Anna giftet seg med Arnold de Fine 1560, , , Antwerpen, Belgia. Arnold ble født 1535 , , , Antwerpen, Belgia; døde 13 Nov 1586, , København, Sjælland, Danmark; ble begravet , , Slagelse, Vest-Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Catharina giftet seg med Hans Ludvigssøn Munthe 1587, Tikøb kirke, Tikøb, Helsingør, Frederiksborg, Danmark. Hans (sønn av Ludvig Munthe og Elisabeth Johannesdatter Paludan) ble født 1560 , Lübeck, Schleswig-Holstein, Tyskland; døde 5 Sep 1601, Tikøb, Helsingør, Frederiksborg, Danmark; ble begravet , Tikøb kirke, Tikøb, Helsingør, Frederiksborg, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Arnold giftet seg med Dorothea Svaning 1622, Lund, Malmøhus, Skåne, Sverige. Dorothea (datter av Jens Laugesen og Dorothea Svaning) ble født 7 Feb 1604 , , Ribe, Jylland, Danmark; døde 28 Okt 1684, Borup, Skovbo, Roskilde, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Foreldre: Sogneprest Hans Ludvigsen Munthe (1560– 1601) og Catharina de Fine (1566– 1601).
Gift 17.9.1624 med Ingeborg Friis (1608– 1654), datter av hospitalsforstander, senere slottsskriver Søren Christensen Friis (1570– 1613) og Marine Svane (1578– 1640).
Morfar til Anders Iverssøn Borch (1664– 1709); mormors far til Baron Ludvig Holberg (1684– 1754); farmors morfar til General Georg Frederik von Krogh (1732– 1818); farfars farmors far til Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1774– 1835) og Adolph Fredrik Munthe (1817– 84); farfars farfars morfar til Gerhard Munthe (1795– 1876); farfars farfars farmors far til Ludvig Munthe (1841– 96), Hartvig Andreas Munthe (1845– 1905), Gerhard Munthe (1849– 1929), Margrethe Munthe (1860– 1931) og Carl Oscar Munthe (1861– 1952); farfars farfars farfars morfar til General Johan Munthe (1864– 1935) og Wilhelm Munthe (1883– 1965).
Ludvig Hanssøn Munthe var en sentral leder i ortodoksiens kirkeliv. Han hadde gode kontakter i adels- og hoffmiljøet, var bredt skolert og fremmet skolevesen, fromhetsliv og luthersk rettroenhet. Gjennom sine døtre Birgitte og Anna ble han stamfar til de ulike grenene av slekten Munthe i Norge.
Munthe tilhørte en fremstående presteslekt. Begge foreldrene døde under pesten 1601, og den 8 år gamle Ludvig fikk sin skolegang hos farbroren i Lund. 1613 ble han immatrikulert ved universitetet i København, der han ble baccalaureus 1616 og magister 1619. 1616 ble han lærer ved katedralskolen i Lund, men sa opp etter kort tid for å bli "informator" (huslærer) for flere av sønnene til adelsmannen Otto Lindenov. Dette medførte to lange utenlandsreiser. I nærmere seks år oppholdt han seg ved tyske universiteter og fikk god kjennskap til samtidens teologiske og religiøse retninger.
Munthes dyktighet og adelskontakter førte ham videre. 1624 ble han sogneprest til Nordre Borreby i Skåne og 1634 dansk hoffpredikant for kong Christian 4. Munthe representerte en type luthersk ortodoksi og botsfromhet som kongen politisk og personlig favoriserte.
1636 ble Munthe utnevnt til biskop i Bergen, og han kom til byen året etter. Som biskop arbeidet han særlig med å utvikle den lærde skolen og den religiøse folkedannelsen gjennom liturgi og fromhetsliv. Etter bybrannen 1640 fikk han gjenreist latinskolen og utvidet undervisningsvirksomheten. Han innførte to daglige bønnetimer i domkirken som skolens lærere og elever forestod. Fra 1639 skulle skolens hørere dessuten preke på høytidsaftenene. 1644 påbød han froprekener i alle Bergens kirker på årets høytidsdager. Også andre grupper i byen fikk mer forkynnelse: 1639 innførte Munthe regelmessige prekener ved St. Jørgens hospital for spedalske og ved det nyopprettede fattighus for sjøfarende, og 1640 utgav han en botsbønn som var ment å brukes ved den daglige, private andakt i hjem og kirke over hele stiftet.
Det er uklart hvor lenge de enkelte reformene bestod, men de hadde uansett som mål å rette oppmerksomheten mot nye religiøse idealer. 1638 påbød Munthe f.eks. fem ukentlige pasjonsprekener i fastetiden i Bergen. Disse skulle være en motvekt mot de fastelavnsopptog som byens håndverkere holdt; Munthe mente dette var "hedenske og papistiske skikker". I stedet for opptog, prosesjoner og livsglede skulle byens befolkning få høre om betydningen av Jesu lidelse. 1641 tok han tak i et annet fenomen som han mente måtte forklares for allmuen, nemlig noen "selsomme og underlige fødsler" i stiftet. I stedet for å utlegge de menneskelige misfostrene på tradisjonelt vis som endetidsvarsler eller som uttrykk for foreldrenes synder, forklarte han dem som en påminnelse fra Gud om at alle mennesker er syndige – de var altså botstegn.
Ettertiden har særlig festet seg ved en katekismeforklaring Munthe utgav 1644. Han tenkte seg boken brukt over hele stiftet til hjelp for "de Vnge, grofue, oc Uforstandige". Også her kritiserer han folkelige skikker, bl.a. bruk av helgenbilder og valfart til Røldal. Boken er ikke spesielt original, men avdekker hans idealer: Bibelsitater beviser at den lutherske lære er sann, og geistligheten formidler denne læren med autoritet, men individet må gripe sannheten i bot og tro. Dette har nok vært viktige punkter i Munthes egen forkynnelse, og budskapet må ha hatt bred appell, for mange bedømte hans prekener meget positivt.
Munthes virksomhet ble med årene hemmet av en stadig dårligere helse. Han døde 1649 og etterlot seg enke og 12 barn. Ingen av de fire sønnene hadde etterslekt. Av de 8 døtrene ble Abel Munthe (1628– 76) gift med sognepresten i Fana, Peder Nilssøn Lem, og hun ble mormor til Ludvig Holberg. Birgitte Munthe (1634– 1708) ble gift med fogd i Indre Sogn Christopher Giertssøn Morgenstierne; deres barn tok alle morens slektsnavn, og hun ble stammor til den gren av slekten Munthe som kalles "Munthe fra Sogn" og til slekten von Munthe af Morgenstierne. Anna Munthe (1639– 88) ble gift med fogd i Romsdal Iver Anderssøn; av deres barn tok alle, unntatt sønnen Anders Iverssøn Borch, morens slektsnavn, og hun ble stammor til den gren som kalles "Munthe fra Romsdalen".

Ludvig giftet seg med Ingeborg Sørensdatter Friis 17 Sep 1624, Lund, Malmøhus, Skåne, Sverige. Ingeborg (datter av Søffren Kristensen Friis og Marine Svane) ble født Omkr 1606 , , Ribe, Jylland, Danmark; døde 16 Feb 1654, , Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Zilla Rissbrich 1664. Zilla døde 1726; ble begravet 19 Okt 1726, , Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Abel giftet seg med Peder Nielsen Lem 1646. Peder (sønn av Niels Pedersen Lem og Mette Pedersdatter) ble født 10 Aug 1617 , Yttersø, Hedrum sogn, Sandefjord, Vestfold, Norge; døde Omkr 1663, Fana, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet , , Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elisabeth giftet seg med Christen Paus 1649. Christen ble født , , København, Sjælland, Danmark; døde 15 Jun 1663, , Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Birgitte giftet seg med Christopher Morgenstierne, d. e. 1657, , Bergen, Hordaland, Norge. Christopher (sønn av Giert Morgenstierne og Birgitte Glad) ble født 3 Jan 1619 , Flåhammer, Luster, Sogn og Fjordane, Norge; døde 12 Nov 1679, Flåhammer, Luster, Sogn og Fjordane, Norge; ble begravet , Dale kirke, Luster, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Anders Johanssøn Grytten 10 Nov 1658. Anders døde 11 Mar 1685. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Iver Anderssøn 1659. Iver ble født 1630; døde 23 Jan 1683; ble begravet , Vestnes kirke, , Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Søren giftet seg med Maren Finde 9 Jun 1680. Maren (datter av Peder Finde og Barbara Henriksdatter Nitter) døde 1728. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Anders Lem 1679. Anders ble født 1649; døde Sep 1723. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Christian Nilsen Holberg 1683, , Bergen, Hordaland, Norge. Christian ble født 1625 , , Bergen, Hordaland, Norge; døde 29 Mar 1686, , Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Hans Claussøn Munthe 1670. Hans ble født Før 1654; døde 1702, , Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 18 Jan 1702, , Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ludvig giftet seg med Karen Leganger 1684. Karen (datter av Iver Leganger og Anna Finde) ble født 14 Apr 1668; døde 19 Des 1702, Vik, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elisabeth giftet seg med Hans Hanssøn Blix 1683. Hans (sønn av Hans Hanssøn Blix og Kirsten Stephansdatter Soop) ble født 1661 , Gildeskål, Saltdal, Nordland, Norge; døde 1 Apr 1730, Ullevål, Vestre Aker, , Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Grytten, Ingeborg Anders-Datter
Af: Inger Vederhus
Forfatteren var af norsk-dansk præsteslægt, levede som spedalsk et isoleret liv i forældrenes hjem i Holmedal, Sunnfjord på den norske vestkyst.
Hendes salmebog 'Kaars-Frugt' (Kors-frugt), udgivet 1713, udtrykker en længsel efter døden og Guds befrielse af sjælen fra kroppen. At livet i kroppen er et eksil fra livet i Himlen, får som motiv hos Ingeborg Grytten en dybt personlig klangbund i kraft af hendes sygehistorie.

Den satans krop
Af: Inger Vederhus
Min bange Siæles fule (dvs. stygge) Saar
Forfærdeligen stinker
Udi min Herres Næsebaar
Hvorfore jeg nu hinker.
('Den Anden Sang')

Selv om Dorothe Engelbretsdatter banede vejen for en kvindelig salmekunst, blev linjer som disse af Ingeborg Grytten ikke regnet med blandt de mest populære salmer i 1600-tallet. De findes heller ikke i senere tiders salmesamlinger. Men linjerne er skrevet af den salmedigterinde i Norge, som var først ude med vers efter Dorothe Engelbretsdatter. Ingeborg Grytten henter ofte udtryk fra den bergenske Deborah, som Dorothe blev kaldt, og hun vedkender sig sit slægtskab med Dorothes salmedigtning. Alligevel er der tydelige forskelle mellem de to salmeforfattere.

Stormægtigste Konge giv agt
Det kommer en Betler til dig
En siug Siæl med sørgelig Dragt
Som af dig med raaben og Skrig
Naade begier
Naade begier
Ach Fader! jeg svage er her
Som mod dig gruelig har syndet/dis vær.
(Fra Kors-Frugt 'Om Siælens Trøst imod Synden').

Ingeborg Grytten maner gang på gang linjer frem, der er domineret af hendes personlige ulykke. Hun var senere end Dorothe Engelbretsdatter og lod livet komme mere direkte til udtryk i salmeversene. Hun har ikke så megen ære at miste og er i tid nærmere den mere personligt bekendende pietisme.
Det er ikke vanskeligt at forestille sig salmedigterinden Ingeborg Anders-Datter Grytten (født 1668) siddende, mørkklædt og vansiret, i den stol i Holmedal kirkes galleri i det vestlige Norge, som bærer hendes navn. Hendes far er menighedens præst, men Ingeborg Grytten lever isoleret fra mange af sin egen stand, fordi hun er spedalsk, og hun lever også isoleret fra folk i bygderne, fordi hun tilhører embedsstanden. Desuden beskæftiger hun sig med noget, der er ualmindeligt for kvinder, nemlig salmedigtning. Ensomheden kunne til tider føles overvældende og satte sig også tydelige spor i hendes digtning, bl.a. i denne salme, hvor hun beder om at måtte dø. Alle hendes venner er væk:

Skal jeg længer paa dig vente,
før det falder dig tilpas
At du mig herfra vil hente,
og mig spende fra mit Las (dvs. byrde)?
('Den Tiende Sang')

Ingeborg Grytten har dog så mange forbindelser, at hun får udgivet sine 48 salmer i samlingen 'Kors-Frugt' (København 1713). Samlingen blev senere trykt i flere oplag frem til 1846. De var sandsynligvis skrevet i 1690'erne og blev godkendt af censuren i 1701. I 'Kors-Frugt' møder de læsende og syngende et univers, som er kompakt ensformigt i sine maniske og mørke skildringer af livet. Læresætningerne om det syndige liv gentages i et besværgende stilleje:

Det første ieg i Verden Kieg (dvs. så, kiggede),
begyndte jeg at synde
Uteerlig Idræt var min Leeg,
Som Satan mig tilskynde.
('Den Anden Sang')

Dette livssyn hang nøje sammen med det dominerende billede af den forgængelige og syge krop. Grytten forstod de smertefulde kropslige erfaringer teologisk: Der er en nøje årsagssammenhæng mellem den syge krop og den syndige sjæl, "Samvittighedens Svøbe". I Gryttens ideologi er sygdom straffen for synd. Den syge er skyldig. Det gode liv begynder ifølge denne tankegang først, når Gud frigør sjælen, ved at kroppen, "Moder Evas kaade Kiød", dør. Kroppen er noget, man må frigøres fra. Derfor er dødslængslen en besættelse i Gryttens salmer. Det kropslige er påtrængende grimt og kan ikke skjules.

Dog er min Bylde
Saa overmaade ond,
at jeg kan ikke Skiule mine Prikke (dvs. pletter).
('Den Tredie Sang')

Det kropslige liv er et eksil fra det himmelske. Ingeborg Gryttens salmer giver dette tema en biografisk klangbund, som gør, at hendes vers fremstår som mere private end digtene af foregangskvinden Dorothe Engelbretsdatter. Vi er nærmere den inderlige pietistiske kristendomsforståelse, som præger 1600-tallets andagtslitteratur.
Salmernes mest konsekvente kompositoriske princip er tvedelingen mellem livet før og livet efter døden. Den gode tilværelse begynder først, "Naar Sielen fra Legemet adskiller sig". Himmelsk bliver det, når "De tørre Been der igien grønnes". Hvad mere kan man da ønske sig, spørger Grytten, 'End Sundhed for Sygdom og Smerte'?
Rosen er et ofte brugt billede på Kristus. Dens renhed og ædle, fine duft bliver bl.a. symbol på Kristi nåde, der forvandler det forvildede og syndige menneske. I denne "passionsrose" er Jesu fem sår tegnet i rosens fem kronblade. Efter gammel tolknings tradition giver såret i siden mulighed for at skue ind i Jesu hjerte.
Gryttens 12 første salmer er råb om hjælp for at bekæmpe synden. Ordene 'Synd', 'Suk' og 'Klage' gentages i titlerne på disse tematiske salmer. Derefter får Gud og konge deres rituelle hyldestsalmer, før året indrammes af vers til jul, nytår, påske og Kristi Himmelfart. Salmen om himmelfarten er opsigtsvækkende privat, præget af den særlige dødslængsel, Ingeborg Grytten gav udtryk for.
Så er det dagliglivets tur. Hver ugedag indrammes af morgen- og aftensange. Dertil kommer en bodssang for hver dag. I disse tekster skildrer Grytten konsekvent tilværelsen i ideelle, men bodsteologiske termer. Her er ingen realisme. Morgensalmerne takker alle Gud for at have holdt omhyggeligt vagt natten igennem, så sangersken har kunnet sove godt. Derefter følger en bøn for dagen og en forbøn for næsten. Slutningen stadfæster Guds almagt og skønmaler livet i himlen. Dagen forløber ligeledes godt, skal man tro aftensangene. Gud er med, selv om man aldrig slipper for "den listige Frister". Spørgsmålet er så, om Gud også vil være der om natten. Det virker, som om han må overtales og mindes om, hvor venlig han tidligere har været:

Som du i Dag og al min Tid
Har vært mig en troe Fader
Saa beder jeg dig, JEsu blid
du mig og ey forlader
I denne Nat, men hos mig staaer
Saa jeg ey nogen Skade faaer
På Siæl, Gods eller Lemmer.
('Aften-Sang om Løverdagen')

Ingeborg Gryttens salmer rejser spørgsmålet om, hvad de synder konkret består i, som hun hele tiden synger om. I den retning går salmerne ikke meget i detaljer. De synder, man hører om, er især knyttet til tale-, høre- og synssanserne. Den hyppigste synd er knyttet til de daglige samtaler. De er mistænkelige og kaldes 'Løsagtigt Snak' Ørerne bruger man heller ikke bedre:

Eya hvor monne sig Ørene spisse
Efter at høre forfængelig Snak.
('Aften-Sang om Søndagen')

Og øjnenes attrå er, at de 'Paa Verdens Galskab, forgabet sig slet'. Heller ikke tankelivet er skyldfrit. Det bliver let Satans tanker, der præger hverdagslivet.
Hvad man kan få at vide om Ingeborg Grytten, en af Norges to 1600-tals-digterinder, må man i det store og hele læse ud af hendes salmer. Ikke engang hendes dødsår er kendt. Men hun kendte Dorothe Engelbretsdatters Siælens Sang-Offer, for hun henter melodistof fra dette værk. Således var det Norges vestkyst, der fostrede de to første norske digterinder. De kom fra den samme overnationale præstestand, som dengang havde rådighed over skriften, også den kvindelige.

Notater:

Født i Bergen, norsk-dansk forfatter. Hans far, oberstløytnant Christian Nielsen Holberg, døde da Holberg var vel ett år gammel, moren Karen, født Lem, i 1695. I årene 1695– 98 bodde Holberg hos slektninger i Fron. Senest 1698 må han være kommet tilbake til Bergen; gikk på latinskolen der og ble dimittert til Københavns universitet 1702, vendte tilbake til Norge og ble huslærer hos presten på Voss, men var i København igjen 1703 og tok teologisk embetseksamen året etter. Etter en kort tid som huslærer hos lektor og visebiskop Niels Smed i Bergen drog han høsten 1704 på sin første utenlandsferd, til Nederland. Deretter slo han seg ned i Kristiansand og levde av å undervise i språk og musikk. Våren 1706 drog han ut igjen, denne gang til England. Her ble han i to år, størstedelen av tiden i Oxford/Storbritannia. Da han vendte tilbake til København 1708, hadde han fått et godt overblikk over europeisk åndsliv i samtiden.
Etter en reise til Tyskland gav han ut en kortfattet verdenshistorie, 'Introduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier' (1711). I 1714 ble han utnevnt til ekstraordinær professor uten lønn, og omtrent samtidig fikk han et lite stipend som satte ham i stand til å foreta sin fjerde og lengste utenlandsreise. Han drog over Nederland og Belgia til Paris, ble der 1,5 år og studerte fransk litteratur (den skeptiske filosof P. Bayles Dictionnaire historique et critique fikk særlig meget å si for ham). Vinteren 1715– 16 oppholdt han seg i Roma, og sommeren 1716 var han tilbake i København. Mens han var borte, hadde det kommet et nytt verk fra hans hånd, 'Introduction til Natur- og Folke-Rettens Kundskab' (1716), som vesentlig er et utdrag av H. Grotius' og S. Pufendorfs rettsfilosofiske arbeider. For første gang ble emnet her behandlet uavhengig av teologien og på dansk. Først 1717 ble han utnevnt til professor i metafysikk, 1720 rykket han opp til professor i latin/latinundervisning i Norge, og 1730 fikk han den historiske lærestol.
Da Holberg 34 år gammel bosatte seg for godt i København, var han så å si en fremmed i det danske samfunn. Sine barndomsinntrykk hadde han fra Bergen og norske bygder, og hans åndsform var dannet under påvirkning av den frieste og djerveste tenkning i samtidens Europa. Han ble en skarp og respektløs iakttager av danske forhold. 1719– 20 gav han ut det komiske heltedikt 'Peder Paars' likesom komediene kom det ut under pseudonymet Hans Michelsen. I sin form er diktet en parodi på det antikke epos (Homer og særlig Vergil), og i de blir det drevet spott med kommentatorenes lærde pedanteri. Etter sitt innhold er det en bred og rammende samfunnssatire. I 1722 gav han ut '4re Skæmtedigte' (til dels skrevet før Peder Paars). Samme år opptrådte han som komedieforfatter; teateret i Lille Grønnegade åpnet om høsten, og ennå samme året ble Holbergs 'Den Politiske Kandestøber', 'Den Vægelsindede', 'Jean de France', 'Jeppe paa Bierget' og 'Gert Westphaler' spilt her. Både disse og de senere komediene overlot Holberg skuespillerne uten vederlag.
I årene frem til 1727 ble det spilt 26 komedier av Holberg, men 1727 var teaterets økonomi så dårlig at det måtte lukke, og forestillingene ble avsluttet med Holbergs vemodig-lystige 'Den danske Comoedies Liigbegængelse'. Teateret ble antakelig åpnet igjen året etter, men bybrannen i København tvang det til å slutte. Og i den pietistiske Christian 6s tid (1730– 46) kunne det ikke fortsette.
I 1725– 26 foretok Holberg en ny utenlandsreise, og etter hjemkomsten gav han ut sine 'Metamorphosis', som travesterer 'Ovid'. Men han kjente det som hans "poetiske raptus" var til ende og skrev det første av sine tre latinske brev til en "fornem herre" (overs. av Winkel Horn, 1897), der han skildret sitt liv. Hvem adressaten var, har det stått strid om, kanskje er han bare en fiksjon. Lysten til å skrive komedier våknet på ny hos Holberg da teateret ble opprettet igjen under Frederik 5 (1748), og han skrev da seks nye komedier. Men humøret var ikke så friskt og festlig lenger, ingen av dem slo riktig an. Smaken hadde nå også vendt seg fra Holberg til de franske konversasjonsstykker. Den første utgaven av komediene kom i 2 bd. 1723– 24; den inneholdt 10 stykker og ble innledet med et forsvar for komediespill og skuespilldiktning. I 1731 gav han ut en større samling i 5 bd., som ble utvidet med 2 bd. 1753– 54.
Stoffet til sine komedier henter Holberg oftest fra samtidens Danmark. Han kan nok låne både figurer og intriger fra oldtidens og senere tiders forfattere. Men han flytter dem alltid over på nordisk grunn, bygger på selvsyn, fyller dem med trekk fra livet omkring seg. Et og annet kan man også føre tilbake til dikterens barndomstid i Bergen. Som dramatiker har han lært av den antikke komedie, især av Plautus, av den italienske maskekomedie og av Molière. I enkelte komedier, som 'Jeppe paa Bierget' og 'Erasmus Montanus', viser han evne til mer inntrengende menneskeskildring. Hans styrke ligger i replikken og situasjonskomikken. Den trang til å uttrykke seg i allegorier og symboler som kommer til syne i Holbergs senere komedier, viser seg alt i 'Niels Klims underjordiske' Rejse (1741), en fantastisk reiseroman som først kom på latin i Leipzig (overs. til dansk av bergenseren Hans Hagerup 1742, senere av Baggesen o.a.). Denne boken er Holbergs dristigste verk. Her driver han gjøn med forhold både hjemme og i utlandet, og skriftet vakte både jubel og harme. Omtrent samtidig gav han også ut et bind latinske epigrammer (overs. av C. Müller, 1863).
Sine dikterverker hadde Holberg for det meste gitt ut under pseudonym (Poul Rytter, Hans Michelsen o.a.). Selv anså han sitt historiske forfatterskap for det viktigste. I 1729 kom hans topografiske håndbok 'Dannemarks og Norges Beskrivelse' og 1732– 35 'Dannemarks Riges Historie' i 3 bd. Samtidig gav han ut et par mindre lærebøker i verdenshistorie og geografi på latin. Den egentlige lærergjerning interesserte ham mindre, og 1737 oppgav han den for å overta styret av universitetets økonomi.
Også som historiker vil Holberg "moralisere". Han skriver ikke for de lærde, men for den dannede allmennhet, og i Heltehistoriene skildrer han med større sympati personligheter som Christian 4 og Peter den store enn glimrende krigerkonger. Som populærfilosof opptrådte han med 'Moralske Tanker' (1744), 'Epistler' (4 bd., 1748– 50, 5. etter hans død 1754) og 'Moralske Fabler' (1751). I de to førstnevnte går han løs på tidens spørsmål. Han er vittig og skarpsindig, ærbødig overfor de religiøse grunnspørsmål og hyller en human og udogmatisk kristendom.

Maren giftet seg med Hans Hanssøn Blix 1685, , Bergen, Hordaland, Norge. Hans (sønn av Hans Hanssøn Blix og Kirsten Stephansdatter Soop) ble født 1661 , Gildeskål, Saltdal, Nordland, Norge; døde 1 Apr 1730, Ullevål, Vestre Aker, , Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Johan Madsen 4 Mar 1691. Johan ble født 1671; døde 4 Jun 1718. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Peder Iverssøn Leganger 19 Aug 1705, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norge. Peder (sønn av Iver Leganger og Anna Finde) ble født 1673 , Vik, Sogn og Fjordane, Norge; døde Jan 1726, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Barbara giftet seg med Hans Carsten Atche 6 Apr 1740. Hans (sønn av Mathias Carstensen Atke og Kristine Margrethe Hansdatter Halsen) ble født 15 Okt 1708 , Stokkemarke, Maribo, Lolland, Danmark; døde 26 Mar 1771, , Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christina giftet seg med Jens Peder Lund 11 Des 1771, Ullensvang. Jens (sønn av Jens Rasmussen Lund og Maren Brandahl) ble født 9 Mar 1717 , Kjelsund, Herøy, Møre og Romsdal, Norge; døde 29 Sep 1797. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Overtollbetjent på Hitra. Ble i 1803 beskikket som kryssbetjent på Jøssnøya, Sandstad. Han sto i stillingen frem til sin død, etter 35 år i kongens tjeneste. Gift 3 ganger.

Hans giftet seg med Georgia Birch 7 Apr 1800, Hillerød, Fredriksborg, Sjælland, Danmark. Georgia ble født ca. 1756 , Førde, Sogn og Fjordane, Norge; døde ca. 1817, Jøsnøya, Sandstad, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Mette Dorothea Irgens 1 Jun 1817, Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Mette (datter av Leonhard Christian Irgens og Inger Marie Frost Hersleb) ble født ca 1790 , , Holtålen, Sør-Trøndelag, Norge; ble døpt 5 Aug 1790 , , Holtålen, Sør-Trøndelag, Norge; døde 2 Aug 1817, , Hitra, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Anne Margrethe Cecilie Irgens 7 Jul 1820, Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Anne (datter av Leonhard Christian Irgens og Inger Marie Frost Hersleb) ble født 28 Okt 1793 , , Holtålen, Sør-Trøndelag, Norge; døde 28 Okt 1845, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Han var først handelsbetjent hos Parelius på Hopsjø. Fikk i 1841 tillatelse til å drive landhandel og gjestgiveri på Aunøya, Hitra mot å betale 5 spd årlig og 10 spd. en gang for alle i skatt og gebyr til staten. Lund hadde ikke veldig stor sympati blant bygdefolket, og det gikk ikke så bra forretningsmessig.

Jens giftet seg med Anne Johanne Brun Frølich 20 Mai 1835. Anne (datter av Ulrich Christian Frølich og Dorothea Marie Lemvig Lyster) ble født ca 1799 , Orkdal, Sør-Trøndelag, Norge; ble døpt 19 Apr 1799 , Orkdal kirke, Fannrem, Orkdal, Sør-Trøndelag, Norge; døde 1866, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Maria Rectine Riveland 20 Okt 1833, Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Maria ble født ca. 1811. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Kjerstina giftet seg med Sten Gerhardus Eriksen Strøm 27 Sep 1831, Fillan kirke, Fillan, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge. Sten (sønn av Erik Danielsen Strøm og Ingeborg Helene Christophersdatter Parelius) ble født 1797 , Hamna, Akset, Sandstad, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge; ble døpt 27 Des 1797; døde 6 Jan 1867, Balsnesaunet, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 20 Jan 1867, Fillan kirke, Fillan, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Inger giftet seg med Adam Knudsen 14 Mai 1846, , Holmestrand, Vestfold, Norge. Adam ble født 1790 , , Holmestrand, Vestfold, Norge; døde 21 Mar 1882. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Georgia giftet seg med Wilhelm Werner Christie 22 Apr 1851. Wilhelm ble født 13 Okt 1825 , Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge; ble døpt 3 Jul 1826 , Kvernes, Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge; døde 21 Des 1902, Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Kjøpmann og fiskegrosserer i Trondhjem.

Johan giftet seg med Elen Margrethe Barstad Dahl 14 Jan 1855, Bakke kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Elen ble født 15 Mar 1833 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 13 Feb 1912, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 20 Feb 1912, Lademoen kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Døde i barselseng.

Georgia giftet seg med Morten Christoffersen Lossius 15 Jul 1857, Dolm kirke, Dolmøya, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge. Morten ble født 2 Mar 1804 , Prøvestein, Holla, Hemne, Sør-Trøndelag, Norge; ble døpt 25 Apr 1804 , Hemne kirke, Hemne, Sør-Trøndelag, Norge; døde 4 Nov 1863, Gjøssøy, Kvenvær, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 12 Nov 1863, Rørøy gravsted, Kvenvær, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Georgia giftet seg med Ole Sørensen Skåren 15 Jul 1867, Dolm kirke, Dolmøya, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge. Ole ble født 29 Sep 1835 , Skårøya, Kvenvær, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge; ble døpt 18 Okt 1835 , Kvenvær kirke, Kvenvær, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge; døde 11 Sep 1892, Skårøya, Kvenvær, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hanna giftet seg med Ole Sørensen Skåren 10 Jul 1880, Kvenvær kirke, Kvenvær, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge. Ole ble født 29 Sep 1835 , Skårøya, Kvenvær, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge; ble døpt 18 Okt 1835 , Kvenvær kirke, Kvenvær, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge; døde 11 Sep 1892, Skårøya, Kvenvær, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nikoline giftet seg med Ole August Stensen Strøm 11 Jul 1867, Fillan kirke, Fillan, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge. Ole (sønn av Sten Gerhardus Eriksen Strøm og Kjerstina Margrethe Lund) ble født 5 Aug 1837 , Kalklov, Fillfjorden, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge; ble døpt 6 Jan 1838 , Fillan kirke, Fillan, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge; døde 4 Jul 1907, Balsnes, Hitra. Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 11 Jul 1907, Sandstad kirke, Sandstad, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Laura giftet seg med Anders Johannesen Lamø 22 Jul 1874, Dolm kirke, Dolmøya, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge. Anders ble født 29 Okt 1831 , Håvik, Straumfjorden, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge; ble døpt 20 Nov 1831 , Dolm kirke, Dolmøya, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge; døde 23 Des 1898, Lamøya, Bispøyan, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 4 Jan 1899, Dolm kirke, Dolmøya, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ole giftet seg med Nikoline Pedersdatter Atke Lund 11 Jul 1867, Fillan kirke, Fillan, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge. Nikoline (datter av Jens Peder Atke Lund og Anne Johanne Brun Frølich) ble født 16 Mar 1840 , Aunøya, Sandstad, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge; ble døpt 2 Aug 1840 , Fillan kirke, Fillan, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge; døde 1925, Balsnes, Hitra. Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Wilhelmine giftet seg med Nils Justin Nilsen Strøm 19 Jan 1869. Nils ble født 3 Aug 1844 , Hamna, Akset, Sandstad, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge; ble døpt 10 Okt 1844 , Fillan kirke, Fillan, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge; døde 27 Aug 1926, Sørgården, Akset, Sandstad, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 3 Sep 1926, Sandstad kirke, Sandstad, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Edvard giftet seg med Johanne Charlotte Kaald 15 Sep 1870. Johanne ble født 1850 , Hestvika, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge; døde 10 Apr 1917, Balsnesaunet, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 19 Apr 1917, Sandstad kirke, Sandstad, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Sigvart Bertram Sager 28 Des 1881, Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge. Sigvart ble født 6 Jun 1855 , Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Handelsmann på Evenskjær i Senjen.

Hans giftet seg med Edvarda Jakobine Eggen 27 Aug 1881, Bakke kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Edvarda ble født 15 Jun 1857 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 9 Jul 1908; ble begravet 17 Jul 1908, Skånland kirke, Skånland, Troms, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Lærerinne.

Notater:

Handelsmann på Frøya. Druknet på Jonsvannet.

Albert giftet seg med Karen Johanna Melkiorsdatter Gaardsø 24 Jan 1891, Bakke kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Karen ble født 16 Aug 1869; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Grosserer i Trondhjem.

Johan giftet seg med Anna Petronelle Horn 17 Jul 1890, Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Anna (datter av Henrik Schubart Horn og Olea Karen Olsen) ble født 29 Mar 1868 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble døpt 21 Mai 1868 , Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 4 Jan 1931, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 9 Jun 1931, Tilfredshet kapell, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ragna giftet seg med Christian Holth 14 Aug 1897. Christian ble født 5 Mai 1863; døde 7 Feb 1928. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Oline Christiane Erbe 7 Okt 1893, Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Oline ble født 20 Okt 1869 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble døpt 28 Nov 1869 , Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 8 Aug 1949, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 22 Aug 1949, Lade kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Amalie giftet seg med Bernt Robert Aas 27 Mai 1905. Bernt ble født 12 Nov 1866; døde 13 Feb 1948; ble begravet 14 Mai 1949, Lademoen kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Otto Andersen. Otto ble født 6 Feb 1871 , Søllested, Lollands Sønder, Maribo, Denmark; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Valborg giftet seg med Johannes Arneson 24 Jun 1907. Johannes ble født 24 Mar 1865; døde 1 Mai 1967; ble begravet 14 Jun 1967, Vestre Gravlund, Oslo, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]