Vår Slekts Historie

Oppdag våre forfedre og andre slektninger

Bilder


Treff 1 til 100 av 232     » Kun miniatyrbilder    » Lysbildefremvisning

    1 2 3 Neste»

 #   Miniatyrbilde   Beskrivelse   Linket til 
1

 
 
2

 
 
3

Elen Margrethe Barstad Dahl (1833 - 1912) 
 
4

Johan Tobias Lund (1827 - 1912) 
 
5

Johan Tobias og Elen Margrethe med hund 
 
6

Det bildet er tatt i Trondheim ca. 1913?. Valborg Lund er hun som står med pekefingeren og de to barna er to av hennes døtre; Eldrid og Målfrid.
Deres far; Johannes Arnesson sittende.
De to andre damene er; Elen Margrethe Lund og Marie (Maja) Lund (Søstre av Valborg).
Mannen til venstre i bildet er nevnt som "onkel Aune". 
 
7

 
 
8

 
 
9
Agdenes kirke, Værnes, Agdenes
Agdenes kirke, Værnes, Agdenes
I 1852 vedtok Kirkedepartementet at en kirke skulle bygges på gården Værnes. Byggetiden for kirken var årene 1856-57. Høsten 1857 stod kirken ferdig, men først på våren 1858 ble den innviet. Innvielsen som egentlig skulle funnet sted 24. mars, måtte utsettes til den 27. på grunn av storm og snøfokk. Heller ikke den 27. mars kunne alle prestene være til stede. ”Stadsbygdens og Hevnes Sognepræster forhindredes af sterk Modvind. Medens Hitterens Præster allerede fra Mandag 22de Marts Havde været paa Værnes og forladt Kirkestedet en halv Time forinden Præsterne fra Nordre Fosen i samlet følge kunde fremkomme”. I all hast ble folk varslet, og en klarte å få samlet 200 mennesker til innvielsen startet.

Kirken hadde opprinnelig 329 sitteplasser, men etter at orgelet kom inn i 1918, ble tallet på sitteplasser litt redusert.

Kirken var fra først av malt innvendig med lyserød vannmaling. Dette fikk den leie konsekvens at den smittet de som satt nærmest veggen. Senere ble kirken panelt og oljemalt opp til vinduene, og rundt 1907 ble hele kirkerommet panelt innvendig og oljemalt.

I 1950 ble kirka dekorert innvendig av Daniel Skipnes og hans sønn.
I 1967 fikk kirken elektrisk oppvarming.
Tårnet på kirken ble først plassert midt over mønet på selve kirkeskipet. Klokkertauget hang ned slik at ringeren stod på kirkegulvet og ringte. I 1869 ble en egen tårnfot satt opp og tårnet flyttet.
I 1969 ble sakristi og bårehus bygget. 
 
10
Albert Angell's sarkofag
Albert Angell's sarkofag
Den eldste kisten, nemlig president Albert Angells kiste (Thomas Angells far) er en solid kiste i mer kuffertfasong, eller en typisk barokkiste. Kisten er av tre trukket med skinn. Den har rette sider, som skråner svakt innover mot gulvet. Lokket er svakt velvet og skråner litt ned mot fotenden.

Kistens lengde er 219,5 cm, bredde ved lokket er 82 cm og bredde ved gulvet er 77 cm. Høyde ved hodeende er 77 cm og høyde ved fotende er 66 cm. Kisten har i alt 8 bærehanker av jern, plassert på en messing rosett, 3 bærehanker på hver langside og en ved hver kortende. Øverst ved hodeenden av lokket, ser det ut som det har vært et rundt beslag. Nedenfor det finner vi en messingplate med innskrift, som øverst har en krone med ni kuler (grevekrone?) som bæres av to amoriner. Under innskriften hviler en putto som holder et dødningehode.

Vi legger merke til at Albert Angell betegnes som velbyrdig, som ellers bare ble brukt om fødselsadelen. Under messingplaten med den avdødes vita, finner vi en plate med Albert Angells våpen og ved siden skal det ha vært en plate med hans speilmonogram. Det kan sees av fotografi i Olaus Schmidts artikkel i Trondhjemske Samlinger 1947.

Våpenet er to adosserte fiskekroker eller angler, altså et talende våpen. Anglene er ledsaget av seks stjerner, to mellom og to på hver side av anglene. På hjelmen er det tre strutsefjær. Hjelmen over skjoldet er en bøylehjelm med fem bøyler, eller såkalt åpen adelig hjelm. Da de kongelige betjenter av borgelig stand i 1679 fikk sine privilegier og skulle holdes like med fødselsadelen, så fikk de også tillatelse til å bruke åpen adelig hjelm.

Kilde: Harald Nissen, Småskriftserien nr 18, ”Angelslektens gravkrypt” – 2001 
 
11
Albert Lorentzen Angell (1660 - 1705)
Albert Lorentzen Angell (1660 - 1705)
 
 
12
Alf Børge Mellingsæter
Alf Børge Mellingsæter
 
 
13
Amalie Lund
Amalie Lund
 
 
14
Ann Kristin Mellingsæter
Ann Kristin Mellingsæter
 
 
15
Anna Petronelle Horn (1868 - 1931)
Anna Petronelle Horn (1868 - 1931)
 
 
16
Anne Cathrine Bech Walnum (1803-1897)
Anne Cathrine Bech Walnum (1803-1897)
 
 
17
Anne Strøm
Anne Strøm
 
 
18
Arnfin Strøm
Arnfin Strøm
 
 
19
Asbjørg Sørvik (1923 - 2001)
Asbjørg Sørvik (1923 - 2001)
 
 
20
Asker kirke, Akershus
Asker kirke, Akershus
Asker kirke er en langkirke fra 1879 i Asker kommune, Akershus fylke. Kirken tilhører Asker menighet.

Kirken ligger ikke langt fra Skaugumsåsen og Skaugum i Asker. For kongefamilien på Skaugum blir kirkebesøkene ofte lagt til kirken her. Foran kirken er statue av kronprinsesse Märtha laget av Dyre Vaa i 1957.

Bygget har 600 plasser.
 
 
21
Astrid Glørstad
Astrid Glørstad
 
 
22
Aure kirke, Ytre Nordmøre.
Aure kirke, Ytre Nordmøre.
Aure kirke ligger i sentrum av Aure, tettsted i Aure kommune og er kirke i Aure sokn

Stedet der kirken ligger har vært kirkested siden 900-tallet. Den gamle stavkirken Sankta Maria kirken fra middelalderen ble revet i 1726. Den neste kirken var en korskirke i tre som ble innviet i 1727. 21. januar 1923 brant kirken etter et lynnedslag. Altertavlen, et gammelt alterskap og noen malerier ble reddet. Den nye kirken, i tre, ble innviet 24. oktober 1924. Arkitekten var Nils Ryjord, som hadde vært tilknyttet Nidarosdomen. 
 
23
Bakke kirke, Trondheim
Bakke kirke, Trondheim
Bakke kirke (1715) er som en større utgave av den ti år eldre Hospitalskirken, som skal være Norges eldste gjenværende oktagonale tømmerkirke, tegnet av Johan Christopher Hempel. Bakkekirken ble oppført av tømmermester Johan Pedersen Graasten og snekker Johan Henrik Helmers etter de samme tegningene, men altså i større målestokk.

Etter bybrannen i 1708 ble Bakklandet-området lagt under Lade sogn i Strinda prestegjeld. Det gav høye inntekter til biskopen, Peder Krog, som bodde på Bakke gård og fungerte som lokal sogneprest. Men byens øvrige prester protesterte, og det ble hevdet at Lade var en for liten kirke for en stor menighet, i tillegg til at den lå (og ligger) et stykke unna. Dermed ble Bakke kirke bygget. Den ble innviet i 1715. Biskopen oppkalte den opprinnelig etter sin kone, Anna Dorothea, men det sies at biskopen var den eneste som faktisk brukte dette navnet.

Bakke kirke ble bygget på fundamentstein blant annet hentet fra Nidarosdomen. I motsetning til Hospitalskirken, som har jernsprosser med blyinnfattede vinduer, har Bakke tresprosser — angivelig det første kjente eksempel i Trondheim. Den stod noen år uten panel, i påvente av at bygget skulle sette seg. Bakklandet ble brent under svenskenes beleiring i 1718 — tre år etter kirkens innvielse — og kirken var det eneste bygget som stod igjen i området. Bakklandet ble ellers eget prestegjeld i 1847, og Lademoen sogn (i nordøst) ble utskilt i 1908.

Kirken stod opprinnelig nærmere Nidelva og havnen, men på slutten av 1930-tallet ble Innherredsveien oppgradert som utfartsåre. Dermed ble kirken stående i veien og måtte flyttes. (Gammel plassering er vist også her og her.) Den ble, om jeg har forstått rett, jekket opp og flyttet slik den var — flere meter. Den ble satt på en ny underetasje, og hele bygget ble grundig restaurert i denne perioden (1938-41). Nærmere vår tid er kirken restaurert i 2008. 
 
24
Belinda Mellingsæter
Belinda Mellingsæter
 
 
25
Bergen Domkirke
Bergen Domkirke
Kirken er en langkirke i stein med sideskip og skrudhus. Den er 60,5 m lang og 20.5 m bred. Tårnets bredde er 13 m mens koret er 13,5 m bredt. Der finnes rester av to eldre kirker. Første gang en hører om den er i 1181 da den ble kalt Olavskirken i Vågsbunnen. Den var også viet til Olav den Hellige.

Under Håkon Håkonssons regjeringstid ble det bygget et fransikanerkloster litt sør for kirken og den ble en del av dette. Kirken brant i 1248 og 1270. Denne kunne på nytt brukes i 1301 etter at Magnus Lagabøte hadde hjulpet til med å finansiere gjenreising av kirkebygget. Magnus Lagabøte ble også begravet i kirken.

Kirken brant igjen i 1463/64 og den var i ruiner da den i 1537 ble domkirke. Den tidligere domkirken var Kristkirken på Holmen i Bergen som ble revet i 1531. Biskop Gjeble Pederssøn sørget for å få gjenreist tårnet og reparert skader på bygningen før sin død i 1557. Dette tårnet var over midtskipet og ble erstattet av tårn i vestenden på 1640-tallet da kirken fikk sin nåværende form. Der var også omfattende restaureringsarbeider etter bybrannen i 1702, og kirken ble ikke tatt i bruk igjen før 1743.

En større ombygning ble foretatt i 1880-83 av arkitektene Christie & Blix. Sideskipet ble revet og bygget opp fra nytt, men fire gotiske søyler. En ville at kirken skulle få tilbake middelalderdrakten og fjernet derfor rokokkointeriøret. Kirken fikk da også et nytt alter i kleberstein.

Kirken har også et minne fra Slaget på Bergens våg mellom engelske og hollandske skip i 1665. Fortsatt sitter det en kanonkule i veggen. 
 
26
Bergljot Johanne Lund
Bergljot Johanne Lund
 
 
27
Bergljot Johanne og Geir Lund
Bergljot Johanne og Geir Lund
 
 
28
Bergljot Wormdal (1906 - 1978)
Bergljot Wormdal (1906 - 1978)
 
 
29
Berkåk kirke, Rennebu
Berkåk kirke, Rennebu
Berkåk kirke er en langkirke i nygotikk fra 1878 i Rennebu kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Byggverket er i tømmer og har 200 sitteplasser. Arkitekt for kirken var Johannes Henrik Nissen.

Adkomst til stedet er via Fylkesvei 700 og E6.
 
 
30
Bianca Lund
Bianca Lund
 
 
31
Bianca og Alf Børge 12. sep. 2008
Bianca og Alf Børge 12. sep. 2008
 
 
32
Birgitte Ludvigsdatter Munthe (1634 - 1708)
Birgitte Ludvigsdatter Munthe (1634 - 1708)
 
 
33
Bjarne Lund (1892-1985)
Bjarne Lund (1892-1985)
 
 
34
Bjarne Lund med familie
Bjarne Lund med familie
 
 
35
Bjørn Aastum
Bjørn Aastum
 
 
36
Bodin kirke, Bodø
Bodin kirke, Bodø
Bodin kirke er ei kirke i bydelen Bodøsjøen i Bodø. Kirka ble bygget rundt 1240 og ble påbygget i 1785 med et tverrskip. I 1894 ble hele middelalderdelen av kirka revet ned og gjenbygget opp i samme stil. Kirka har steinalter fra 1300-tallet og noen treskulpturer fra sent 1400- eller tidlig 1500-tallet. Kirka preges idag av interiør fra 1600- og 1700-tallet. Altertavla er fra 1670, prekestol fra 1600-tallet med malerier av evangelistene på trappa opp. Disse er malt i 1754 av Gottfried Ezechiel. Ellers er det 3 lysekroner fra 1760-årene.

Kirka ble restaurert i 1964. I 2002/2003 ble store arbeider gjort i forbindelse med at kirka fikk nytt orgel. Kirka fikk nytt galleri og taket ble malt. I august 2003 ble det nye orgelet tatt i bruk. Det er bygd i Tyskland og er en kopi av et orgel fra 1700-tallet. Det er et barokkorgel.

Det er gudstjeneste i Bodin kirke alle søndager og helligdager. 40-50 par vies hvert år i kirka, det er 50-60 begravelse, ca. 180 dåp og 190 konfirmanter.

På motsatt side av kirkegården ligger Salten krematorium med et religionsnøytralt sermonirom.
 
 
37
Buaune.jpg
Buaune.jpg
 
 
38
Buaune_beskåret.jpg
Buaune_beskåret.jpg
 
 
39
Buvik kirke, Buvika, Skaun
Buvik kirke, Buvika, Skaun
Buvik kirke er fra 1823, og er en åttekantet trekirke etter nordtysk-nederlands modell.

Kirka er tilpasset den reformerte gudstjeneste. Prekestolen står over alteret. Det er et fritt kirkerom, der alle kan se hverandre, særlig har presten god oversikt. Fire kraftige søyler bærer tårnet.

Buvikingene måtte tåle en del spydigheter om kirkeklokka si, som ble kalt "stappklubba". Den ble kjøpt i 1886, og hadde en spinkel, sprø klang. Den brukes ennå. Den nye kirkeklokka har en dypere, mer fyldig klang.

Steinmuren på nord- og østsiden av kirkegården ble murt i 1850-årene. Gårdsmenn/ husmenn gjorde det som pliktarbeid. Hver gård hadde sin egen benk i kirka. Når det ble slutt på denne tradisjonen, vet man ikke.

Før 150-års jubileet i 1969, ble det foretatt en omfattende oppussing av kirka, hvor den ble bragt mest mulig tilbake til det opprinnelige. Innvendige tømmervegger, som før var malt, ble lutet og fikk sin natrulige trehvite farge tilbake. Alterparti og stoldører fikk en mer riktig farge. Et framskutt galleri, bygd i sammenheng med installering av pipeorgel ved århundreskiftet, ble fjernet. 
 
40
Byneset kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge 
Byneset kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge 
Byneset kirke ligger i Byneset sokn i Heimdal prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1160. Kirken har langplan . Kirken har vernestatus fredet.  
 
41
Christian Frost (1651 - 1702
Christian Frost (1651 - 1702
 
 
42
Christopher Nielsen Tønder (1587 - 1656)
Christopher Nielsen Tønder (1587 - 1656)
 
 
43
Dale kirke, Luster
Dale kirke, Luster
Dale kirke (Dale kyrkje) er en langkirke fra 1200-tallet i Luster kommune, Sogn og Fjordane fylke.

Den er en usedvanlig godt bevart middelalderkirke. Dalekirken står i en særstilling i forhold til de øvrige bygdekirkene i Norge på grunn av de to spesielle klebersteinsportalene. Det er vestportalen som er hovedinngangen til kirken og den noe mindre sørportalen (”Kongeportalen”). Videre har den unike veggmalerier fra 1560-tallet.

Atkomst til Dalekirken er via fylkesvei 55. Den ligger like ved riksveien, og er godt skiltet.
 
 
44
Den Gode Hyrdes kapell, Orkanger
Den Gode Hyrdes kapell, Orkanger
Vigslet av biskop Arne Fjeldbu i Nidaros 6. mars 1955. Ingrid Kiær, datter av maleren Fritz Thaulow, utsmykket kapellet. «Gud gi at folket herinne fikk kjenne budskapets virkelighet: «Jeg er den gode hyrde». Kunne jeg sette et navn på dette kapellet som vi innvier i dag, ville jeg kalle det «Den Gode Hyrdes Kapell», sa biskopen – og slik ble det, skriver Orkdal kommune i sin presentasjon. Kapellet var tidligere krematorium for distriktet. 
 
45
Dolm kirke, Dolmøya, Hitra
Dolm kirke, Dolmøya, Hitra
Dolm kirke er det eldste eksisterende byggverk på Hitra i Sør-Trøndelag. Kirka er opprinnelig fra senmiddelalderen og erstattet en eldre og liten stavkirke fra vikingtiden, ca. år 1000, på Undås.

Dolm kirke er bygget i romansk stil med rundbuer og tykke steinvegger. Den har vært brannherjet etter lynnedslag og gjenreist igjen fire ganger (1709, 1772, 1848 og 1920). Funn tyder imidlertid på at det har vært flere branner, og at minst en gang har folk brent inne i kirken. Dolm kirke er omgitt av mange legender. Blant annet har det blitt sagt at det hviler en forbannelse over den, at kirken skal brenne hvert hundrede år. Det fortelles også at det spøker på den gamle kirkegården. 
 
46
Edel Selven
Edel Selven
 
 
47
Edel Selven fotografert ca 1940
Edel Selven fotografert ca 1940
 
 
48
Edel Selven som konfirmant
Edel Selven som konfirmant
 
 
49
Efe Demir Lund Öner
Efe Demir Lund Öner
 
 
50
Efe Demir Lund Öner
Efe Demir Lund Öner
 
 
51
Elin Ingebjørg Bue i 1959
Elin Ingebjørg Bue i 1959
 
 
52
Elisabeth Sophie Henningsdatter Arniseus (1618 - 1694)
Elisabeth Sophie Henningsdatter Arniseus (1618 - 1694)
 
 
53
Elisabeth Strøm Lund
Elisabeth Strøm Lund
 
 
54
Elverum kirke, Elverum
Elverum kirke, Elverum
Elverum kirke ligger i Elverum sokn i Sør-Østerdal prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1738. Kirken har korsplan og 700 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk listeført (1650-1850).
Arkitekt: Nicolai Gustav Sandberg.



Elverum kirke er en laftet korskirke, som ble oppført av byggmester Even Baardset fra Stange etter artilleriløytnant Nicolai Gustav Sandbergs tegninger. Sven Olsen Traaset fra Fåberg bygde tårnet. Kirken ble sterkt forandret i 1878 under ledelse av arkitekt Thrap-Meyer, men i 1937-38 ble vinduene og inngangsdørene tilbakeført til opprinnelig form, inngangsbislaget ble rekonstruert, og utvendig panel ble supplert med nytt i samme bredder.

Også interiøret fra 1700-tallet ble gjenskapt i 1937-38, blant annet ble korskranken gjeninnsatt, bladdekoren på korbuen ble komplettert og galleriene rekonstruert. Snekkerarbeidet i det opprinnelige inventaret, med rik dekor av utskårne, forgylte akantus bladranker, er utført av Nils Hansen Engen. Ole Gundersen sto for malerarbeidet. I 1986 ble benkene mellom krysset og korskranken fjernet, og i 2007 ble orgelgalleriet mot vest fjernet og kirken fikk nytt orgel plassert på gulvplan.

Altertavlen er laget etter tegning fra København og er antagelig den første barokke portalaltertavlen i Norge. Til forskjell fra de tidligere tredelte barokke altertavlene, har denne tavlen bare ett hovedmotiv. Bildet viser Korsfestelsen med Maria og Johannes ved korsets fot. Alterbildet er flankert av treskulpturer på postamenter, eller sokler. Disse forestiller Justitia med sverd og Pietà, den sørgende Maria, og representerer henholdsvis rettferdighet og fromhet. Over alterbildet er det kongemonogram og krone, og øverst et treenighetssymbol med Guds øye i strålekrans. På kapitelene og veggurene ved siden av altertavlen står engler med innskriftsbånd. Veggurene, som ellers er et sjeldent syn i kirkekoret, skjuler laftehodene til sakristitilbygget. 
 
55
Erik Must Angell (1744 - 1814)
Erik Must Angell (1744 - 1814)
 
 
56
Erik Selven
Erik Selven
 
 
57
Fem generasjoner på Buaune
Fem generasjoner på Buaune
Ingeborg Marie Eliasdatter Størdal (g. Buaune), Jørgine Mathilde Buaune (g. Selven), Ingebjørg Målfrid Selven (g. Bue), Rolf Wiggo Bue og Eirin Ingebjørg Bue. 
 
58
Fillan kirke, Fillan, Hitra
Fillan kirke, Fillan, Hitra
Fillan kirke ligger ved Fillan på Hitra i Sør-Trøndelag, og ble innviet den 16. september 1789.

Kirka er den eldste eksisterende på Hitra og avløste den mindre Vår Frelsers kirke reist i 1686 da kirkestedet på Hestøya vest for Ulvøya og Ulvan kirke ble flyttet.

Noen gjenstander fra Vår Frelsers kirke er bevart, blant annet prekestolen fra 1689 og altertavlen fra 1691. Den gamle altertavlen forestiller et syn av den blødende Kristus som kong Christian IV skal ha hatt i 1625. Den gamle altertavlen lå lenge på kirkeloftet, men ble i 1927 innrammet og hengt opp. Kirkens nye altertavle er fra 1880.

Fillan kirke har en lukket veggstol i samme høyde som galleriet. Dette er Ansnesstolen, bekostet av en rik familie fra Ansnes og sannsynligvis oppsatt da kirken ble bygget. Etter tradisjonen kan bare folk fra Ansnes sitte i denne veggstolen. Det eksisterende galleriet ble ikke satt opp før mot slutten av 1800-tallet.

I 1880 og 1890-åra ble Fillan kirkegård avlastet da det ble anlagt kirkegårder på Sandstad og på Nordbotn. Innhitterværingene fikk egen kirke i 1888 da Sandstad kirke ble bygd.

På kirkegården ved Fillan kirke ble det i 1979 reist en bauta til minne om fiskere som er kommet bort på havet. På bautaen står det skrevet opp 62 navn. 
 
59
Forsnes kapell, Hitra
Forsnes kapell, Hitra
Forsnes kapell ligger ved Forsnes på Hitra i Sør-Trøndelag. Dagens kapell ble reist i 1935 etter at Kvenvær gamle kirke ble flyttet fra holmen Hakkbuan ved Kvenvær til Forsnes. Med noen få unntak er bygningen stort sett lik den gamle Kvenværkirka.

Nye Kvenvær kirke ble innviet 9. desember 1909. Den gamle kirken på Hakkbuan, som for lengst var blitt for liten for sognet, gikk da ut av bruk. Allerede under arbeidet med å planlegge den nye Kvenvær-kirka hadde diskusjonene om flytting av gammelkirka til Forsnes startet. De første vedtatte byggeplanene forelå i 1912, statlig tilskudd til flyttingen ble bevilliget i 1919. Endelig avgjørelse i flyttesaken kom imidlertid ikke før i 1934. Før rivningen ble det søndag 23. september 1934 holdt en minnegudstjeneste i kirken på Hakkbuan, som da ikke hadde vært i bruk på 32 år. Den gjenreiste kirken med 164 sitteplasser ble vigslet som Forsnes kapell 17. oktober 1935.

Før den kirken som senere ble flyttet fra Hakkbuan til Forsnes, hadde det på Hakkbuan stått et kapell fra 1500-tallet. Denne ble rammet av lynnedslag og brant ned 20. juli 1756. Kirken som er omtalt i denne artikkelen ble reist på samme sted og innviet i 1763.

Kirkebygget slik det stod ferdig i 1763 var oppført av rundtømmer, uten tårn og sakresti. Kirken hadde 80 sitteplasser. Senere ble den tilbygget med galleri. På 1800-tallet ble kirkeskipet forlenget, tårn bygget og galleriet utvidet. Etter de siste utvidelsene i 1876 hadde kirken 170 sitteplasser. 
 
60
Francesco
Francesco
 
 
61
Frengen kirke, Frengen, Rissa
Frengen kirke, Frengen, Rissa
Frengen kirke ble innviet i 1972 som gravkapell. Og ble etterhvert tatt i bruk som en kirke. 
 
62
Frode André Selven
Frode André Selven
 
 
63
Frode André Selven og Wenche Marie Bøe 24. aug. 2009
Frode André Selven og Wenche Marie Bøe 24. aug. 2009
 
 
64
Furuset kirke, Ullensaker
Furuset kirke, Ullensaker
Furuset kirke er en langkirke fra 1879 i Ullensaker kommune i Akershus.

Byggverket er i tegl og har 300 plasser.
 
 
65
Fåberg kirke, Fåberg
Fåberg kirke, Fåberg
Fåberg kirke er en korskirke fra 1727 ved Fåberg i Lillehammer kommune i Oppland fylke.

Bygningen er av tømmer og har 370 plasser. Det er en korskirke, slik de fleste kirkene ble bygget på 1700-tallet i Gudbrandsdalen, inspirert av domkirken i Oslo. Fåberg er den eneste med tårnet i vest, de andre har sentraltårn. Det er antatt at det kan være den lokale byggmesteren Svend Tråseth som var byggmester for kirken. Han bygde senere flere kirker i Gudbrandsdalen og Valdres.

Kirken ble på 1800-tallet modernisert ved å forenkles i interiøret og få hvitmalte vegger. Ved restaurering i 1956 ble kirken ført tilbake til sin gamle stil. Døpefont av kleberstein fra 1100-årene.

Altertavlen har et maleri malt av Fåberg-maleren Ole Larsen Smerud. Han hadde fått maleropplæring i København, der han ble kongelig våpenmaler. Maleriet av Jesus på korset ble gitt som gave til kirken i 1810.

To portaler fra den gamle stavkirken i Fåberg er oppbevart i Universitetets kulturhistoriske museum i Oslo. Et middelaldersk krusifiks er på Maihaugen. Den gamle almissetavlen fra kirken fra 1668 er nå i Garmo stavkirke på Maihaugen.

Ved kirken står Fåbergsteinen, en runestein som antagelig var en av tre bautasteiner ved kirken. 
 
66
Fårö kyrka, Fårö, Gotland, Sverige
Fårö kyrka, Fårö, Gotland, Sverige
Fårö kyrka är från 1324, eller något tidigare. Det är den enda gotländska kyrka som byggts om så radikalt att den mist det ursprungliga medeltida utseendet.

Under senare delen av 1700-talet revs ett lägre och smalare torn. Det ersattes av dagens högre torn med sin karakteristiska tornhuv och spira, krönt av en gulfärgad kyrktupp.

1761 togs fönster upp på norra långväggen. Dessa förnster är det som kanske mest bidrar till att det medeltida utseendet förlorats En annan synbar förändring är avsaknaden av stora pelare som stöd för stenvalven. Detta ger dock kyrkan ljus och rymd.

En omfattande ombyggnaden gjordes 1858- 1859, då tvärskeppet och sakristian tillkom och kyrkporten flyttades från södra sidan till tornet.

Den senaste renoveringen utfördes 2000-2001. Kyrkan vitputsades utvändigt och taket lades om. Interiört lagades puts på väggar och i tak. Den stora guldsolen över altaret renoverades liksom de målade tornspirorna från det himmelska Jerusalem över dörrarna till sakristian.

Bland kyrkans inventarier kan nämnas de båda Käutatavlorna, dopfunt samt processionskrucifix från 1300-talet.

Käutatavlorna målades 1618 respektive 1767. De beskriver två tillfällen då säljägare (käut på fårömål) från Fårö hamnat på isflak som drivit ut till havs, men också räddats när nått iland. På den äldre tavlan finns en unik avbildning av Visborgs slott. 
 
67
Geir Lund
Geir Lund
 
 
68
Geitastrand kirke, Geitastrand, Orkdal
Geitastrand kirke, Geitastrand, Orkdal
Geitastrand kirke ligger i Orkdal kommune, og ble bygget i 1859. Den var da den første kirke i bygda (tidligere Geitastrand kommune). Tomt ble skilt ut fra gården Aastan på Geitastrand. Før Geitastrand kirke ble bygget i 1859 måtte strandbyggene dra over fjorden til Viggen kirke på Viggja. Geitastrand hørte da til Børsa både som kommune og sokn, og Viggen kirke var soknekirke både for Børsa og Geitastrand.

Kirken ble påbygd i 1941. I 1965 ble Geitastrand sokn i Børsa prestegjeld overført til Orkdal prestegjeld.

I 1950 – 51 ble det foretatt et større restaureringsarbeide inne i kirken. Dette medførte en del endringer i interiøret. Korbuen ble tatt bort, vinduer og galleri ble forandret og prekestolen ble flyttet. Samtidig ble kirken malt innvendig.

Geitastrand kirke er av riksantikvaren oppført som spesielt verneverdige kirker fra sin tid.

Kirken er fortsatt i bruk. 
 
69
Georgia Dorothea Lund (1825 - 1900)
Georgia Dorothea Lund (1825 - 1900)
 
 
70
Gjerpen kirke, Skien
Gjerpen kirke, Skien
Gjerpen kirke er en korskirke av stein i gamle Gjerpen herred, nordøst for Skien sentrum i Telemark. Kirken ble først nevnt rundt år 1150. Den er påbygd og ombygd en rekke ganger. Dagens altertavle er laget av Emanuel Vigeland.

Kirken ble påtent og brant innvendig i 2003, men er i dag fullt restaurert. Vidkun Quisling er begravet på Gjerpen kirkegård. 
 
71
Gravkapell Nordre Gravlund, Skien
Gravkapell Nordre Gravlund, Skien
Nordre gravlund i Skien ble tatt i bruk i 1901, og kapellet ble oppført i 1920-årene etter tegninger av Gunnar Norby, ifølge Skien kommune, mens Skien kirkelige fellesråd opererer med 1933. Før den tid brukte man gravkapellet på Johannes kirkegård, som siden er revet etter å ha vært tilholdssted for Røde Kors noen år.

Kapellet har ifølge fellesrådet et enkelt trekors ved alteret og et ti stemmers Venheim-orgel fra 1984. Antall sitteplasser oppgis til 170. Det dreier seg om et murbygg med langkirkeplan.

Skien krematorium holdt opprinnelig til i kapellets kjeller, men i 2011-12 ble det oppført nytt krematoriebygg ved siden av kapellet med ny ovn og med livssynsnøytralt seremonirom, ifølge fellesrådets oppslaget. Arkitekt er Gunnar Dale, og ovnen er levert av TABO AB. Dato for åpning er fastsatt til 28. mars 2012, uten at undertegnede har sett reportasjer i nettmediene om at den faktisk har funnet sted. Etter Kirkegårdsforeningen å dømme er dette et av to krematorier i Telemark fylke. (Det andre er Tinn.) Opprinnelig var planen at Skien skulle være med og samarbeide om byggingen av det som kalles Vestfold krematorium, men byen trakk seg ut av det samarbeidet og oppførte altså nytt krematorium selv. 
 
72
Hanna Broholm Stub
Hanna Broholm Stub
 
 
73
Hans Johan Emahus Tønder Coldevin (1834-1932)
Hans Johan Emahus Tønder Coldevin (1834-1932)
 
 
74
Hans Lauritsson Blix (1596 - 1666)
Hans Lauritsson Blix (1596 - 1666)
 
 
75
Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge
Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge
Haslum kirke ligger i Haslum sokn i Bærum prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1190. Kirken har korsplan og 240 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: P.H.Holtermann.



Tre kilometer opp fra Oslofjorden, på en slette øst for Kolsåsmassivet, ligger Haslum kirke, en korsformet middelalderkirke oppført i hvitkalket bruddstein. Opprinnelig var dette en rektangulær langkirke med smalere kor, men i løpet av middelalderen ble den utvidet med korsarmer mot nord og syd. Over korsplanens midtpunkt sitter en slank åttekantet takrytter med høy og spiss hjelm.

I 1853 gjennomgikk kirken omfattende ombygginger etter arkitekt P. H. Holtermanns planer. Det ble da bygget nytt kor og sakristi av teglstein, og korbuen, vinduene og portalene ble murt om. Samtidig ble innredningen fornyet. Nytt våpenhus ble bygget i 1879. Da gårdbruker Peter Øverland i 1924-27 bekostet istandsettelse av kirken, var det arkitektene Finn Bryn og Johan Ellefsen som sto for planene. Iden anledning fikk kirken blant annet nytt alter og orgel, og plankegulvet ble skiftet ut med tegl. I tillegg ble benkene fornyet, og korhimlingen ble dekorert av Axel Revold, med Kristi himmelfart som motiv. Takmaleriet over orgelgalleriet, med basunengler i skyene, er eldre.

Den todelte altertavlen er laget i 1631. Hovedmotivet er Jesu korsfestelse med Maria og Johannes ved korsets fot, malt etter et stikk av Crispin de Passe. I døpefonten av utskåret tre er delene av ulik alder. På den øverste delen står årstallet 1736, mens barnefiguren, som bærer fatet, ble laget i forbindelse med restaureringen på 1920-tallet. Døpefonten i Tanum kirke var forbilde for denne tilføyelsen. 
 
76
Hasselvika kapell, Hasselvika, Rissa
Hasselvika kapell, Hasselvika, Rissa
Hasselvika kapell er en langkirke fra 1951 i Rissa kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Byggverket er i tre og har 200 plasser. 
 
77
Hege Christine Lund
Hege Christine Lund
 
 
78
Heimdal kirke, Heimdal, Trondheim
Heimdal kirke, Heimdal, Trondheim
Heimdal kirke ligger i Heimdal sokn i Heimdal prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1960. Kirken har rektangelplan og 180 sitteplasser.

Arkitekt: H.Semmelmann. 
 
79
Helen Fahey
Helen Fahey
 
 
80
Helligånd kirke, Sokkelund, København, Danmark
Helligånd kirke, Sokkelund, København, Danmark
 
 
81
Herlufholms kirke, Herlufsholm, Sorø, Danmark
Herlufholms kirke, Herlufsholm, Sorø, Danmark
 
 
82
Hilde, Tina og Merete Lund
Hilde, Tina og Merete Lund
 
 
83
Hitra kirke, Melandsjø, Hitra
Hitra kirke, Melandsjø, Hitra
Hitra kirke ligger på Melandsjø på Hitra i Sør-Trøndelag og ble innviet den 15. desember 1927. Kirken er bygget i lokal stein på en kvadratisk grunnplan, med et midstående klokketårn med kobberkuppel kronet med kors.

Hitra kirke på Melandsjø ble bygd for å erstatte den gamle hovedkirken for Hitra prestegjeld, Dolm kirke, etter at denne brant ned natt til 3. februar 1920. Kirken skulle være sognekirke for Hitra sogn (tilsvarende daværende Hitra gamle kommune) og hovedkirke for prestegjeldet, som omfatter sognene Hitra, Fillan, Sandstad og Kvenvær.

Restaurering og bevaring av Dolm kirke var et av hovedargumentene som ble framført for at den nye hovedkirken ikke kunne oppføres på ruinene etter denne. Før byggestart ble vedtatt, utviklet det seg imidlertid en klassisk lokaliseringsstrid. Hitra herredsstyre – som, ble det senere påpekt, hadde få representanter fra Dolm – vedtok 10. februar 1920 at den nye kirken måtte reises i området Hopsjø–Melandsjø. Fem dager senere, den 15. februar, sendte et folkemøte av alle stemmebrettigede på Dolm en protest til fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Herredsstyret fastholdt imidlertid sitt vedtak, og søknad om å bygge kirken på det stedet det den nå står ble sendt til Kirkedepartementet den 17. februar 1920.

Tillatelse til å bygge ny hovedkirke ble gitt ved kongelig resolusjon 23. november 1923, på betingelse av at Hitra kommune påtok seg ansvaret for vedlikehold av kirkeruinene på Dolm.

Kirken ble bygget etter tegninger av arkitekt Claus Hjelte, uten at det ble utlyst arkitektkonkurranse. Byggekostnadene beløp seg til kroner 84 000, mot budsjettert kroner 75 000. Kroner 20 000 av byggesummen ble dekket av Kirkedepartementet. 
 
84
Holmen kirke, Asker
Holmen kirke, Asker
Holmen kirke tilhører Asker prosti i Oslo bispedømme, og ble innviet 28. november 1965 av biskop Johannes Smemo. Kirken er tegnet av arkitekt MNAL Knut Knutsen i en kvadratisk form som går igjen i hele kirkens eksteriør og interiør. Den ligger på en høyde ved Slependen i Asker kommune i Akershus. Kirken betjener områdene Holmen, Hvalstad, Billingstad, Nesøya, Nesbru og Slependen.

Byggverket er i betong og har 340 plasser, i tillegg 200 ved åpen menighetssal. En kirkestue på samme plan har ca. 50 sitteplasser. I underetasjen er ungdomssal og speiderhule med tilsammen 200 sitteplasser. Et tilbygg fra 1984 rommer kontorer og barnehage samt en loftsetasje for mindre samlinger.

Blant de mest særpregede detaljene er Holmen kirkes altertavle, som er malt av maleren Karl Høgberg, og nytt kirkeorgel fra Marcussen & Søns Orgelbyggeri i Aabenraa, Danmark, innviet 20. november 2011. Også gulvet i kirken er en spennende detalj: stenene er usorterte, og fremstår derfor i alle fasonger – i likhet med mennesket.
 
 
85
Hommelvik kirke, Hommelvikvik, Norge
Hommelvik kirke, Hommelvikvik, Norge
Blandt annet som følge av industrietableringer i Hommelvik fra midten av forige århundre, økte folketallet i denne delen av herredet raskt. Veien til Malvik kirke var lang, og snart ble det spørsmål om å få reist egen kirke for Hommelvik-området. I 1884 oppnevnte Strinda herredsstyre en byggekomite, og i 1885 fikk komiteen beskjed fra Det Kongelige Norske Statssecretariat om at det kunne oppføres en kirke i Hommelvik. Bygginga tok til sommeren 1886, og ved årsskiftet var den ferdig til benyttelse. Den 25.mai 1887 ble kirka innvia av biskop Laache. Fra nå av ble det slutt på at bygdas folk måtte dra lange og dels dårlige veier for å komme til kirke i Malvik eller til herredets hovedkirke på Lade. 
 
86
Håvar Aastum
Håvar Aastum
 
 
87
Høvik kirke, Bærum
Høvik kirke, Bærum
Høvik kirke er en korskirke fra 1898 i Bærum kommune, Akershus fylke.
Bygget er i tegl og har 500 plasser.
Kirken ble innviet 31. mars 1898.

I 1891 ble det bestemt at det skulle reises en ny kirke for Østre Bærum. Etter mye turbulens falt valget i 1894 på en kirketomt som ble tilbudt av grosserer Frithjof Plahte. Plahte hadde allerede i 1880 innsamlet et pengebeløp til anskaffelse av akkurat denne tomten.

Byggingen av kirken tok til i 1895, etter tegninger av arkitekt Henrik Nissen, Kristiania. Byggmester Lorentz Christian Wagle var ansvarshavende for oppføringen. Kirken er utført i upusset rød tegl, med enkelte detaljer i glasert sort tegl og kalkpussede overflater. Kirken er utført i en livlig engelskinspirert nygotikk, og danner et markant, asymmetrisk motiv ved Drammensveien med trappegavler, fremspring, spir og fialer.
 
 
88
Ingdalen kapell, Agdenes
Ingdalen kapell, Agdenes
Byggeløyve til kapellet ble gitt 13.4.1959 og utgravningen startet 23. 6.1959. I november ble det tildelt sysselsettingsmidler. Arbeidet gikk sin gang. Og ikke minst på grunn av all dugnadsinnsatsen og fruene som troppet opp fra de forskjelligste steder med mat og kaffe, ble det trivelig på byggeplassen. 1 år 5 måneder og 17 dager gikk det fra gravingen startet og frem til vigslingsdagen. En relativ kort tid for et kapell som reises ved frivillige gaver.

Vigslingen ble foretatt av biskop Arne Fjellbu 11. desember 1960.

Kirken er en langkirke i tømmer og har 140 sitteplasser.
Altertavla er fra 1962 og viser korsfestelsen. Den er malt av Paul A. Størseth. Trearbeidet er utført av Knut Kr. Grostad.
Døpefonten og benkene er laget av Kristian Kn. Grostad.
Prekestolen viser de 4 evangelister og apostelen Paulus.

 
 
89
Isach Jørgen Coldevin (1802-1885)
Isach Jørgen Coldevin (1802-1885)
 
 
90
Jarle Angel Selven (1923 - 1965)
Jarle Angel Selven (1923 - 1965)
 
 
91
Jarle Selven og Asbjørg Sørvik
Jarle Selven og Asbjørg Sørvik
 
 
92
Jasmin Lund Öner
Jasmin Lund Öner
 
 
93
Jasmin Lund Öner
Jasmin Lund Öner
 
 
94
Johan E. Lund med barn, svigerbarn og barnebarn
Johan E. Lund med barn, svigerbarn og barnebarn
Personer Lund, Johan Eduard, Kjøpmann, 1861-05-10 - ., Gift m. Anna Petronelle Lund. 8 barn: Trygve Lund. Bjarne Lund. Ragnvald Lund. Asbjørg Lund. Solveig Lund. Kari Lund. Inger Lund f.21.mai 1905, gift med Eugen Krøder Vargdal i 1933. + 1 barn til
Lund, Anna Petronelle, 1868-03-31 - ., Gift m. Johan Eduard Lund
Lund, Trygve, Agent, 1891 - 1958, Gift m. Signe Lund, f. Stav. Barn: Eva, Gerd og Odd Lund
Lund, Bjarne, Kjøpmann, 1892 - 1970, Sønn av Johan og Anna Lund. Gift m. Elsa Hjørdis Lund. Barn: Bjørg, Ruth, Tor
Lund, Elsa Hjørdis, 1899 - 1971, Datter av sykehusforvalter Bernhard Christian og Ida Moe
Lund, Ragnvald, Sønn av Johan og Anna Lund
Lund, Asbjørg, Datter av Johan og Anna Lund
Lund, Solveig, Datter av Johan og Anna Lund
Lund, Kari, Datter av Johan og Anna Lund
Lund, Signe, 1896 - 1978 
 
95
Johan Eduard Lund
Johan Eduard Lund
 
 
96
Johan Eduard Lund (1861 - 1944)
Johan Eduard Lund (1861 - 1944)
 
 
97
Johan Ludvik og Astrid Vollan
Johan Ludvik og Astrid Vollan
 
 
98
Johan Ludvik Vollan (1919 - 1994)
Johan Ludvik Vollan (1919 - 1994)
 
 
99
Johan Ludvik Vollan og Astrid Glørstad med familie
Johan Ludvik Vollan og Astrid Glørstad med familie
 
 
100
Johan Martin Isaksen Buaune og Ingeborg Marie Eliasdatter Størdal
Johan Martin Isaksen Buaune og Ingeborg Marie Eliasdatter Størdal
 
 

    1 2 3 Neste»