Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Historiker

Notater:

Peter etterlot seg en gigantisk boksamling, som i 1790-årene utgjorde omtrent 100.000 bind. Denne samlinga ble etter en del viderverdigheter innlemmet i samlinga til Det Kongelige Bibliotek i København.

Peter giftet seg med Karen Angell 19 Apr 1752, Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Karen (datter av Lorentz Angell og Sara Collett) ble født 16 Mai 1732 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 11 Jul 1788. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Handelsmann og etatsrÃ¥d

Lorentz giftet seg med Sara Collett 1 Jun 1729, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Sara ble født 13 Jun 1702 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 14 Aug 1756, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navn: Albrigt
• Yrke: Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Magistratspresident og kansellirÃ¥d

Notater:

Albert døde av koldbrann.

Albert giftet seg med Sara Thomasdatter Hammond 1689, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Sara (datter av Thomas Edwardsen Hammond og Elisabeth Henriksdatter Sommerschield) ble født 1672 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 1717, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Kjøpmann og rÃ¥dmann

Notater:

Fra Sigurd Østrem (no.fritid.slektsforskning.etterlysning, 10. november 1999):

Lorentz Mortensen Angell ble født på Nordgaard Gods i Steinberg prestegjeld, på halvøya Angeln, i den østlige delen av det gamle Flensburg amt i Schleswig-Holstein. Han startet som handelsmann i Flensburg og kom til Trondheim på eget skip, sammen med søsknene Morten og Marrin, og deres far, omkring 1650. Det var først da han kom til Trondheim at Lorentz begynte og bruke navnet Angell. Han ble tidlig rådmann i Trondheim, og hadde denne stillingen i 14 år.

LorentzAngell opparbeidet tidlig god kontakt med hovedeieren i Røros Kobberverk, Joachim Irgens. Etterhvert fikk Irgens store pengeproblemer, og det samme gjorde enken etter hans død. Ved arveoppgjøret i 1675 viste det seg at Irgens skyldte Angell en stor sum penger. Joachim Irgens hadde i 1666 overtatt mye gods i Nord-Norge av kong Fredrik 3. Nå overtok Angell den største delen av dette såkalte Irgensgodset, til dekning av en sum på over 23.000 riksdaler. Det gav ham 487 gårder på Helgeland, med 525 våg.

Senere kjøpte Lorentz også Smølagodset til 1000 riksdaler, mens en del gårder i Trøndelag etterhvert tilfalt ham på grunn av misligholdte lån. Fra slutten av 1670-årene var Angell en av de største jordeiere i stiftet. Av enken etter Joachim Irgens fikk Lorentz i 1685 53 av de 180 partene i Røros Kobberverk. Han hadde ikke satset aktivt på å få bli eier i verket, men aksepterte å overta partene for at enken skulle få dekket gjelden til ham. Men for Lorentz Mortensen Angell var overtagelsen av partene i Rørosverket starten på en kriseperiode. Han gikk 30.000 rdl. i underskudd på sine parter, og det forsatte med underskudd i en lang periode da han etterhvert overtok enda flere parter. Så store tap ble tunge å bære, selv om handelen ellers kunne gå godt. Angell prøvde og selge unna parter, men lyktes ikke. Han var også skipsreder og allerede i 1660-årene hadde han vært medeier i mange skip og ble i 1670-årene regnet som en av Trondheims ledene skipsredere. Utover i 1680-årene gikk det derimot dårlig med skipsfarten, på grunn av mange kapringer og forlis. Angell var medeier i et kompani for hvalfangst i Nordland. Lorentz M. Angell var også kjøpmann og drev blant annet handel i Holland og Hamburg.

Under storbrannen i 1681 ble Henrik Hornemann beskyldt for å ha påsatt brannen, for Angell gikk mye tapt og han mistet besinnelsen og gikk løs på Hornemann midt på gata.

Da det i 1676 ble satt opp en liste over landets 15 rikeste menn var Lorentz M. Angell på denne lista. Da Angell døde var formuen hans på 86.825 riksdaler, men etter sin andre kones død hadde han visstnok en formue på 120.000 rdl., og hundøde i 1683, ikke lenge etter brannen som rammet Lorentz så hardt. Det eksisterer i dag et sølvkrus som har tilhørt Lorentz M. Angell, Gullsmed Niels Greger laget dette store sølvkruset før 1683, en slik gjenstand hadde stor verdi og gav eieren status.

Lorentz Angell var gift tre ganger. Han fikk i alt 17 barn, den betydeligste av dem var nok Albert, far til Trondheims velgjører, legatstifter Thomas Angell.

Lorentz giftet seg med Margrethe Hansdatter Pols 1 Okt 1653, , Hamburg, , Tyskland. Margrethe ble født 11 Feb 1631 , , Hamburg, , Tyskland; døde 7 Mar 1670, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 14 Mar 1670, Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Født 1630 i Suffolk, England; Død april 1681 i Trondheim, Sør-Trøndelag; begr. i Domkirken. Kjøpmann. Foreldre: Faren var godseier Edward Hammond (ca. 1595– ca. 1660); morens navn er ikke funnet i de brukte kilder. Gift 1659 i Trondheim med Elisabeth (Lisbet) Henriksdatter Sommerschild (død juni 1682), datter av kjøpmann og rådmann Henrik Sommerschild (eg. Sommerscales) (1584– 1664) og Anna Rørichsdatter. Far til Sara Hammond (1672– 1717); morfar til Thomas Angell (1692– 1767); farfars far til Hans Hammond (1733– 92).
Thomas Hammond var en av Trondheims store forretningsdrivende på 1600-tallet. Han drev trelasthandel og hadde jord- og skogeiendommer i Midt- og Nord-Norge. Hans gods dannet mye av grunnlaget for den senere legatstifter Thomas Angells store formue.
Som de fleste kjøpmenn som drev internasjonal handel i Trondheim på den tiden, var Hammond innvandrer. I tidlige omtaler av ham har det vært hevdet at han var medlem av det engelske parlamentet og av den domstolen som dømte Karl 1 til døden, og at han derfor måtte flykte etter Cromwells død 1658. Senere undersøkelser har avkreftet dette.
At Thomas Hammond slo seg ned i Trondheim, var antakelig et resultat av økende trelasthandel mellom byen og England. Med broren John, som var kjøpmann i London, samarbeidet han om trelasthandelen. I Trondheim giftet Thomas Hammond seg med datteren til en annen engelsk innflytter, Henrik Sommerschild. Henrik Engelskmann, som han ble kalt, hadde tjent en formue på trelast- og sildehandel, og han ble overformynder, rådmann og borgermester.
Elisabeth og Thomas Hammond fikk 7 barn, fire døtre og tre sønner. Av dem fortsatte den eldste, Thomas, foreldrenes forretningsvirksomhet, mens en yngre sønn, Edvard Hammond (1668– 1711; se NBL1, bd. 5), ble stiftamtmann i Bergen. To av døtrene ble gift med sønner av storkjøpmannen Lorentz Mortensen Angell – Elisabeth med Morten Lorentzen Angell og Sara med Albert Lorentzen Angell; de andre døtrene ble også gift med kjøpmenn i byen.
Det var først og fremst trelasteksporten til England, ved siden av fiskehandel og den vanlige allsidige varehandelen, som ble grunnlaget for Thomas Hammonds økonomiske virksomhet. Trelasten kjøpte han opp fra bøndene i distriktet, men etter hvert skaffet han seg også jord-og skogeiendommer, slik at han kunne drive sagbruk med virke fra egne skoger. Hammond overtok eiendommer i Trøndelag og Nord-Norge fra storkjøpmennene Joachim Irgens og Henrik Müller, som hadde overtatt tidligere krongods. Særlig godset i Selbu ble av betydning og grunnlaget for videre oppbygging av sagbruk i neste generasjon.
Hammond bodde i kjøpmannsstrøket ved Nidelva. Til eiendommen hørte to brygger med sjøboder ved elven, én på bysiden og den andre på Bakklandet. Under den store bybrannen 18.– 19. april 1681 gikk alt tapt, bortsett fra brygga på Bakklandet. Bare det som var lagret i den murte kjelleren under bygården, ble reddet. Her var det bl.a. en"merkelig stor summa penge" i forskjellige myntsorter. Tapet av bygninger og varelagre var alvorlig, men verre var det at også forretningspapirer, skjøter og regnskaper gikk tapt i brannen. Hammond hadde store summer utestående, men etter brannen fantes bare få notater om dette. I årevis verserte rettssaker mellom arvingene og boets debitorer. Til tross for tapene var de største verdiene utenfor byen, og arvingene kunne overta en betydelig formue.
Thomas Hammond mistet livet i bybrannen. Etter sin død fikk han attest av magistraten for å ha vært en redelig handelsmann; "han for dette steds negotie var en umistelig mand". Tapet av mannen og formuen tok hardt på enken, og sommeren etter døde Lisbet sal. Thomas Hammonds. Det ble sagt at hun selv hadde kastet seg i elven. Selvmord var en alvorlig sak på den tid, men det ble likevel gitt tillatelse til å begrave henne i Domkirken.

Thomas giftet seg med Elisabeth Henriksdatter Sommerschield 1659, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Elisabeth (datter av Henrik Sommerschield og Anna Rorig Rorichsdatter) ble født 1632 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 25 Mai 1682, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]