Notater:

Erlandsen noterer fødselsdato 20.11.1729, mens kirkeboka på Digitalarkivet sier 09.10.

Faddere ved dåpen: Capitain Læmerhiert, Peder Krog, Ole Steensøn Darre, Min syster Læmerhiert, Malene Parelij, Elen Indbrynd. Sophie Hersleb, gift med capitain Læmerhiert, er fadder i dåpen til Johan og flere av søsknene. Hun er der omtalt som "min syster". Siden Jacob var presten, må vi gå ut fra at det er søsteren Sophie som er fadder og at hennes mann het Læmerhiert. Det er altså fra onkelen "capitain Læmerhiert" at Johan Tobias Hersleb får mellomnavnet Lemmerhirt.
Blev 1747 sendt til Christiania, hvor han ble privat undervist av broren, Jacob Peter Hersleb, Rektor samme steds, og av ham dimmitert 1750.
Tog 18. November 1755 Theol. Attestats med char. non contemn., og dimisprediken 20. mars 1756 med char. haud illaud. - ble 1757 residerende kapellan til Stod, 1. oktober 1775 Sogneprest til Holtaalen og 18 april 1787 til Ørlandet.

Johan giftet seg med Mette Dorothea Heideman 14 Okt 1762, , Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norge. Mette (datter av Johan Heinrich Heideman og Maren Frost) ble født Jul 1727; ble døpt 21 Okt 1727; døde 14 Mai 1810, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Inger Marie Frost Hersleb ble født 8 Jun 1764 , Stod, Steinkjer, Nord-Trøndelag, Norge; ble døpt 17 Jun 1764 , Stod, Steinkjer, Nord-Trøndelag, Norge; døde 5 Jan 1806, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 15 Jan 1806, Ørland kirke, Brekstad, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge.

Notater:

Jacob Hersleb var Sogneprest i Stod, prost over Innherred prosti. Blev student 1703, og 1710 kaldet av Stiftsprost mag. Gert Bonsach til resid. kapellan til Stod, dertil ordinert 10. decbr. s.å. Da faderen afstod ham kaldet, blev han 30. aug. 1720 visepastor til Stod og boede imidlertid paa Egge Gaard, intil han ved faderens død antog kaldet og flyttede til prestegården. Ved kongl. anordning av 6. febr. 1728 blev han, paa grund af de ringe Indkomster han som visepastor havde, befriet for at holde kapellan, saa lenge han kunde forrette embedet alene, hvilket han gjorde i 17 aar. Blev 1745 prost over Innherreds prosti, men frasagde sig efter 10 aars forløb prosteembedet paa grund af sin svaghet. Døde 14 decbr. 1758. Over ham holdt prost B(?). A. Rosenvinge ligprædiken, hvilken er trykt i Trondhjem 1759, 4to. Foruten gaarden Egge i Stod var han tillige eier av gaarden Hegge (?) sammesteds, hvilken sidste senere eiedes af hans datter.

Jacob giftet seg med Inger Marie Frost 13 Jul 1713. Inger (datter av Christian Lorentzen Frost og Margrethe Lorentsdatter Angell) ble født Omkr 1693 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 17 Okt 1764, Stod, Steinkjer, Nord-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Inger Marie fødte hele 14 barn.

Notater:

Christopher og Sophie skal ha hatt 13 barn. Christopher Jacobsen Hersleb døde den 22 desember 1721 i Stod i en alder av 61. Erlandsen angir datoen til 22.12, mens Digitalarkivet oppgir 28.12.
Han ble gravlagt den 22 januar 1722. Jordfestelse.
Han var Magister, Sogneprest i Stod. Blev 1683 residerende kapellan til Stod, dertil ordinert 31. Oct. s.å., og boede i den tid paa gaarden Klæbo. Ved svigerfarens død 1688 blev han visepastor til Stod, hvilket embede han 23. sept. s.å. tiltradte. Var i de 4 sidste leveaar meget svag og døde 28. december 1721. Hans og hustrues portrætter henger i hovedkirken.

Christopher giftet seg med Sophie Pedersdatter Borch 13 Aug 1684, Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Sophie (datter av Peder Nielsen Borch og Magdalena Christophersdatter) ble født 19 Nov 1659 , Stod, Steinkjer, Nord-Trøndelag, Norge; døde 17 Okt 1718, Stod, Steinkjer, Nord-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Kjøpmann og skipsreder

Notater:

Kjøpmann i Trondhjem.
Christian Frost var en av de aller største skipsrederne i Trondhjem på slutten av 1600-tallet. Blant de andre store skipsredere var Lorentz Angell, Henrik Hornemann og Lauritz Holst.
Hans kone Margrethe var søster til Albert Lorentzen Angell og Thomas Angells tante.
Margrethe og Christian Frost var blant de største partisipantene i Røros kobberverk, og begge var engasjert i kobberverkets styre. Christian Frost førte en stor og omfattende kjøpmannshandel, som ble videreført av Margrethe som enke. Hun ble sentral for partisipantskapet (dvs. aksjonærene, den overordnede ledelse) for Røros kobberverk i 1720-årene. Møtene ble holdt i hennes hus i Trondhjem og hun holdt både protokoller og skrivemateriale. Flere av barna hennes var også involvert i driften av Røros verk.


Kilde:
Bull, Ida: Thomas Angell - kapitalisten som ble hjembyens velgjører (Thomas Angells Stiftelser 1992)

Christian giftet seg med Margrethe Lorentsdatter Angell 17 Jan 1688. Margrethe (datter av Lorentz Mortensen Angell og Abel Jespersdatter Rickert) ble født 22 Mai 1672 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 4 Feb 1763, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Margrethe var søster til Albert Lorentzen Angell og Thomas Angells tante.
Margrethe og Christian Frost var blant de største partisipantene i Røros kobberverk, og begge var engasjert i kobberverkets styre. Christian Frost førte en stor og omfattende kjøpmannshandel, som ble videreført av Margrethe som enke. Hun ble sentral for partisipantskapet (dvs. aksjonærene, den overordnede ledelse) for Røros kobberverk i 1720-årene. Møtene ble holdt i hennes hus i Trondhjem og hun holdt både protokoller og skrivemateriale. Flere av barna hennes var også involvert i driften av Røros verk.

Notater:

Toller og Fogd på Nordmøre (Kristiansund).

Jacob giftet seg med Anna Christophersdatter Tønder 22 Apr 1655, , Bergen, Hordaland, Norge. Anna (datter av Christopher Nielsen Tønder og Karen Olsdatter Schriver) ble født 1636 , Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge; døde 1672, Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder + Magdalena Christophersdatter. Magdalena og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Kjøpmann og rÃ¥dmann

Notater:

Fra Sigurd Østrem (no.fritid.slektsforskning.etterlysning, 10. november 1999):

Lorentz Mortensen Angell ble født på Nordgaard Gods i Steinberg prestegjeld, på halvøya Angeln, i den østlige delen av det gamle Flensburg amt i Schleswig-Holstein. Han startet som handelsmann i Flensburg og kom til Trondheim på eget skip, sammen med søsknene Morten og Marrin, og deres far, omkring 1650. Det var først da han kom til Trondheim at Lorentz begynte og bruke navnet Angell. Han ble tidlig rådmann i Trondheim, og hadde denne stillingen i 14 år.

LorentzAngell opparbeidet tidlig god kontakt med hovedeieren i Røros Kobberverk, Joachim Irgens. Etterhvert fikk Irgens store pengeproblemer, og det samme gjorde enken etter hans død. Ved arveoppgjøret i 1675 viste det seg at Irgens skyldte Angell en stor sum penger. Joachim Irgens hadde i 1666 overtatt mye gods i Nord-Norge av kong Fredrik 3. Nå overtok Angell den største delen av dette såkalte Irgensgodset, til dekning av en sum på over 23.000 riksdaler. Det gav ham 487 gårder på Helgeland, med 525 våg.

Senere kjøpte Lorentz også Smølagodset til 1000 riksdaler, mens en del gårder i Trøndelag etterhvert tilfalt ham på grunn av misligholdte lån. Fra slutten av 1670-årene var Angell en av de største jordeiere i stiftet. Av enken etter Joachim Irgens fikk Lorentz i 1685 53 av de 180 partene i Røros Kobberverk. Han hadde ikke satset aktivt på å få bli eier i verket, men aksepterte å overta partene for at enken skulle få dekket gjelden til ham. Men for Lorentz Mortensen Angell var overtagelsen av partene i Rørosverket starten på en kriseperiode. Han gikk 30.000 rdl. i underskudd på sine parter, og det forsatte med underskudd i en lang periode da han etterhvert overtok enda flere parter. Så store tap ble tunge å bære, selv om handelen ellers kunne gå godt. Angell prøvde og selge unna parter, men lyktes ikke. Han var også skipsreder og allerede i 1660-årene hadde han vært medeier i mange skip og ble i 1670-årene regnet som en av Trondheims ledene skipsredere. Utover i 1680-årene gikk det derimot dårlig med skipsfarten, på grunn av mange kapringer og forlis. Angell var medeier i et kompani for hvalfangst i Nordland. Lorentz M. Angell var også kjøpmann og drev blant annet handel i Holland og Hamburg.

Under storbrannen i 1681 ble Henrik Hornemann beskyldt for å ha påsatt brannen, for Angell gikk mye tapt og han mistet besinnelsen og gikk løs på Hornemann midt på gata.

Da det i 1676 ble satt opp en liste over landets 15 rikeste menn var Lorentz M. Angell på denne lista. Da Angell døde var formuen hans på 86.825 riksdaler, men etter sin andre kones død hadde han visstnok en formue på 120.000 rdl., og hundøde i 1683, ikke lenge etter brannen som rammet Lorentz så hardt. Det eksisterer i dag et sølvkrus som har tilhørt Lorentz M. Angell, Gullsmed Niels Greger laget dette store sølvkruset før 1683, en slik gjenstand hadde stor verdi og gav eieren status.

Lorentz Angell var gift tre ganger. Han fikk i alt 17 barn, den betydeligste av dem var nok Albert, far til Trondheims velgjører, legatstifter Thomas Angell.

Lorentz giftet seg med Abel Jespersdatter Rickert 6 Aug 1671. Abel (datter av Jesper Hanssøn Rickert og Margrete Pedersdatter Falch) ble født 1651 , , Alstahaug, Nordland, Norge; døde Des 1682, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 1 Jan 1683, Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navn: Abelone
• Navn: Alet
• Navn: Aleth

Notater:

Abel fikk syv sønner og tre døtre.