med en flytting - og ikke nok med det; han satte også i gang med nybygging;- på hjørnet av Kjøpmannsgata og Kongens gate, bygget han et nytt hus. I denne gården flyttet han så inn med sin tjener Morten Hoff, og her ble han boende de siste årene av sitt liv.

Thomas Angel var som vi vet en meget velutdannet mann, han leste mye og fulgte nøye med i hva som kom ut av nye bøker. Innholdet i boksamlingen hans var svært omfattende og variert, bl.a. annet hadde han store mengder teologiske verker, noe av det gammelt, antakelig arvet etter faren, -men det var lite skjønnlitteratur, -Thomas Angell kastet åpenbart ikke bort tiden på romaner. Boksamlingen has ga en viss pekepinn på hva slags emner han studerte i utlandet, der fantes bøker som omhandlet emner som teologi, filosofi, historie, jus, matematikk, medisin og språk. Ved hans død omfatet biblioteket 6.800 bind, eller rundt 140 hyllemeter. I en tid da folk flest sjelden hadde mer enn et par bønnebøker, og boksamlinger på mer enn ti bøker stort sett var forbeholdt prester og andre embedsmenn, skilte Tomas Angells boksamling seg ut.
Da han døde ble det utarbeidet en katalog over bøkene og samlingen ble solgt på auksjon.

Margrethe giftet seg med Nils Krog 14 Jan 1717. Nils ble født 13 Jul 1683; døde 1738. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elisabeth giftet seg med Sti Tønsberg Schiøller 11 Apr 1731. Sti ble født 22 Aug 1700; døde 13 Mai 1769. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sara giftet seg med Henrik Ebbesen Hornemann 20 Jun 1728. Henrik (sønn av Ebbe Jakobsen Carstensen og Anna Henriksdatter Hornemann) ble født 1694; døde 12 Des 1748. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Peter Fredrik Suhm 19 Apr 1752, Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Peter ble født 18 Okt 1728 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 7 Sep 1798, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Cand.jur; justitsråd; eier av Reins Kloster, Rissa, Sør-Trøndelag.

Henrik giftet seg med Abel Margrethe Hersleb 20 Nov 1765. Abel (datter av Christian Hersleb og Elisabeth Marie Møllmann) ble født 15 Des 1747; døde 13 Aug 1813. [Gruppeskjema] [Familiediagram]