Notater:

Henrich bodde omkring år 1600 i Itzehoe i Holsten, og han benevnes i familieopptegnelser som doctor Medicinæ, hvilket kan tenkes skriver seg fra en forveksling av titlene Dr. og Dn. (Dominus=herre). Ifølge danske meddelelser var han procurator, og sorenskriver Resch kalder ham i sine slegttavler "kgl.procureur" men på sønnens gravsten kaldes han "mercator" (kjøpmann), og dette må vel antages at være det retteste. Samtidig hadde han en stilling som "vestiarius hos kong Christian IV, "hvorved vel forståes en bestilling (stilling) ved det kongelige klædekammer eller ved den kgl. garderobe" (cfr. Holbergs Hist. II 574-75). De anførte barn er mulig barn av disse foreldre.

Henrich giftet seg med Catharina Früchtnichts 1623, , Itzenhoe, Schleswig-Holstein, Tyskland. Catharina ble født 1584 , , Itzenhoe, Schleswig-Holstein, Tyskland; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Johannes Irgens kom til Norge sammen med sin bror, Joachim Irgens von Westerwik på midten av det 17. århundre. Han var direktør på Røros Værk fra 1651 til 1659. Johannes studerte medisin og ble dr.philos. et med. i Padua 11. april 1635. Han studerte etterpå fra 15. mai i Siena.

Han bodde med hustru og barn i Itzehoe, da han av sin bror ble kalt til Røros, og han ble av denne (uten participantenes vitende og vilje) ansatt som verkets direktør istedenfor Lossius. Han var således ikke kyndig i bergverksdtrift, men "han var en dygtig og nidkjær forvalter og skal ha foretatt forbedringer i hyttedriften". Der blev klaget over hans "uriktige behandling" av arbeiderne og Dahle (Røros verk pag. 26) fortæller, at Irgens hadde "lange tvistigheder med Lossius' enke" og førte strid med foged Klaabye, fordi direktøren "opbergede Sigt og Bødder", men forresten er der lite kjent om ham, og det var jo ikke saa mange aar han var på Røros. Han fik av broren 1655 part i verket, en tredivtedel, men fikk ingen løn av det; efter hans død forlangte broren en efterskudsløn av 500 rdl. aarlig til hans efterlatte, men participanterne synes at ha negtet at utbetale noget, "da de betragtede doctoren som kammertjenerens private fuldmægtig". Han hadde av presten Anders Bernhoft kjøpt Rørosgaard, hvor han bodde, og anla en ordentlig vei dertil fra Røros. For at få verksarbeiderne til dette arbeide, flyttet han ogsaa magasinhuset derut. Fra 1657 var han så syk, at han overgav verkets bestyrelse til Jacob Mathias Tax, og han døde på Røros 1659. Har også sett at han var født i 1613! Johannes Irgens var den andre direktørern ved kopperverket på Røros.

Johannes giftet seg med Elisabetha Henningsen Gotz Arnisæus 1637, , Itzenhoe, Schleswig-Holstein, Tyskland. Elisabetha (datter av Henning Arnisæus og Elisabeth Götz) ble født 1618 , , Haderselv, Jylland, Danmark; døde 1694, Røros Gård, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 1694. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Joachim kom til Trondheim i 1646 i kongens følge. I 1651-1659 var han direktør ved Røros kobberverk. Han intrigerte bort Lossius som var direktør og de andre to eiere. Joachim (Jochum) kom til Norge sammen med sin bror Johannes som i sin til ble direktør ved verket.

I 1674 ble han adlet under navnet Irgens von Westerwich. Joachim er omtalt som handelsmann og godseier i Itzehoe og skal etter enkeltes sigende være blitt dr. med., renteskriver og myntmester, men dette er visstnok ikke riktig.

Det finnes mangesteds beretninger om ham (således bl. a. st. i P.Hjorts og H.Dahles Røros verks historier, i Brickas biografiske lexikon, i Samlinger t. det Norske Folks Sprog og Historie IV, 36 og i "Museum 1894 II, pag. 73-111, hvor jeg har funnet en artikkel om ham av kapt. Meidell), og vesentlig etter disse hitsettes følgende opplysninger, som dog ikke ganske stemmer med gravskriften over ham.

Han og Heinrich Müller, en annen kjøpmannssønn fra Itzehoe, hvis livshistorie i flere henseender ligner Joachim Irgens' - ble sannsyligvis etter den tids skikk for å anspore hovedeleven til større flid, undervist sammen med stamherre, grev Christian Rantzau på Breitenburg (en kvartmil syd for Itzehoe) og fulgte kanskje med denne til Sorø, hvor undervisningen i 1627 måtte flyttes på grunn av krigsfaren.

At han skal være blitt dr.med. beror nok på en forveksling med brorsønnen Joachim Irgens som var stadsfysicus i Trondhjem; imidlertid kan det vel hende, at han har lært å forbinde og plastre hos sin bror.

Noen omstendigheter tyder på, at han først har stått i den danske adelsmann Frederik Urnes tjeneste, og sikkert er det at han i 1634 ble kammertjener "cubicularius", hos Christian IV, og at han ved kongens død i 1648 fikk avskjed som hoffbetjent, men da ble belønnet med å bli forvalter på krongodset Vestervik-kloster i Jylland.

Han hadde tidlig kunnet samle seg noe formue, og allerede 1636 var han (of førnevnte H.Müller) parthaver i Hannibal Sehesteds norske bergverk "Bl.a.Hannibal Sehested, som også synes å ha vært økonomisk interessert i transaksjonen. Det er flere steder nevnt, at Irgens ikke kom i besittelse av Røros verk på en ganske ærlig måte, men oppfatningen her er kanskje blitt fremholdt for ensidig og urettferdig av hans uvenner, som han og hans slekt etter sigende fikk flere av, fordi han hadde fått privilegium på verket. Schønnings fremstilling synes således bl.a. å tyde på, at der fra Irgens' side herved ikke er vist noen åpenbar uærlighet"), således i Telemark og i Lesje verk, som Irgens 1660 fikk privilegium på.

I 1646 reiste han med kongen til Trondhjem, omtales da som "en mand, der fandt særdeles smag i bergverker", og kanskje med ved mektige velynderes hjelp eller etter tilskyndelse av og i forståelse med mektigere menn fikk han ved kgl. resol. i Rendsborg 19.okt 1646 overdratt Rørosverkets privilegium til "Os elskelige Joachim Irgens, Vores Kammer-Tiener, med hvis Participanter han til sig at tage akter". Omtrent samtidig deltok han i forpaktningen av Færøenes handel.

Kobberverket gav gode inntekter, han ble rikt gift, og han ble etterhånden en meget formuende mann. Allerede i 1657 skyldte kronen ham 60 000 rdl., og denne sum vokste ytterligere under svenskekrigen, hvorunder han skaffet den danske regjering varer og penger til en værdi av omtrent 1 tønne gull. Som betaling fikk han 8.mars 1661 skjøte på Vestervik kloster for 111 688 riksdaler species (godset hadde en skyld av 120 tdr. hartkorn), og samme år fikk han enerett til kjøp av alt kronens kobber i Norge for 50 daler pr. skpd. (ett skippund= 160 kg) og 6 daler i toll. 2. aug 1664 fikk han også skjøte på Gjorslev med alt kronens gods i Ringsteds og Stevns herreder på Sjælland, og senere - 12.jan 1666 - på kronens store gods i Nordland, som ennå der ofte benevnes som Irgensgodset. Han stod nu i sin største makt og var en av kongerikets største godseiere.

Han bodde for det meste i Kjøbenhavn, hvor han eide en av av de prektigste bygninger i Christianhavns Strandgate - nuværende nr 44 (Jochum Irgens hadde kjøpt grunden av kronen i 1664 og bygget huset, som han eide til sin død. Hans jødiske kreditorer fikk det så ved høiesteretts dom, men 1679 kjøpte "handelsmand" Johan Irgens det. Han solgte igjen eiendommen etter ett års tid, og i den senere tid har huset lenge vært militærkaserne) og et staselig landsted i byens omegn.

I Amsterdam hvortil han ofte reiste i forretningsanliggender hadde han sitt "hotell", og her var den danske kronprins , senere kong Christian den V, hans gjest i 1662. I Holland eide han også godset Irgensthal i s'Graveland. - Kaptein Tuxen (Museum 1892) skriver bl.a. om ham, at "han stundom benyttedes af regjeringen i diplomatiske sendelser". - Kongen hadde allerede i 1640-årene forandret hans navn Jürgens til Irgens, og 4. oktober 1674 ble han adlet under navn av Irgens von Westervich. Hans adelsvåpen beskrives således: "Et firdelt Skjold, hvis 1ste og 4de Felt er rødt, deri en Guld-Bergefisk mellom to Guldkroner, 2det felt Guld med rød Bjelke, 3die Feldt delt, øverst blaat, nederste Vand, af hvilken opvoxer i øverste Feldt 3 hvide Søblomster. Paa Hjelmen 2 opreiste mot hinanden vendte Guldhalvmaaner".

Imidlertid begyndte han efterhaanden å komme i økonomiske vanskeligheter. Han førte et ødselt liv, og han ofret store summer på sine eiendommer. Han nedrev således Vestervigs solide slotts- og klosterbygninger og oppførte her på det avsides beliggende og værhårde sted et pragtfullt slott i italiensk stil, "et uttalt storhetsvanvidd".

Kobberverket gav mindre inntekter, og etter krigen reducertes inntektene av hans gods til intet, og den engelsk-hollandske krig 1665 bragte ham store tap. 1673 forliste et skip med en av ham tilhørende kobberlast til en verdi av 25 000 rdl., i 1775 oppbragte den franske admiral Jean Bart et skip med en lignende last fra ham, og i Jan de Witts brev omtales en Irgens tilhørende kobberladning, som Marselis og Heinrich Müller med vold hadde bemægtiget seg.

Han kom ofte i pengevanskeligheter, så han ikke kunne betale sin andel av Rørosverkets driftsomkostninger, og dette gikk ut over arbeiderne, som ikke fikk sin lønn utbetalt. Da disse også av andre grunner var misfornøyd med hans optreden, ble det gjentagne ganger innsendt klager over ham, og arbeiderne tok seg undertiden også selv til rette, hvorav engang resulterte en resolusjon av bergamtet, som var så uheldig for verket og Irgens, at han etter sigende ved å tilby "den almægtige Christopher Gabel 3 000 daler" måtte få resolutionen omstyrtet. Det kom også flere ganger til oppløp og tumulter; i 1670 var han selv tilstede på Røros under et av disse opprør og opptrådte da med stort personlig mot, men det var kun ved sin hustrus hjelp at han kom uskadet fra det.

15.mai 1672 måtte han pantsette Gjorslev og parter i Rørosverket til handelshuset Schardinell (Giardinelli?) i Amsterdam, som senere 10. des. 1677 av enken fikk skjøte på Gjorslev. Artikkelen i Brickas lexicon slutter med disse ord: "Således forsvandt hurtig den Herlighed, som Irgens uden mange Hensyn til de Midler, han anvendte, havde skabt ved sit Snille".

Sources
Slegten Irgens; s 7,8. Ludv.Kr.Langberg

Joachim giftet seg med Cornelia de Bickers 10 Des 1656, , Amsterdam, Noord-Holland, Nederland. Cornelia (datter av Andreas de Bickers og Catharina Tengnagels) ble født 3 Jun 1629; døde 14 Mai 1708. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Henning var direktør ved kobberverket i tre adskilte perioder.
Det sies at han i 1659 ble ansatt som Jochum Irgens' private fullmektig for å holde øie med verkets daværende direktør, Jacob Mathias Tax, og at han allerede da var licentiatus juris ved Kiels universitet. Han lønnedes på Røros med 500 daler årlig, til han i 1669 ble bergmester nordenfjelds.
Tax, lei av å føle seg under hemmelig oppsyn, overlot sin post til Christian Arnisæeus, og denne, "en ukyndig, hissig og grusom" mann, ble sinnssyk og døde i 1669, hvorpå Henning Irgens ble direktør for Røros verk samme år. Fra denne stilling ble han oppsagt 21. april 1684, ble igjen ansatt 11. august 1685, atter oppsagt 15. juli ø687, men var så igjen direktør fra 22. juli 1689, til han under et opphold i Trondhjem plutselig avgikk ved døden i slutningen av 1699.
Enken anmoder 20. oktober 1699 om skifte som ble holdt 30. samme måned. Det var i hans tid mange vanskeligheter for kobberverket, krig, uenighet mellom partisipantene, uroligheter og opprør blandt arbeiderne, og av disse var flere "trodsige og samfundsfiendske elementer", som etter tidens skikk var dømt til arbeide i grubene, så det i høieste grad trengtes en både energisk, human og bergverkskyndig bestyrelse, "egenskaber som Henning Irgens ikke var i besiddelse af". Han er endog omtalt som "en vredagtig og uvillig " mann mot arbeiderne, så disse gjentagne ganger sendte klager over ham. Han hadde dog venner såvel blandt participantene, på hvis beste han alltid holdt, som blandt verkets overordnede, så forholdet som regel ble ordnet nogenlunde fredelig.
Etter svenskekrigen tok han seg dog så godt av arbeiderne, at disse, da han tenkte paa forlate sin stilling, "ydmygeligen" bad ham om å bli stående. Han var etter sigende også mindre kyndig i arbeidet og styrte ikke godt, var til dels egenrådig, og verkets inntekter strakte knapt til alle lønninger og driftsutgifter.
Da der i 1684 kom klager over at arbeiderne ikke fikk sin løn ordentlig, at han ulovlig hadde disponert over kobberbeholdningen og hadde gjort seg skyldig i landsforræderi under krigen, ble han suspendert som bergmester og endog en tid anbragt i fengsel på Munkholmen, men til sist ble han dog i alt vesentlig frikjent. Denne bedømmelse av Henning Irgens er visstnok den almindeligste, men man har også set ham omtalt med mere anerkjennelse og påskjønnelse, og det synes, som han ofte er bedømt for ensidig og hårdt. I den innberetning, som den "Bragnesiske kommisjon", bestående av baron Juell, vicestatholder Høegh og generalløitnant von Schørt, avga 19. aug 1685 om Røros verk og bergmesterens forhold til det, omtales de vanskeligheter verket hadde hatt å kjempe med, krigens ødeleggelser, arbeideruroligheter og partisipantenes uvillighet til å betale sine innskudd, "de ville heller disputere end betale". Dernest nevnes, at "man vilde gravere ham" (bergmesteren), at der "for at faa mod ham apparent skin" er anført, at han drev handel med svenskene under krigen og var skyld i værkets avbrending, og at der ved alle tidligere kommisioner er "mere søgt at faa sag med bergmesteren end at redde verket, og indberetningen uttaler endelig: "Vi kan med sandhed sige, at vi ikke ved, bergmesteren noget forsømt af alt det var at praktisere til Eders Maj.ts. tjeneste og verkets opretholdelse, men derfor emploiert liv og blod, gods, kredit og formue og ved hans fornuftige direktion det bragt i ulike bedre tilstand end det før hans tid har været", og at "han er uten skyld og brøde i alle maader" samt at det skyldes hans "kredit og flid", at verket blev opbyget igjen efter branden. (Svenskene avbrendte verksbygningene 1678.)
Verket skyldte i 1685 bl.a. til almuen og arbeiderne tilsammen 14 251 rdl.. Participantene og verksmesteren enedes da om, -hva kommisionen også godkjente - at "han dem inden to aars tid betale skal og derimod have, nyde og beholde alle de restancer, som verket har utesående og sig dem saa nyttig gjøre, som han bedst kan". Han eide i 1685 16 7/8 parter á 1000 rdl. i Røros verk, hadde flere eiendommer: Tamnes, Dalen, Søvolden og store Ryen, fikk ved muthingsbrev av 28. okt. 1693 også Harsjøgruben, hvor Røros verk hadde innstillet driften som ulønnsom, men driften her brakte også ham tap. Han gikk så over til å fremstille vitriol (hvorav han hadde levert Jochum Hindsen 23 423 pund uten å få betaling for det), men dette lønnet seg heller ikke, og han anla tilsist et "rødfarve- eller brunrødt-kokeri" med store kostbare blykjeler. Denne bedrift måtte han også innstille etter å ha satt mange penger til. Han satte seg derved i stor gjeld, især til verkets provianthus, så han måtte hugge ut de store skogene han også eide, og ved sin død etterlot han familien "i stor fattigdom". Han hadde visstnok 34 000 rdl. til gode av Cornelia Bickers (ifølge dom av 12. aug. 1690), men hun hadde ikke noe å betale med, og han skyldte store beløp til brødrene Christian Fredrik og navnlig Joachim.

Henning giftet seg med Anna Catharina Hansen Wesling 1670, Røros, Sør-Trøndelag, Norge. Anna (datter av Hans Mortensen Wesling og Gjertrud Rehnes) ble født 1639 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 1696, Røros, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elisabeth giftet seg med Peter Richardsen Hagerup 1678, Røros, Sør-Trøndelag, Norge. Peter (sønn av Richard Richardsen Hagerup og Gjertrud Sørensdatter Remmen) ble født 1650 , , Vestnes, Møre og Romsdal, Norge; døde 1693, Røros, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Johannes blev dimittert fra Trondhjems skole 1691, studerte i Jena, Leipzig og Kjøbenhavn, og i 1701 levet han som 29 år gammel "student" på Tamnes ved Røros, preket gjentagne gange i Røros kirke i årene 1693-97. Han tok antageligvis 1709 theol. embedseksamen i Kjøbenhavn og fikk 26. mai 1710 kallsbrev som prest i Loppen og ordinertes til sogneprest her 23. mars 1711. Hans hustru og barn bodde imidlertid fremdeles på Røros. Han forlot 1714 sitt kall, og 1715 fikk han tillatelse til at "anfare" ved Røros kobberverk. Han fortsatte dog ikke sin bergmannsvirksomhet lenge, og 26. jan 1719 avla han ed som sogneprest til Holtaalen, hvor han døde som prost 1733 (?).

Johannes giftet seg med Helle Andrea Pedersdatter Hagerup 1697, Røros, Sør-Trøndelag, Norge. Helle (datter av Peter Richardsen Hagerup og Elisabeth Sophie Johannesdatter Irgens) ble født 1680 , Røros, Sør-Trøndelag, Norge; døde 27 Sep 1757, Fossum, Stod, Verdal, Nord-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Helle Andrea døde hos sin svigersønn, sorenskriver Rosted. Hun omtales som enke i 1734 (?), da hun søkte om forhøiet på sine trekull levert til Dragås hytte.

Helle giftet seg med Johannes Henningssen Irgens 1697, Røros, Sør-Trøndelag, Norge. Johannes (sønn av Henning Irgens og Anna Catharina Hansen Wesling) ble født 1672 , Røros, Sør-Trøndelag, Norge; døde 4 Feb 1751, , Holtålen, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 1751. [Gruppeskjema] [Familiediagram]