Notater:

Hans som var kongelig historieskriver var født i landsbyen Svaninge på Fyn. Hans foreldre var bønder, men ved hjelp av en slektning, M. Jens Andersen, Kansler hos biskopen i Odense, fikk han hjelp til å studere.

Han gikk i Københavns Skole, mens Christiern Thorkelsen Morsing var Rektor der (omkr. 1519). Etter at han hadde studert noen år ved Københavns Universitet kom Hans Svaning i 1529 til Wittenberg, hvor han tok magistergraden i 1533. Han må allerede her ha holdt på med historiske studier, ettersom Melanchthon et par år etter at han var kommet hjem, foreslo for Kong Christian III at Svaning skulle beskrive den danske reformasjonshistorie. For øvrig omtales det, at han med stor vennlighet tok seg av yngre danske studerende, som oppholdt seg i Wittenberg. Middene til sitt eget lange opphold der, har han kanskje fått av dette ved at inntekten av et prestekall i Fyn ble tillagt ham ved å sørge for at kallet ble tilbørlig betjent av en kapellan. Iallefall hadde han i 1532 fått et kongelig løfte på et sådant.

I 1539 fikk han stilling hos Professor i Retorik ved Københavns Universitet, men hadde denne stilling kun i to år, da han i 1541 ble lærer for den 7 årige tronfølger, Prins Frederik II. I 1548 fulgte han denne på hans hyldningsreise til Norge, og ved denne anledning fikk han Laurents Hansen til å oversette en del av de norske kongesagaer til dansk. Som lønn for sin lærergjerning fikk han "Kapitelspræbender" i Roskilde, Lund og Ribe. På sidstnevnte sted fikk han i 1547 dekanatet med løfte om det første ledige kannikedømme.

Da Prinsen var 18 år gammel, var hans læretid forbi, og Hans Svaning trakk seg nå tilbake til sitt "Prælatur" i Ribe, byen som ble hans fremtidige hjem, men dog ble han i 1553 utnevnt til . Den gang var dog de historiske kilder ikke samlet i København, som de siden ble. De oppgaver Svaning fikk var å fortsette Saxos Historie inntil hans egen tid. For å få stoff til et slik verk, reiste han til forskjellige deler av landet og lette i klostrenes boksamlinger og arkiver. Snart ble imidlertid hans tid og flit tatt i bruk til andre litterære oppgaver, nærmest av politisk art, i det regeringen benyttet ham til å besvare et nærgående angrep på Danmark, som den avdøde svenske erkebiskop Johannes Magnus hadde kommet med i sitt (etter hans død utgivne) verk .

Under den nordiske 7 års krig, ble Svaning benyttet på regeringens forlangende til å forfatte flere avhandlinger som motsvar til de svenske, og senere under lensstridighetene med kongens farbrødre, de slesvigske hertuger, måtte han låne regeringen sin øvede penn.

Disse verv forsinket Svaning i hans arbeide med Danmarks historie. Selv om det gikk tregt holdt han på til Frederik I's tid, men så fikk Anders Sørensen Vedel, som forøvrig var Svanings svigersønn, i 1578 ventebrev på det "Prælatur" i Ribe, som var historieskriverens lønn, og i februar 1579 fikk Svaning en befaling om å reise til kongen med det han hadde skrevet om Danmarks Historie, selv om det ikke var helt ferdig. Han skulle også ta med seg de dokumentene han hadde benyttet, og overrekke alt sammen til kansler Niels Kaas, .

Verket ble nå overlevert til universitetets bedømmelse; men det kom ikke videre. Svaning var jo nå en gammel mann og savnet visstnok den energi som behøvdes for å legge siste hånd på verket.

I mange år tilhørte Svanings arbeide de håndskrifter som ble gjemt i universitetsbiblioteket og gikk fra den ene historieskriver til den andre. Huitfeldt har benyttet det i en større målestokk, og Meursius det samme. I 1658, da krigen raste mellom Danmark og Sverige, fant en eller annen, som ville Danmark ille, det formålsenligt (i Frankfurt) at utgi den del av Svanings verk som omhandlet kong Christian II's Historie. Denne Konge ble var nemlig beskrevet av Svaning med de sorteste farger, og det var vann på svenskenes mølle, og et slags forsvar for deres overfall på Danmark. For øvrigt inneholder samme historie maleriske trekk av Svanings egne opplevelser eller erindringer fra hans ungdom. Det meste av Svanings arbeide gikk dog tapt ved brannen i universitetsbiblioteket i 1728.

Rørdam, Historieskrivn. i Danmark efter Reform. S. 68 ff.
Rørdam, Kbhvns Universitets Hist. 1537-1621 I, 566 ff.

(Research):Svaning, Hans 1503-84, kongl. Historieskriver, var født i Landsbyen Svaninge i Fyn. Hans Forældre vare Bønderfolk; men han havde en Slægtning i den gejstlige Stand, M. Jens Andersen, Kansler hos Biskoppen i Odense, der hjalp ham til at studere.
Der fortælles, at han i sin Barndom var halt og skjævbenet, men at han ved et pludseligt Fald fik sin Førlighed. Han gik i Kjøbenhavns Skole, medens Christiern Thorkelsen Morsing (XI, 472) var Rektor her (o. 1519), og han havde siden meget at fortælle fra den Tid, da Sigbrit dominerede i Kjøbenhavn og lod de fornemme Herrer staa uden for sin Gadedør i Regn og Slud, medens hun formente de fattige Skolepeblinger at gaa om og tigge deres Føde, som de vare vante til.
Efter at have studeret nogle Aar ved Kjøbenhavns Universitet kom S. 1529 til Wittenberg, hvor han forblev længe og 1533 tog Magistergraden. Han maa allerede her have givet sig af med historiske Studier, da Melanchthon et Par Aar efter, at han var kommen hjem, foreslog Christian III at lade ham beskrive den danske Reformationshistorie. For øvrigt omtales det, at han med megen Venlighed tog sig af yngre danske studerende, der opholdt sig i Wittenberg. Midlerne til sit eget lange Ophold der har han maaske faaet derved, at Indtægten af et Præstekald i Fyn var ham tillagt, mod at han sørgede for, at det blev tilbørlig betjent af en Kapellan. I alt Fald havde han 1532 faaet kongeligt Løfte paa noget saadant. 1539 blev han kaldet til Professor i Rhetorik ved Kjøbenhavns Universitet, men indtog dog
kun i 2 Aar denne Stilling, da han 1541 blev Lærer for den 7aarige Tronfølger, Prins Frederik (II). 1548 fulgte han denne paa hans Hyldingsrejse til Norge, ved hvilken Lejlighed han ved sin Opfordring bevægede Laurents Hansen (VII, 29) til at oversætte en Del af de norske Kongesagaer paa Dansk. Som Løn for sin Lærergjerning aflagdes S. med Kapitelspræbender i Roskilde, Lund og Ribe. Paa sidstnævnte Sted fik han 1547 Dekanatet med Løfte om det første ledige Kannikedømme.

Da Prinsen var 18 Aar gammel, var hans Læretid forbi, og S. trak sig nu tilbage til sit Prælatur i Ribe, hvilken By blev hans fremtidige Hjem, skjønt han 1553 udnævntes til . Men den Gang vare de historiske Kilder ingenlunde saaledes samlede i Kjøbenhavn, som de siden bleve. Den Opgave der blev stillet S., var at fortsætte Saxos Historie indtil hans egen Tid. For at faa Stof til et saadant Værk berejste S. forskjellige Dele af Landet for navnlig i Klostrenes Bogsamlinger og Arkiver at udsøge, hvad der kunde tjene til hans Formaal. Snart bleve imidlertid hans Tid og Flid tagne i Brug til andre litterære Opgaver, nærmest af politisk Art, i det Regeringen benyttede ham til at besvare et nærgaaende Angreb paa Danmark, som den afdøde svenske Ærkebiskop Johannes Magnus var fremkommen med i sit (efter hans Død udgivne) Værk .

Det var navnlig Kansler Johan Friis, der holdt paa, at den svenske Forfatter burde gjendrives. 1559, da S. var færdig med sit Modskrift,
fik Universitetets Professorer Befaling til at gjennemse det, om de mulig kunde forbedre noget deri. De foresloge da ogsaa nogle Forandringer, vistnok især for at mildne den skarpe Polemik; men da disse Ændringer vare forelagte Kongen og Kansleren, fik Professorerne dem tilbage med den Bemærkning, at hvad de havde udslettet af S.s Bog, skulde blive staaende og intet lades ude, . S.s Arbejde, der dels indeholdt en Gjendrivelse af Johs. Magnus, dels en Fremstilling af Kong Hans' Historie, blev da trykt. Men efter at det var færdigt fra Pressen, maa man være kommen paa de Tanker, at det ikke var saa heldigt, at det udkom under den kongl. Historieskrivers Navn, da det derved vilde faa et næsten officielt Præg. Man greb da til den Udvej at udslette S.s Navn paa Titelbladet og i Steden derfor sætte den afdøde Professor Petrus Parvus Rosæfontanus' (XII, 556) samt derhos omtrykke nogle Blade for at give det Udseende af, at det var et ældre Skrift, der væsentlig skrev sig fra den Tid, da P. Parvus skulde have færdedes i Udlandet i Christian II's Følge. I denne Skikkelse udkom da Bogen under Titel: (1560, faktisk 1561).

Vi kunne ikke her dvæle ved dette Skrifts senere Skæbne. Snart efter dets Fremkomst fulgte det blodige Sammenstød mellem de nordiske Riger i en mere end 7aarig Krig. Under denne blev der atter lagt Beslag paa S.s publicistiske Evner, og han maatte paa Regeringens Forlangende forfatte flere Afhandlinger til Gjendrivelse af svenske Fejdeskrifter, ligesom han senere under Lensstridighederne med Kongens Farbrødre, de slesvigske Hertuger, maatte laane Regeringen sin øvede Pen. Men med Undtagelse af ovennævnte vides ingen af S.s Skrifter at være udgivne i hans Levetid. Hans (1565, trykt hos Rørdam, Hist. Kildeskrifter II) indeholder dog en god Udredning af Aarsagerne til Krigen i Norden. Det er vel sandsynligt, at disse publicistiske Hverv have sinket
S. i hans Arbejde paa Danmarks Historie. I ethvert Tilfælde gik det langsomt fra Haanden, skjønt S. ikke savnede kraftige Opfordringer til at fuldende dette nationale Foretagende. Følgen var, at den Mening efterhaanden dannede sig, at han dog ikke var sin Opgave ret voxen. Det lader dog til, at han i alt væsentligt var naaet til Frederik I's Tid; men saa fik Anders Sørensen Vedel, der for øvrigt var S.s Svigersøn, 1578 Ventebrev paa det Prælatur i Ribe, som var Historieskriverens Løn, og i Febr. 1579 fik S. Befaling til med det første at begive sig til Kongen med, hvad han havde forfattet og sammendraget til Danmarks Historie, hvad enten det var aldeles fuldendt eller ikke, og tage med sig, hvad gamle Dokumenter han havde samlet, og overantvorde det alt sammen til Kansler Niels Kaas, .

Værket blev nu overgivet til Universitetets Bedømmelse; men det kom ikke videre. S. var jo ogsaa en gammel Mand og savnede vistnok den Energi og Aandslivlighed, som hørte til for at lægge sidste Haand paa Værket og drive paa, at det kunde komme for Lyset.

I mange Aar hørte nu S.s Arbejde til de Haandskrifter, der gjemtes i Universitetsbibliotheket og gik fra den ene Historieskriver til den anden. Huitfeldt har benyttet det efter en større Maalestok, og Meursius ikke mindre. 1658, da Krigen rasede mellem Danmark og Sverige, fandt en eller anden, der vilde Danmark ilde, det formaalstjenligt (i Frankfurt) at udgive den Del af S. s Værk, der omhandlede Christian II's Historie. Denne Konge var nemlig afmalet af S. med de sorteste Farver, og det var Vand paa Svenskernes Mølle, en Slags Forsvar for deres Overfald paa Danmark.

For øvrigt indeholder samme Historie maleriske Træk af S.s egne Oplevelser eller Erindringer fra hans Ungdom, og saa upaalidelig hans Christian II's Historie end er i mange Ting, maa den dog altid raadspørges, naar man sysler med hin Tid. I det hele var Stræng Paalidelighed just ikke S.s Sag; han synes mere at have lagt Vind paa en livlig og anskuelig Fortælling, og naar han ikke havde tilstrækkelige historiske Kilder, havde han Fantasi nok til at udfylde det manglende ved Gætninger og dristige Kombinationer.

Dog har han den Fortjeneste, at han med Flid har eftersøgt Kilder til vor Middelalders Historie, og man vil ogsaa kunne finde paalidelige Efterretninger hos ham, som vilde have været tabte, hvis han ikke havde optegnet dem. Vi maa derfor beklage, at det meste af hans haandskrevne Efterladenskaber gik til Grunde ved Universitetsbibliothekets Brand 1728.

S. døde i Ribe 20. Sept. 1584, 81 Aar gammel. I en fremrykket Alder havde han 30. Sept. 1554 ægtet den 15aarige Marine, Datter af Borgmester Søren Jacobsen Stage i Ribe. Hun blev Moder til 15 Børn og døde 4. Juli 1615. Den svenske Historiker Johs. Messenius, der i en senere Tid tog sig for at imødegaa S.s ovennævnte Gjendrivelse af Johs. Magnus, siger om ham, at han egnede sig bedre til at avle Børn end til at skrive Bøger (). Vi holde os dog hellere til Vedel, af hvem S. (1567) omtales som en saare værdig og kundskabsrig Mand, .

Rørdam, Historieskrivn. i Danmark efter Reform. S. 68 ff.
Rørdam, Kbhvns Universitets Hist. 1537-1621 I, 566 ff.

Hans giftet seg med Marine Stage 30 Sep 1554, , Ribe, Jylland, Danmark. Marine (datter av Søren Jacobsen Stage og Anna Sørensdatter Klyne) ble født 1539 , , Ribe, Jylland, Danmark; døde 4 Jul 1615, , Ribe, Jylland, Danmark; ble begravet , Ribe domkirke, Ribe, Jylland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Maren Kristensdatter Friis 17 Okt 1596, , Ribe, Jylland, Danmark. Maren (datter av Christen Friis og Kirsten Christensdatter) og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navn: Dorthe

Dorothea giftet seg med Jens Laugesen 2 Apr 1577. Jens ble født 3 Feb 1560; døde Omkr 1610. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Marine giftet seg med Anders Sørensen Vedel 30 Jun 1577, , Ribe, Jylland, Danmark. Anders ble født 9 Nov 1542 , , Vejle, Jylland, Danmark; døde 13 Feb 1616, , Ribe, Jylland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navn: Svane

Anne giftet seg med Hans Olufsen Riber 9 Aug 1590. Hans (sønn av Oluf Staby og Else Svendsdatter Neb) ble født Omkr 1545; døde 2 Aug 1615, , Horsens, Midtjylland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Dorothea giftet seg med Arnold Hanssøn Munthe 1622, Lund, Malmøhus, Skåne, Sverige. Arnold (sønn av Hans Ludvigssøn Munthe og Catharina de Fine) ble født 5 Sep 1590 , Tikøb, Helsingør, Frederiksborg, Danmark; døde 26 Mar 1629, Lund, Malmøhus, Skåne, Sverige; ble begravet , Lund, Malmøhus, Skåne, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Marine giftet seg med Søffren Kristensen Friis 2 Mai 1604, , Ribe, Jylland, Danmark. Søffren (sønn av Christen Friis og Kirsten Christensdatter) ble født Omkr 1580 , , Ribe, Jylland, Danmark; døde 1613, , Ribe, Jylland, Danmark; ble begravet 24 Apr 1613, , Ribe, Jylland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ingeborg Sørensdatter Friis blev født omk. 1606 i Ribe.
Hendes mor var Marine Svane (datter af Anders Sørensen Vedel & Marine Svanesdatter) og hende far var Slotsskriver Søffren Kristensen Friis.
Efter Søffren død i april 1613 kom den 8 årig Ingeborg sammen med sin mor, sin 12 årig søster Maren og sin lillesøster Anne på 4 år til Turebygaard ved Købe i Sydsjælland omk. 1614. Med sig havde hun også sine kusiner med – som mor Marine havde adopteret fra sin tante Dorothea Svaning & Jens Laugesen der begge var døde. En af kusinerne var Dorothea Jensdatter Svaning.
Sammen med Birgitte Brahe 6 døtre, sine egne kusiner og fætre, der kom med til Turebygaard, var der rige muligheder for leg og pjank. Om Ingeborgs opvækst ved vi ikke meget, men hun er sikkert sammen sine andre med søskende og Birgitte Brahes døtre, opdraget i den ånd der var passende for det miljø de levede i og til deres endelige destination, at blive gift med den "Højst Bydende" af de unge (eller gamle) judicerede mænd der måtte anmode om deres hånd i giftermål.
I 1919 kom pesten til Turebygaard, og det liv de havde ført blev opløst i løbet af få måneder og området ved kgl. Dekret blev sat i isolation. Birgitte Brahe døde og blev begravet i Næstved og hendes 6 døtre flyttede til Rosenholm efter alle deres klæder mv. var blevet brændt. Ingeborg og hendes medsøstre fik formentlig samme skæbne, nemlig tvangsflyttet fra Turebygaard til et andet sted. De flyttede formentligt til Bregentved gods i stedet.
Og det er formentlig her de 2 brødre Ludvig og Arnold stiftede bekendtskab med Ingeborg & Dorothea. I hvert fald ender det med at Dorothea bliver gift med Theol. professor i Lund, Arnold Hansson Munthe, i 1622.
2 år senere, den 17. september 1624, bliver den nu 19 år gamle Ingeborg Friis gift med den 31 årig Ludvig Hanssøn Munthe og dermed blev kusinerne, hinandens svigerinder.

Ingeborg giftet seg med Ludvig Hansøn Munthe 17 Sep 1624, Lund, Malmøhus, Skåne, Sverige. Ludvig (sønn av Hans Ludvigssøn Munthe og Catharina de Fine) ble født 2 Aug 1593 , Tikøb, Helsingør, Frederiksborg, Danmark; ble døpt 12 Aug 1593 , Tikøb, Helsingør, Frederiksborg, Danmark; døde 12 Mar 1649, , Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 1649, , Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Zilla Rissbrich 1664. Zilla døde 1726; ble begravet 19 Okt 1726, , Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Abel giftet seg med Peder Nielsen Lem 1646. Peder (sønn av Niels Pedersen Lem og Mette Pedersdatter) ble født 10 Aug 1617 , Yttersø, Hedrum sogn, Sandefjord, Vestfold, Norge; døde Omkr 1663, Fana, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet , , Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elisabeth giftet seg med Christen Paus 1649. Christen ble født , , København, Sjælland, Danmark; døde 15 Jun 1663, , Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Birgitte giftet seg med Christopher Morgenstierne, d. e. 1657, , Bergen, Hordaland, Norge. Christopher (sønn av Giert Morgenstierne og Birgitte Glad) ble født 3 Jan 1619 , Flåhammer, Luster, Sogn og Fjordane, Norge; døde 12 Nov 1679, Flåhammer, Luster, Sogn og Fjordane, Norge; ble begravet , Dale kirke, Luster, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Anders Johanssøn Grytten 10 Nov 1658. Anders døde 11 Mar 1685. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Iver Anderssøn 1659. Iver ble født 1630; døde 23 Jan 1683; ble begravet , Vestnes kirke, , Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Søren giftet seg med Maren Finde 9 Jun 1680. Maren (datter av Peder Finde og Barbara Henriksdatter Nitter) døde 1728. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Anders Lem 1679. Anders ble født 1649; døde Sep 1723. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Christian Nilsen Holberg 1683, , Bergen, Hordaland, Norge. Christian ble født 1625 , , Bergen, Hordaland, Norge; døde 29 Mar 1686, , Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Hans Claussøn Munthe 1670. Hans ble født Før 1654; døde 1702, , Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 18 Jan 1702, , Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ludvig giftet seg med Karen Leganger 1684. Karen (datter av Iver Leganger og Anna Finde) ble født 14 Apr 1668; døde 19 Des 1702, Vik, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elisabeth giftet seg med Hans Hanssøn Blix 1683. Hans (sønn av Hans Hanssøn Blix og Kirsten Stephansdatter Soop) ble født 1661 , Gildeskål, Saltdal, Nordland, Norge; døde 1 Apr 1730, Ullevål, Vestre Aker, , Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Grytten, Ingeborg Anders-Datter
Af: Inger Vederhus
Forfatteren var af norsk-dansk præsteslægt, levede som spedalsk et isoleret liv i forældrenes hjem i Holmedal, Sunnfjord på den norske vestkyst.
Hendes salmebog 'Kaars-Frugt' (Kors-frugt), udgivet 1713, udtrykker en længsel efter døden og Guds befrielse af sjælen fra kroppen. At livet i kroppen er et eksil fra livet i Himlen, får som motiv hos Ingeborg Grytten en dybt personlig klangbund i kraft af hendes sygehistorie.

Den satans krop
Af: Inger Vederhus
Min bange Siæles fule (dvs. stygge) Saar
Forfærdeligen stinker
Udi min Herres Næsebaar
Hvorfore jeg nu hinker.
('Den Anden Sang')

Selv om Dorothe Engelbretsdatter banede vejen for en kvindelig salmekunst, blev linjer som disse af Ingeborg Grytten ikke regnet med blandt de mest populære salmer i 1600-tallet. De findes heller ikke i senere tiders salmesamlinger. Men linjerne er skrevet af den salmedigterinde i Norge, som var først ude med vers efter Dorothe Engelbretsdatter. Ingeborg Grytten henter ofte udtryk fra den bergenske Deborah, som Dorothe blev kaldt, og hun vedkender sig sit slægtskab med Dorothes salmedigtning. Alligevel er der tydelige forskelle mellem de to salmeforfattere.

Stormægtigste Konge giv agt
Det kommer en Betler til dig
En siug Siæl med sørgelig Dragt
Som af dig med raaben og Skrig
Naade begier
Naade begier
Ach Fader! jeg svage er her
Som mod dig gruelig har syndet/dis vær.
(Fra Kors-Frugt 'Om Siælens Trøst imod Synden').

Ingeborg Grytten maner gang på gang linjer frem, der er domineret af hendes personlige ulykke. Hun var senere end Dorothe Engelbretsdatter og lod livet komme mere direkte til udtryk i salmeversene. Hun har ikke så megen ære at miste og er i tid nærmere den mere personligt bekendende pietisme.
Det er ikke vanskeligt at forestille sig salmedigterinden Ingeborg Anders-Datter Grytten (født 1668) siddende, mørkklædt og vansiret, i den stol i Holmedal kirkes galleri i det vestlige Norge, som bærer hendes navn. Hendes far er menighedens præst, men Ingeborg Grytten lever isoleret fra mange af sin egen stand, fordi hun er spedalsk, og hun lever også isoleret fra folk i bygderne, fordi hun tilhører embedsstanden. Desuden beskæftiger hun sig med noget, der er ualmindeligt for kvinder, nemlig salmedigtning. Ensomheden kunne til tider føles overvældende og satte sig også tydelige spor i hendes digtning, bl.a. i denne salme, hvor hun beder om at måtte dø. Alle hendes venner er væk:

Skal jeg længer paa dig vente,
før det falder dig tilpas
At du mig herfra vil hente,
og mig spende fra mit Las (dvs. byrde)?
('Den Tiende Sang')

Ingeborg Grytten har dog så mange forbindelser, at hun får udgivet sine 48 salmer i samlingen 'Kors-Frugt' (København 1713). Samlingen blev senere trykt i flere oplag frem til 1846. De var sandsynligvis skrevet i 1690'erne og blev godkendt af censuren i 1701. I 'Kors-Frugt' møder de læsende og syngende et univers, som er kompakt ensformigt i sine maniske og mørke skildringer af livet. Læresætningerne om det syndige liv gentages i et besværgende stilleje:

Det første ieg i Verden Kieg (dvs. så, kiggede),
begyndte jeg at synde
Uteerlig Idræt var min Leeg,
Som Satan mig tilskynde.
('Den Anden Sang')

Dette livssyn hang nøje sammen med det dominerende billede af den forgængelige og syge krop. Grytten forstod de smertefulde kropslige erfaringer teologisk: Der er en nøje årsagssammenhæng mellem den syge krop og den syndige sjæl, "Samvittighedens Svøbe". I Gryttens ideologi er sygdom straffen for synd. Den syge er skyldig. Det gode liv begynder ifølge denne tankegang først, når Gud frigør sjælen, ved at kroppen, "Moder Evas kaade Kiød", dør. Kroppen er noget, man må frigøres fra. Derfor er dødslængslen en besættelse i Gryttens salmer. Det kropslige er påtrængende grimt og kan ikke skjules.

Dog er min Bylde
Saa overmaade ond,
at jeg kan ikke Skiule mine Prikke (dvs. pletter).
('Den Tredie Sang')

Det kropslige liv er et eksil fra det himmelske. Ingeborg Gryttens salmer giver dette tema en biografisk klangbund, som gør, at hendes vers fremstår som mere private end digtene af foregangskvinden Dorothe Engelbretsdatter. Vi er nærmere den inderlige pietistiske kristendomsforståelse, som præger 1600-tallets andagtslitteratur.
Salmernes mest konsekvente kompositoriske princip er tvedelingen mellem livet før og livet efter døden. Den gode tilværelse begynder først, "Naar Sielen fra Legemet adskiller sig". Himmelsk bliver det, når "De tørre Been der igien grønnes". Hvad mere kan man da ønske sig, spørger Grytten, 'End Sundhed for Sygdom og Smerte'?
Rosen er et ofte brugt billede på Kristus. Dens renhed og ædle, fine duft bliver bl.a. symbol på Kristi nåde, der forvandler det forvildede og syndige menneske. I denne "passionsrose" er Jesu fem sår tegnet i rosens fem kronblade. Efter gammel tolknings tradition giver såret i siden mulighed for at skue ind i Jesu hjerte.
Gryttens 12 første salmer er råb om hjælp for at bekæmpe synden. Ordene 'Synd', 'Suk' og 'Klage' gentages i titlerne på disse tematiske salmer. Derefter får Gud og konge deres rituelle hyldestsalmer, før året indrammes af vers til jul, nytår, påske og Kristi Himmelfart. Salmen om himmelfarten er opsigtsvækkende privat, præget af den særlige dødslængsel, Ingeborg Grytten gav udtryk for.
Så er det dagliglivets tur. Hver ugedag indrammes af morgen- og aftensange. Dertil kommer en bodssang for hver dag. I disse tekster skildrer Grytten konsekvent tilværelsen i ideelle, men bodsteologiske termer. Her er ingen realisme. Morgensalmerne takker alle Gud for at have holdt omhyggeligt vagt natten igennem, så sangersken har kunnet sove godt. Derefter følger en bøn for dagen og en forbøn for næsten. Slutningen stadfæster Guds almagt og skønmaler livet i himlen. Dagen forløber ligeledes godt, skal man tro aftensangene. Gud er med, selv om man aldrig slipper for "den listige Frister". Spørgsmålet er så, om Gud også vil være der om natten. Det virker, som om han må overtales og mindes om, hvor venlig han tidligere har været:

Som du i Dag og al min Tid
Har vært mig en troe Fader
Saa beder jeg dig, JEsu blid
du mig og ey forlader
I denne Nat, men hos mig staaer
Saa jeg ey nogen Skade faaer
På Siæl, Gods eller Lemmer.
('Aften-Sang om Løverdagen')

Ingeborg Gryttens salmer rejser spørgsmålet om, hvad de synder konkret består i, som hun hele tiden synger om. I den retning går salmerne ikke meget i detaljer. De synder, man hører om, er især knyttet til tale-, høre- og synssanserne. Den hyppigste synd er knyttet til de daglige samtaler. De er mistænkelige og kaldes 'Løsagtigt Snak' Ørerne bruger man heller ikke bedre:

Eya hvor monne sig Ørene spisse
Efter at høre forfængelig Snak.
('Aften-Sang om Søndagen')

Og øjnenes attrå er, at de 'Paa Verdens Galskab, forgabet sig slet'. Heller ikke tankelivet er skyldfrit. Det bliver let Satans tanker, der præger hverdagslivet.
Hvad man kan få at vide om Ingeborg Grytten, en af Norges to 1600-tals-digterinder, må man i det store og hele læse ud af hendes salmer. Ikke engang hendes dødsår er kendt. Men hun kendte Dorothe Engelbretsdatters Siælens Sang-Offer, for hun henter melodistof fra dette værk. Således var det Norges vestkyst, der fostrede de to første norske digterinder. De kom fra den samme overnationale præstestand, som dengang havde rådighed over skriften, også den kvindelige.

Notater:

Født i Bergen, norsk-dansk forfatter. Hans far, oberstløytnant Christian Nielsen Holberg, døde da Holberg var vel ett år gammel, moren Karen, født Lem, i 1695. I årene 1695– 98 bodde Holberg hos slektninger i Fron. Senest 1698 må han være kommet tilbake til Bergen; gikk på latinskolen der og ble dimittert til Københavns universitet 1702, vendte tilbake til Norge og ble huslærer hos presten på Voss, men var i København igjen 1703 og tok teologisk embetseksamen året etter. Etter en kort tid som huslærer hos lektor og visebiskop Niels Smed i Bergen drog han høsten 1704 på sin første utenlandsferd, til Nederland. Deretter slo han seg ned i Kristiansand og levde av å undervise i språk og musikk. Våren 1706 drog han ut igjen, denne gang til England. Her ble han i to år, størstedelen av tiden i Oxford/Storbritannia. Da han vendte tilbake til København 1708, hadde han fått et godt overblikk over europeisk åndsliv i samtiden.
Etter en reise til Tyskland gav han ut en kortfattet verdenshistorie, 'Introduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier' (1711). I 1714 ble han utnevnt til ekstraordinær professor uten lønn, og omtrent samtidig fikk han et lite stipend som satte ham i stand til å foreta sin fjerde og lengste utenlandsreise. Han drog over Nederland og Belgia til Paris, ble der 1,5 år og studerte fransk litteratur (den skeptiske filosof P. Bayles Dictionnaire historique et critique fikk særlig meget å si for ham). Vinteren 1715– 16 oppholdt han seg i Roma, og sommeren 1716 var han tilbake i København. Mens han var borte, hadde det kommet et nytt verk fra hans hånd, 'Introduction til Natur- og Folke-Rettens Kundskab' (1716), som vesentlig er et utdrag av H. Grotius' og S. Pufendorfs rettsfilosofiske arbeider. For første gang ble emnet her behandlet uavhengig av teologien og på dansk. Først 1717 ble han utnevnt til professor i metafysikk, 1720 rykket han opp til professor i latin/latinundervisning i Norge, og 1730 fikk han den historiske lærestol.
Da Holberg 34 år gammel bosatte seg for godt i København, var han så å si en fremmed i det danske samfunn. Sine barndomsinntrykk hadde han fra Bergen og norske bygder, og hans åndsform var dannet under påvirkning av den frieste og djerveste tenkning i samtidens Europa. Han ble en skarp og respektløs iakttager av danske forhold. 1719– 20 gav han ut det komiske heltedikt 'Peder Paars' likesom komediene kom det ut under pseudonymet Hans Michelsen. I sin form er diktet en parodi på det antikke epos (Homer og særlig Vergil), og i de blir det drevet spott med kommentatorenes lærde pedanteri. Etter sitt innhold er det en bred og rammende samfunnssatire. I 1722 gav han ut '4re Skæmtedigte' (til dels skrevet før Peder Paars). Samme år opptrådte han som komedieforfatter; teateret i Lille Grønnegade åpnet om høsten, og ennå samme året ble Holbergs 'Den Politiske Kandestøber', 'Den Vægelsindede', 'Jean de France', 'Jeppe paa Bierget' og 'Gert Westphaler' spilt her. Både disse og de senere komediene overlot Holberg skuespillerne uten vederlag.
I årene frem til 1727 ble det spilt 26 komedier av Holberg, men 1727 var teaterets økonomi så dårlig at det måtte lukke, og forestillingene ble avsluttet med Holbergs vemodig-lystige 'Den danske Comoedies Liigbegængelse'. Teateret ble antakelig åpnet igjen året etter, men bybrannen i København tvang det til å slutte. Og i den pietistiske Christian 6s tid (1730– 46) kunne det ikke fortsette.
I 1725– 26 foretok Holberg en ny utenlandsreise, og etter hjemkomsten gav han ut sine 'Metamorphosis', som travesterer 'Ovid'. Men han kjente det som hans "poetiske raptus" var til ende og skrev det første av sine tre latinske brev til en "fornem herre" (overs. av Winkel Horn, 1897), der han skildret sitt liv. Hvem adressaten var, har det stått strid om, kanskje er han bare en fiksjon. Lysten til å skrive komedier våknet på ny hos Holberg da teateret ble opprettet igjen under Frederik 5 (1748), og han skrev da seks nye komedier. Men humøret var ikke så friskt og festlig lenger, ingen av dem slo riktig an. Smaken hadde nå også vendt seg fra Holberg til de franske konversasjonsstykker. Den første utgaven av komediene kom i 2 bd. 1723– 24; den inneholdt 10 stykker og ble innledet med et forsvar for komediespill og skuespilldiktning. I 1731 gav han ut en større samling i 5 bd., som ble utvidet med 2 bd. 1753– 54.
Stoffet til sine komedier henter Holberg oftest fra samtidens Danmark. Han kan nok låne både figurer og intriger fra oldtidens og senere tiders forfattere. Men han flytter dem alltid over på nordisk grunn, bygger på selvsyn, fyller dem med trekk fra livet omkring seg. Et og annet kan man også føre tilbake til dikterens barndomstid i Bergen. Som dramatiker har han lært av den antikke komedie, især av Plautus, av den italienske maskekomedie og av Molière. I enkelte komedier, som 'Jeppe paa Bierget' og 'Erasmus Montanus', viser han evne til mer inntrengende menneskeskildring. Hans styrke ligger i replikken og situasjonskomikken. Den trang til å uttrykke seg i allegorier og symboler som kommer til syne i Holbergs senere komedier, viser seg alt i 'Niels Klims underjordiske' Rejse (1741), en fantastisk reiseroman som først kom på latin i Leipzig (overs. til dansk av bergenseren Hans Hagerup 1742, senere av Baggesen o.a.). Denne boken er Holbergs dristigste verk. Her driver han gjøn med forhold både hjemme og i utlandet, og skriftet vakte både jubel og harme. Omtrent samtidig gav han også ut et bind latinske epigrammer (overs. av C. Müller, 1863).
Sine dikterverker hadde Holberg for det meste gitt ut under pseudonym (Poul Rytter, Hans Michelsen o.a.). Selv anså han sitt historiske forfatterskap for det viktigste. I 1729 kom hans topografiske håndbok 'Dannemarks og Norges Beskrivelse' og 1732– 35 'Dannemarks Riges Historie' i 3 bd. Samtidig gav han ut et par mindre lærebøker i verdenshistorie og geografi på latin. Den egentlige lærergjerning interesserte ham mindre, og 1737 oppgav han den for å overta styret av universitetets økonomi.
Også som historiker vil Holberg "moralisere". Han skriver ikke for de lærde, men for den dannede allmennhet, og i Heltehistoriene skildrer han med større sympati personligheter som Christian 4 og Peter den store enn glimrende krigerkonger. Som populærfilosof opptrådte han med 'Moralske Tanker' (1744), 'Epistler' (4 bd., 1748– 50, 5. etter hans død 1754) og 'Moralske Fabler' (1751). I de to førstnevnte går han løs på tidens spørsmål. Han er vittig og skarpsindig, ærbødig overfor de religiøse grunnspørsmål og hyller en human og udogmatisk kristendom.

Maren giftet seg med Hans Hanssøn Blix 1685, , Bergen, Hordaland, Norge. Hans (sønn av Hans Hanssøn Blix og Kirsten Stephansdatter Soop) ble født 1661 , Gildeskål, Saltdal, Nordland, Norge; døde 1 Apr 1730, Ullevål, Vestre Aker, , Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Johan Madsen 4 Mar 1691. Johan ble født 1671; døde 4 Jun 1718. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Peder Iverssøn Leganger 19 Aug 1705, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norge. Peder (sønn av Iver Leganger og Anna Finde) ble født 1673 , Vik, Sogn og Fjordane, Norge; døde Jan 1726, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Barbara giftet seg med Hans Carsten Atche 6 Apr 1740. Hans (sønn av Mathias Carstensen Atke og Kristine Margrethe Hansdatter Halsen) ble født 15 Okt 1708 , Stokkemarke, Maribo, Lolland, Danmark; døde 26 Mar 1771, , Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christina giftet seg med Jens Peder Lund 11 Des 1771, Ullensvang. Jens (sønn av Jens Rasmussen Lund og Maren Brandahl) ble født 9 Mar 1717 , Kjelsund, Herøy, Møre og Romsdal, Norge; døde 29 Sep 1797. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Overtollbetjent på Hitra. Ble i 1803 beskikket som kryssbetjent på Jøssnøya, Sandstad. Han sto i stillingen frem til sin død, etter 35 år i kongens tjeneste. Gift 3 ganger. 1. gang med enken etter kryssbetjenten han tok over jobben etter.

Hans giftet seg med Georgia Birch 7 Apr 1800, Hillerød, Fredriksborg, Sjælland, Danmark. Georgia ble født ca. 1756 , Førde, Sogn og Fjordane, Norge; døde ca. 1817, Jøsnøya, Sandstad, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Mette Dorothea Irgens 1 Jun 1817, Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Mette (datter av Leonhard Christian Irgens og Inger Marie Frost Hersleb) ble født ca 1790 , , Holtålen, Sør-Trøndelag, Norge; ble døpt 5 Aug 1790 , , Holtålen, Sør-Trøndelag, Norge; døde 2 Aug 1817, , Hitra, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Anne Margrethe Cecilie Irgens 7 Jul 1820, Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Anne (datter av Leonhard Christian Irgens og Inger Marie Frost Hersleb) ble født 28 Okt 1793 , , Holtålen, Sør-Trøndelag, Norge; døde 28 Okt 1845, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Han var først handelsbetjent hos Parelius på Hopsjø. Fikk i 1841 tillatelse til å drive landhandel og gjestgiveri på Aunøya, Hitra mot å betale 5 spd årlig og 10 spd. en gang for alle i skatt og gebyr til staten. Lund hadde ikke veldig stor sympati blant bygdefolket, og det gikk ikke så bra forretningsmessig.

Jens giftet seg med Anne Johanne Brun Frølich 20 Mai 1835. Anne (datter av Ulrich Christian Frølich og Dorothea Marie Lemvig Lyster) ble født ca 1799 , Orkdal, Sør-Trøndelag, Norge; ble døpt 19 Apr 1799 , Orkdal kirke, Fannrem, Orkdal, Sør-Trøndelag, Norge; døde 1866, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Maria Rectine Riveland 20 Okt 1833, Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Maria ble født ca. 1811. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Kjerstina giftet seg med Sten Gerhardus Eriksen Strøm 27 Sep 1831, Fillan kirke, Fillan, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge. Sten (sønn av Erik Danielsen Strøm og Ingeborg Helene Christophersdatter Parelius) ble født 1797 , Hamna, Akset, Sandstad, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge; ble døpt 27 Des 1797; døde 6 Jan 1867, Balsnesaunet, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 20 Jan 1867, Fillan kirke, Fillan, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Inger giftet seg med Adam Knudsen 14 Mai 1846, , Holmestrand, Vestfold, Norge. Adam ble født 1790 , , Holmestrand, Vestfold, Norge; døde 21 Mar 1882. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Georgia giftet seg med Wilhelm Werner Christie 22 Apr 1851. Wilhelm ble født 13 Okt 1825 , Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge; ble døpt 3 Jul 1826 , Kvernes, Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge; døde 21 Des 1902, Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Kjøpmann og fiskegrosserer i Trondhjem.

Johan giftet seg med Elen Margrethe Barstad Dahl 14 Jan 1855, Bakke kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Elen ble født 15 Mar 1833 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 13 Feb 1912, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 20 Feb 1912, Lademoen kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]