Anders giftet seg med Rebecca Lorentsdatter Angell 10 Apr 1704, , Alstahaug, Nordland, Norge. Rebecca (datter av Lorentz Mortensen Angell og Abel Jespersdatter Rickert) ble født 15 Nov 1681 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 1735, , Alstahaug, Nordland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Petter (Pettersen) Dass (født ca. 1647, død 17. august 1707) var en norsk teolog og dikter. Han var sogneprest til Alstahaug i Nordland.
Fødselsåret kan omtrentlig bestemmes av følgende opplysninger:

Petters foreldre ble antagelig gift i 1645. En kiste med foreldrenes initialer og dette årstallet er nevnt i skiftet etter Petter Dass.
Etter loven må Petter ha vært minst 25 år da han søkte om kapellanstilling en gang før sommeren 1671.
I manntallet av 1701 oppgav Petter Dass sin alder til 54 år.
Dødsdatoen er oppgitt i et brev fra kapellanen i Nesna, Johan Hanssøn Klæbo, datert 20. oktober 1716. Ifølge kirkeboken for Brønnøy ble han begravet 13. søndag etter trefoldighet, dvs 18. september 1707.

Liv
Petter Dass var sønn av Peiter Dundas som innvandret med sin søster fra Dundee i Skottland (derav navnet Dundas, forkortet til Dass) og tok borgerskap i Bergen i 1635. Senere ble han oppkjøper av fisk nordpå og giftet seg der med Maren Falch. Hennes far var først fogd, deretter ansatt av den danske adelsmannen Henrik Rantzau som forvalter av Dønnesgodset. Petter Dass ble født på Helgeland, på Nord-Herøy - dette kan være både i dagens Herøy kommune og i dagens Dønna kommune. Faren døde da Petter var rundt 6 år gammel. Maren var ikke stort over 25 år da hun ble enke med fem barn; hun giftet seg senere om igjen med sognepresten i Hadsel, ble enke på ny i 1664, og giftet seg for tredje gang i 1670 med den tolv år yngre Peder Bloch, som overtok fogdeembetet på Helgeland - samme embete som Marens far hadde hatt.
Fra 1660 gikk Petter Dass på Bergen katedralskole, der dagen startet halv seks med andakt på latin i Bergen domkirke. I et rimbrev fra 1679 skrev han at man måtte forbanne den dagen man ble sendt på skolen, for hva så man igjen for det? - men det virker som han trivdes ganske bra i Bergen. En av lærerne hans var Edvard Edvardsen (Bergens beskrivelse). Sammen med fire kamerater fra katedralskolen dro Dass til København i 1666 for å studere teologi.
Dass ble i 1669 huslærer hos presten i Vefsn og i 1671 gjorde han seg skyldig i at prestekonens datter fra første ekteskap, Margrete Andersdatter, som han var forlovet med, ble gravid. Dette skjedde like etter at Petter Dass hadde søkt om en stilling som residerende kapellan i Nesna, Rana og Dønnes. Graviditeten skapte en vanskelig situasjon, siden samleie mellom ugifte etter tidens lover var ansett som en forbrytelse. Dass dro til København for å be kongen om tilgivelse for sin synd. Det kongelige benådningsbrevet, datert 17. september 1673, er bevart. Dermed slapp paret å stå offentlig skrifte, slik de etter loven skulle, men bot måtte de betale, og Dass måtte ta turen til Trondheim for å få biskopens avgjørelse om størrelsen på boten. De fikk flere barn etter at de hadde inngått ekteskap, deriblant sønnen Anders Dass som senere ble prest. Petter Dass ble i 1673 kapellan på Nesna, der han kjøpte opp storgården Strand ved innløpet til Ranafjorden, og sa opp de fire leilendingene som bodde der. Han var sogneprest i Alstahaug fra 1689 til sin død i 1707.
I tillegg til å være prest, drev Petter Dass også med fiskehandel. Fra 1689 drev han med salg av tørrfisk til en verdi av over 3 000 riksdaler årlig til den tyske kjøpmannen Gerdt Meyer i Bergen. Under sitt besøk i Bergen i 1680 oppsøkte han Dorothea Engelbretsdatter for å uttrykke sin beundring for hennes diktning. Han sendte henne også fire rimbrev full av virak, men Dorothea besvarte bare det første, noe Dass undret seg over.
Ettertiden har skapt et bilde av Petter Dass som en avholdt prest og forfatter, som dertil leflet med svartekunst. Han figurerer derfor i mange sagn. Historikeren Kåre Hansen drøfter i boken 'Petter Dass, mennesket, makten og mytene' (2006) mange av de mytene som er dannet rundt dikterpresten. Hansen diskuterer de økonomiske forholdene for Petter Dass og stiller seg tvilende til at han gikk rundt som fattig student under studieoppholdet i København. I boka blir Dass beskrevet som en person som satte egen vinning fremfor sine medmenneskers ve og vel. Hansens syn er imidlertid kontroversielt og er blitt møtt med skepsis av flere etablerte historikere, som har kritisert sider ved kildebruken.
Fra femtiårsalderen fikk Dass gallestein med store smerter. Han brakk også beinet og forble halt. Som han selv uttrykte det: "En krop, opfylt med bruus og steen, har tusind gange breck og meen". Det har vært vanlig å snakke om landesorg ved Dass' bortgang, og at sorgen ble markert ved at jektene fikk innsydd en svart firkant i råseilet. I virkeligheten var den svarte firkanten bare en forsterkning der slitasjen på seilet var størst; og Dass' dikt var dengang bare kjent i en snever slekts- og vennekrets. Først i 1711 kom det en visebok på trykk, siden flere verk, trykt i København, Kristiania og Bergen - og gradvis ble Dass folkeeie.

Svarteboksprest
Petter Dass hører til blant de mest kjente "svarteboksprestene", og det ble derfor sagt at han ikke hadde noen skygge. Den tok nemlig djevelen i bytte da de ferdige kandidatene forlot presteskolen i Wittenberg. I folketroen var rektor for denne skolen nemlig djevelen selv, og han forlangte én fra hvert kull som sin andel, enten den som var sist uteksaminert, eller valgt ved loddtrekning. Loddet falt på Petter Dass, men han narret djevelen ved å si: "Ikke ta meg, men han som kommer bak meg"! Djevelen så gjorde, men det var skyggen til Dass han fikk tak i.
Før Norge i 1811 fikk sitt eget universitet i Christiania (Oslo), foregikk utdannelsen av landets prester ved Københavns universitet, grunnlagt i 1479 av kong Christian I av Danmark og Norge, med tillatelse fra pave Sixtus IV. Ingenting tyder på at Dass hadde noen bakgrunn fra Wittenberg, og når denne skolen i folketroen knyttes til djevelen, skyldes det kanskje at dette var Martin Luthers hjemby i 38 år, der han og Philipp Melanchthon ligger gravlagt i slottskirken. Den lutherske presteutdannelsen la større vekt på teologisk kunnskap om djevelen enn den katolske, og demoniserte derfor også i høyere grad den gamle folketroen, slik at hekseprosessene tok seg opp etter reformasjonen.
'Fanden som skysskar' er en sagntype som refererer til flere prester, men i versjonen om Petter Dass het det at den danske kongen ville høre Dass preke i København juledag. Biskopen i Bergen syntes imidlertid ikke noe om forslaget, og videresendte brevet så sent at det først rakk frem til Dass på julekvelden. Men Dass kunne sin Cyprianus, og fikk djevelen til å frakte seg til København mot at djevelen skulle få sjelene til de som sovnet under prekenen der. Djevelen slepte ham likevel slik at prestens kjoleflak sopte i sjøen. ropte Dass uforferdet. Han kom til København juledagen, og sørget for å preke med så høy stemme at ingen sovnet av. Den avtalen var djevelen ikke mye fornøyd med.
En annen versjon av historien starter som over, og også her avtaler presten med skysskaren at han skal få sjelen til alle de som sovnet under gudstjenesten. Med Petter Dass på ryggen blir djevelen imidlertid sliten over Folla, og tenker at han skal prøve å kaste ham av. Så han gikk lavere og lavere så prestens kappe når ned i sjøen, og han mente da at han kunne få presten til å si et gudsord - for da måtte han slippe ham. Men Dass sier altså heller: "Høyere opp og lenger fram, din Satan!" Så da var det bare for bæreren å holde ut helt fram. Til prekenen var han lovet at teksten skulle ligge klar for ham da han kom, for han kom jo akkurat i tide. Og ganske riktig, det lå et ark på prekestolen. Men det sto ingen ting på det. "Her var intet," sa Dass, og snudde arket. "Her var heller intet," fortsatte han, for det var like blankt der, "og av intet skapte Gud jorden". Og så holdt han en så god preken at ingen sovnet i Københavnerkirken den dagen. Så ble djevelen snytt for skysslønnen.
Det var ingen skam forbundet med å anses som "svarteboksprest". I folketroen fremsto de tvert om som handlekraftige og hjelpsomme Guds menn, som bruker sine evner og kunnskaper i det godes tjeneste for å sette djevelen på plass.

Forfatterskapet
Bortsett fra de årene Petter Dass studerte i Bergen og i København, bodde han hele livet i Nordland. Dass er mest kjent for salmen 'Herre Gud! Dit dyre Navn og Ære', og for det tidlige topografiske verket 'Nordlands Trompet' som beskriver landsdelen. Han skrev også en rekke 'kirkelige leilighetsviser', salmer og forklaringer til katekisme og bibelhistorie på vers.
Bortsett fra folkelivsskildringen 'Den Nordske Dale-Viise' ble ingen av verkene trykt i hans egen levetid. Tekstene ble imidlertid spredt i avskrifter. Når tekstene først ble trykt, ble de meget populære og kom i stadig nye utgaver. Dass skriver på dansk, men legger inn norvagismer når han skal beskrive forhold som dansk språk ikke har uttrykk for.
Petter Dass' fetter Peder Jespersen satt i 1696– 99 i en kommisjon som utarbeidet en ny salmebok. Denne inkluderte mange av Thomas Kingos salmer, men Dass' tekster ble ikke funnet passende. I Magnus Landstads salmebok fra 1869 kom det imidlertid med syv Dass-salmer.

Petter giftet seg med Margrethe Andersdatter 1674. Margrethe (datter av Andres Sørensen og Elisabeth Lauritzdatter Holgersen Arctander) ble født 1650 , , Vefsn, Nordland, Norge; døde 20 Jul 1733, , Alstahaug, Nordland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Kjøpmann og rÃ¥dmann

Notater:

Fra Sigurd Østrem (no.fritid.slektsforskning.etterlysning, 10. november 1999):

Lorentz Mortensen Angell ble født på Nordgaard Gods i Steinberg prestegjeld, på halvøya Angeln, i den østlige delen av det gamle Flensburg amt i Schleswig-Holstein. Han startet som handelsmann i Flensburg og kom til Trondheim på eget skip, sammen med søsknene Morten og Marrin, og deres far, omkring 1650. Det var først da han kom til Trondheim at Lorentz begynte og bruke navnet Angell. Han ble tidlig rådmann i Trondheim, og hadde denne stillingen i 14 år.

LorentzAngell opparbeidet tidlig god kontakt med hovedeieren i Røros Kobberverk, Joachim Irgens. Etterhvert fikk Irgens store pengeproblemer, og det samme gjorde enken etter hans død. Ved arveoppgjøret i 1675 viste det seg at Irgens skyldte Angell en stor sum penger. Joachim Irgens hadde i 1666 overtatt mye gods i Nord-Norge av kong Fredrik 3. Nå overtok Angell den største delen av dette såkalte Irgensgodset, til dekning av en sum på over 23.000 riksdaler. Det gav ham 487 gårder på Helgeland, med 525 våg.

Senere kjøpte Lorentz også Smølagodset til 1000 riksdaler, mens en del gårder i Trøndelag etterhvert tilfalt ham på grunn av misligholdte lån. Fra slutten av 1670-årene var Angell en av de største jordeiere i stiftet. Av enken etter Joachim Irgens fikk Lorentz i 1685 53 av de 180 partene i Røros Kobberverk. Han hadde ikke satset aktivt på å få bli eier i verket, men aksepterte å overta partene for at enken skulle få dekket gjelden til ham. Men for Lorentz Mortensen Angell var overtagelsen av partene i Rørosverket starten på en kriseperiode. Han gikk 30.000 rdl. i underskudd på sine parter, og det forsatte med underskudd i en lang periode da han etterhvert overtok enda flere parter. Så store tap ble tunge å bære, selv om handelen ellers kunne gå godt. Angell prøvde og selge unna parter, men lyktes ikke. Han var også skipsreder og allerede i 1660-årene hadde han vært medeier i mange skip og ble i 1670-årene regnet som en av Trondheims ledene skipsredere. Utover i 1680-årene gikk det derimot dårlig med skipsfarten, på grunn av mange kapringer og forlis. Angell var medeier i et kompani for hvalfangst i Nordland. Lorentz M. Angell var også kjøpmann og drev blant annet handel i Holland og Hamburg.

Under storbrannen i 1681 ble Henrik Hornemann beskyldt for å ha påsatt brannen, for Angell gikk mye tapt og han mistet besinnelsen og gikk løs på Hornemann midt på gata.

Da det i 1676 ble satt opp en liste over landets 15 rikeste menn var Lorentz M. Angell på denne lista. Da Angell døde var formuen hans på 86.825 riksdaler, men etter sin andre kones død hadde han visstnok en formue på 120.000 rdl., og hundøde i 1683, ikke lenge etter brannen som rammet Lorentz så hardt. Det eksisterer i dag et sølvkrus som har tilhørt Lorentz M. Angell, Gullsmed Niels Greger laget dette store sølvkruset før 1683, en slik gjenstand hadde stor verdi og gav eieren status.

Lorentz Angell var gift tre ganger. Han fikk i alt 17 barn, den betydeligste av dem var nok Albert, far til Trondheims velgjører, legatstifter Thomas Angell.

Lorentz giftet seg med Abel Jespersdatter Rickert 6 Aug 1671. Abel (datter av Jesper Hanssøn Rickert og Margrete Pedersdatter Falch) ble født 1651 , , Alstahaug, Nordland, Norge; døde Des 1682, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 1 Jan 1683, Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navn: Abelone
• Navn: Alet
• Navn: Aleth

Notater:

Abel fikk syv sønner og tre døtre.

Peiter giftet seg med Maren Pedersdatter Falch 6 Jun 1646, , Herøy, Nordland, Norge. Maren (datter av Peder Jacobsen Falch og Anna Jonsdatter Benkestok) ble født 1629 , , Herøy, Nordland, Norge; døde 15 Jun 1709, , Herøy, Nordland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andres giftet seg med Elisabeth Lauritzdatter Holgersen Arctander 1645. Elisabeth ble født 29 Okt 1621 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde Jan 1701, , Alstahaug, Nordland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Bonde, Handelsmann i Flensburg, GÃ¥rdeier, Godseier

Morten giftet seg med Anna Pedersdatter Nordgaard Omkr 1620, Nordgaard, Angeln, Schleswig-Holstein, Tyskland. Anna ble født Omkr 1595 , , Angeln, Holstein, Tyskland; døde, Nordgaard, Angeln, Schleswig-Holstein, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jesper giftet seg med Margrete Pedersdatter Falch 1647, , Alstahaug, Nordland, Norge. Margrete (datter av Peder Jacobsen Falch og Anna Jonsdatter Benkestok) ble født 1625 , , Herøy, Nordland, Norge; døde 1660, Torget, Brønnøy, Nordland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]