Anna giftet seg med Arnold de Fine 1560, , , Antwerpen, Belgia. Arnold ble født 1535 , , , Antwerpen, Belgia; døde 13 Nov 1586, , København, Sjælland, Danmark; ble begravet , , Slagelse, Vest-Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Catharina giftet seg med Hans Ludvigssøn Munthe 1587, Tikøb kirke, Tikøb, Helsingør, Frederiksborg, Danmark. Hans (sønn av Ludvig Munthe og Elisabeth Johannesdatter Paludan) ble født 1560 , Lübeck, Schleswig-Holstein, Tyskland; døde 5 Sep 1601, Tikøb, Helsingør, Frederiksborg, Danmark; ble begravet , Tikøb kirke, Tikøb, Helsingør, Frederiksborg, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Arnold giftet seg med Dorothea Svaning 1622, Lund, Malmøhus, Skåne, Sverige. Dorothea (datter av Jens Laugesen og Dorothea Svaning) ble født 7 Feb 1604 , , Ribe, Jylland, Danmark; døde 28 Okt 1684, Borup, Skovbo, Roskilde, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Foreldre: Sogneprest Hans Ludvigsen Munthe (1560– 1601) og Catharina de Fine (1566– 1601).
Gift 17.9.1624 med Ingeborg Friis (1608– 1654), datter av hospitalsforstander, senere slottsskriver Søren Christensen Friis (1570– 1613) og Marine Svane (1578– 1640).
Morfar til Anders Iverssøn Borch (1664– 1709); mormors far til Baron Ludvig Holberg (1684– 1754); farmors morfar til General Georg Frederik von Krogh (1732– 1818); farfars farmors far til Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1774– 1835) og Adolph Fredrik Munthe (1817– 84); farfars farfars morfar til Gerhard Munthe (1795– 1876); farfars farfars farmors far til Ludvig Munthe (1841– 96), Hartvig Andreas Munthe (1845– 1905), Gerhard Munthe (1849– 1929), Margrethe Munthe (1860– 1931) og Carl Oscar Munthe (1861– 1952); farfars farfars farfars morfar til General Johan Munthe (1864– 1935) og Wilhelm Munthe (1883– 1965).
Ludvig Hanssøn Munthe var en sentral leder i ortodoksiens kirkeliv. Han hadde gode kontakter i adels- og hoffmiljøet, var bredt skolert og fremmet skolevesen, fromhetsliv og luthersk rettroenhet. Gjennom sine døtre Birgitte og Anna ble han stamfar til de ulike grenene av slekten Munthe i Norge.
Munthe tilhørte en fremstående presteslekt. Begge foreldrene døde under pesten 1601, og den 8 år gamle Ludvig fikk sin skolegang hos farbroren i Lund. 1613 ble han immatrikulert ved universitetet i København, der han ble baccalaureus 1616 og magister 1619. 1616 ble han lærer ved katedralskolen i Lund, men sa opp etter kort tid for å bli "informator" (huslærer) for flere av sønnene til adelsmannen Otto Lindenov. Dette medførte to lange utenlandsreiser. I nærmere seks år oppholdt han seg ved tyske universiteter og fikk god kjennskap til samtidens teologiske og religiøse retninger.
Munthes dyktighet og adelskontakter førte ham videre. 1624 ble han sogneprest til Nordre Borreby i Skåne og 1634 dansk hoffpredikant for kong Christian 4. Munthe representerte en type luthersk ortodoksi og botsfromhet som kongen politisk og personlig favoriserte.
1636 ble Munthe utnevnt til biskop i Bergen, og han kom til byen året etter. Som biskop arbeidet han særlig med å utvikle den lærde skolen og den religiøse folkedannelsen gjennom liturgi og fromhetsliv. Etter bybrannen 1640 fikk han gjenreist latinskolen og utvidet undervisningsvirksomheten. Han innførte to daglige bønnetimer i domkirken som skolens lærere og elever forestod. Fra 1639 skulle skolens hørere dessuten preke på høytidsaftenene. 1644 påbød han froprekener i alle Bergens kirker på årets høytidsdager. Også andre grupper i byen fikk mer forkynnelse: 1639 innførte Munthe regelmessige prekener ved St. Jørgens hospital for spedalske og ved det nyopprettede fattighus for sjøfarende, og 1640 utgav han en botsbønn som var ment å brukes ved den daglige, private andakt i hjem og kirke over hele stiftet.
Det er uklart hvor lenge de enkelte reformene bestod, men de hadde uansett som mål å rette oppmerksomheten mot nye religiøse idealer. 1638 påbød Munthe f.eks. fem ukentlige pasjonsprekener i fastetiden i Bergen. Disse skulle være en motvekt mot de fastelavnsopptog som byens håndverkere holdt; Munthe mente dette var "hedenske og papistiske skikker". I stedet for opptog, prosesjoner og livsglede skulle byens befolkning få høre om betydningen av Jesu lidelse. 1641 tok han tak i et annet fenomen som han mente måtte forklares for allmuen, nemlig noen "selsomme og underlige fødsler" i stiftet. I stedet for å utlegge de menneskelige misfostrene på tradisjonelt vis som endetidsvarsler eller som uttrykk for foreldrenes synder, forklarte han dem som en påminnelse fra Gud om at alle mennesker er syndige – de var altså botstegn.
Ettertiden har særlig festet seg ved en katekismeforklaring Munthe utgav 1644. Han tenkte seg boken brukt over hele stiftet til hjelp for "de Vnge, grofue, oc Uforstandige". Også her kritiserer han folkelige skikker, bl.a. bruk av helgenbilder og valfart til Røldal. Boken er ikke spesielt original, men avdekker hans idealer: Bibelsitater beviser at den lutherske lære er sann, og geistligheten formidler denne læren med autoritet, men individet må gripe sannheten i bot og tro. Dette har nok vært viktige punkter i Munthes egen forkynnelse, og budskapet må ha hatt bred appell, for mange bedømte hans prekener meget positivt.
Munthes virksomhet ble med årene hemmet av en stadig dårligere helse. Han døde 1649 og etterlot seg enke og 12 barn. Ingen av de fire sønnene hadde etterslekt. Av de 8 døtrene ble Abel Munthe (1628– 76) gift med sognepresten i Fana, Peder Nilssøn Lem, og hun ble mormor til Ludvig Holberg. Birgitte Munthe (1634– 1708) ble gift med fogd i Indre Sogn Christopher Giertssøn Morgenstierne; deres barn tok alle morens slektsnavn, og hun ble stammor til den gren av slekten Munthe som kalles "Munthe fra Sogn" og til slekten von Munthe af Morgenstierne. Anna Munthe (1639– 88) ble gift med fogd i Romsdal Iver Anderssøn; av deres barn tok alle, unntatt sønnen Anders Iverssøn Borch, morens slektsnavn, og hun ble stammor til den gren som kalles "Munthe fra Romsdalen".

Ludvig giftet seg med Ingeborg Sørensdatter Friis 17 Sep 1624, Lund, Malmøhus, Skåne, Sverige. Ingeborg (datter av Søffren Kristensen Friis og Marine Svane) ble født Omkr 1606 , , Ribe, Jylland, Danmark; døde 16 Feb 1654, , Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Zilla Rissbrich 1664. Zilla døde 1726; ble begravet 19 Okt 1726, , Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Abel giftet seg med Peder Nielsen Lem 1646. Peder (sønn av Niels Pedersen Lem og Mette Pedersdatter) ble født 10 Aug 1617 , Yttersø, Hedrum sogn, Sandefjord, Vestfold, Norge; døde Omkr 1663, Fana, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet , , Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elisabeth giftet seg med Christen Paus 1649. Christen ble født , , København, Sjælland, Danmark; døde 15 Jun 1663, , Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Birgitte giftet seg med Christopher Morgenstierne, d. e. 1657, , Bergen, Hordaland, Norge. Christopher (sønn av Giert Morgenstierne og Birgitte Glad) ble født 3 Jan 1619 , Flåhammer, Luster, Sogn og Fjordane, Norge; døde 12 Nov 1679, Flåhammer, Luster, Sogn og Fjordane, Norge; ble begravet , Dale kirke, Luster, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Anders Johanssøn Grytten 10 Nov 1658. Anders døde 11 Mar 1685. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Iver Anderssøn 1659. Iver ble født 1630; døde 23 Jan 1683; ble begravet , Vestnes kirke, , Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Søren giftet seg med Maren Finde 9 Jun 1680. Maren (datter av Peder Finde og Barbara Henriksdatter Nitter) døde 1728. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Anders Lem 1679. Anders ble født 1649; døde Sep 1723. [Gruppeskjema] [Familiediagram]