Notater:

Johannes kom i sin barndom til farfaren (ikke som Erlandsen og andre skriver: til farbroren.) Der hos farfaren, Hr. Johannes i Holtålen, ble han til sitt 8. år og ble her privat undervist, og gikk så 4 år på Trondhjems latinskole, ble privat dimittert 1743 og cand.theol 1745. Var så hjemme i 3 år og assisterte en tid res. kap. Lund i Vår Frue kirke i Trondhjem, ble derpå missionær i Varanger 1751, sogneprest til Lenvigen 1754 og til Tromsø 1759, hvor han også ble prost og døde.

Johannes giftet seg med Anne Margrethe Borchgrevink 5 Mar 1755, Røros, Sør-Trøndelag, Norge. Anne (datter av Leonhard Christian Borchgrevink og Magdalena Johannesdatter Brun) ble født 28 Aug 1728 , Røros, Sør-Trøndelag, Norge; døde 10 Mar 1798, Toten, Vestre Toten, Hedmark, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Leonhard Christian Irgens ble født 9 Mai 1759 , Tromsø, Troms, Norge; døde 10 Mai 1797, Toten, Vestre Toten, Hedmark, Norge.

Notater:

Henning var i 1723 betjent ved Selbo kobberverk, hvor han 8. okt ble konst. hytteskriver. 18. des 1730 ble han hyttemester og 19. sep 1732 hytteskriver ved Røros verk. Her søkte han avskjed 24. mars 1763, "og ansøgningen blev strax indvilget, idet man ikke troede, at herved vilde blive noget syderlig tab", hva der kunde være rimelig nok, ti Irgens var da gammel og svak, hadde stått 42 år som hyttebetjent (H.Dahle). Han gikk av i november 1763 med en månedlig pensjon av 8 rdl., men han beholdt sin probermester-stilling til 1769. Han var også kirkeverge på Røros. Dahle sier, at der ca. 1760 klagedes over hans "vranged og paastaaelighed". Han fikk da en alvorlig irettesettelse og truedes med avskjed. Han hadde noen år forpaktet Røros mølle (ca. 1740) for 400 rdl. årlig, men led tap ved dette. Han ble begravet 3. des 1778, "81 aar gml.".

Henning giftet seg med Gjertrud Madsdatter Hage 8 Jul 1722, Selbu, Sør-Trøndelag, Norge. Gjertrud (datter av Mads Simonsen Hage og Ingeborg Hansdatter) ble født 1 Mar 1687 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 16 Jun 1752, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 23 Jun 1752, Røros kirke, Røros, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Giertrud var datter av bakermester Mads Siemensson Hage som døde i 1702. Giertrud ble viet til Poul Madsen Holst i Domkirken i 1704. De fikk 7 barn. Etter Pouls bortgang ble hun påny gift med Henning Irgens, sønn av sogneprest Johannes Irgens i Holtålen. Henning var kommet til Selbu som "verksbetjent". Han ble i 1730 hyttemester ved Røros hytte og etter Hjorts død hytteskriver i 1732 til 1763 da han søkte avskjed. De fikk 2 barn sammen.

Notater:

Johannes blev dimittert fra Trondhjems skole 1691, studerte i Jena, Leipzig og Kjøbenhavn, og i 1701 levet han som 29 år gammel "student" på Tamnes ved Røros, preket gjentagne gange i Røros kirke i årene 1693-97. Han tok antageligvis 1709 theol. embedseksamen i Kjøbenhavn og fikk 26. mai 1710 kallsbrev som prest i Loppen og ordinertes til sogneprest her 23. mars 1711. Hans hustru og barn bodde imidlertid fremdeles på Røros. Han forlot 1714 sitt kall, og 1715 fikk han tillatelse til at "anfare" ved Røros kobberverk. Han fortsatte dog ikke sin bergmannsvirksomhet lenge, og 26. jan 1719 avla han ed som sogneprest til Holtaalen, hvor han døde som prost 1733 (?).

Johannes giftet seg med Helle Andrea Pedersdatter Hagerup 1697, Røros, Sør-Trøndelag, Norge. Helle (datter av Peter Richardsen Hagerup og Elisabeth Sophie Johannesdatter Irgens) ble født 1680 , Røros, Sør-Trøndelag, Norge; døde 27 Sep 1757, Fossum, Stod, Verdal, Nord-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Helle Andrea døde hos sin svigersønn, sorenskriver Rosted. Hun omtales som enke i 1734 (?), da hun søkte om forhøiet på sine trekull levert til Dragås hytte.

Notater:

Mads var bakermester i Trondhjem.

Mads giftet seg med Ingeborg Hansdatter 1687, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Ingeborg ble født 1665 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Henning var direktør ved kobberverket i tre adskilte perioder.
Det sies at han i 1659 ble ansatt som Jochum Irgens' private fullmektig for å holde øie med verkets daværende direktør, Jacob Mathias Tax, og at han allerede da var licentiatus juris ved Kiels universitet. Han lønnedes på Røros med 500 daler årlig, til han i 1669 ble bergmester nordenfjelds.
Tax, lei av å føle seg under hemmelig oppsyn, overlot sin post til Christian Arnisæeus, og denne, "en ukyndig, hissig og grusom" mann, ble sinnssyk og døde i 1669, hvorpå Henning Irgens ble direktør for Røros verk samme år. Fra denne stilling ble han oppsagt 21. april 1684, ble igjen ansatt 11. august 1685, atter oppsagt 15. juli ø687, men var så igjen direktør fra 22. juli 1689, til han under et opphold i Trondhjem plutselig avgikk ved døden i slutningen av 1699.
Enken anmoder 20. oktober 1699 om skifte som ble holdt 30. samme måned. Det var i hans tid mange vanskeligheter for kobberverket, krig, uenighet mellom partisipantene, uroligheter og opprør blandt arbeiderne, og av disse var flere "trodsige og samfundsfiendske elementer", som etter tidens skikk var dømt til arbeide i grubene, så det i høieste grad trengtes en både energisk, human og bergverkskyndig bestyrelse, "egenskaber som Henning Irgens ikke var i besiddelse af". Han er endog omtalt som "en vredagtig og uvillig " mann mot arbeiderne, så disse gjentagne ganger sendte klager over ham. Han hadde dog venner såvel blandt participantene, på hvis beste han alltid holdt, som blandt verkets overordnede, så forholdet som regel ble ordnet nogenlunde fredelig.
Etter svenskekrigen tok han seg dog så godt av arbeiderne, at disse, da han tenkte paa forlate sin stilling, "ydmygeligen" bad ham om å bli stående. Han var etter sigende også mindre kyndig i arbeidet og styrte ikke godt, var til dels egenrådig, og verkets inntekter strakte knapt til alle lønninger og driftsutgifter.
Da der i 1684 kom klager over at arbeiderne ikke fikk sin løn ordentlig, at han ulovlig hadde disponert over kobberbeholdningen og hadde gjort seg skyldig i landsforræderi under krigen, ble han suspendert som bergmester og endog en tid anbragt i fengsel på Munkholmen, men til sist ble han dog i alt vesentlig frikjent. Denne bedømmelse av Henning Irgens er visstnok den almindeligste, men man har også set ham omtalt med mere anerkjennelse og påskjønnelse, og det synes, som han ofte er bedømt for ensidig og hårdt. I den innberetning, som den "Bragnesiske kommisjon", bestående av baron Juell, vicestatholder Høegh og generalløitnant von Schørt, avga 19. aug 1685 om Røros verk og bergmesterens forhold til det, omtales de vanskeligheter verket hadde hatt å kjempe med, krigens ødeleggelser, arbeideruroligheter og partisipantenes uvillighet til å betale sine innskudd, "de ville heller disputere end betale". Dernest nevnes, at "man vilde gravere ham" (bergmesteren), at der "for at faa mod ham apparent skin" er anført, at han drev handel med svenskene under krigen og var skyld i værkets avbrending, og at der ved alle tidligere kommisioner er "mere søgt at faa sag med bergmesteren end at redde verket, og indberetningen uttaler endelig: "Vi kan med sandhed sige, at vi ikke ved, bergmesteren noget forsømt af alt det var at praktisere til Eders Maj.ts. tjeneste og verkets opretholdelse, men derfor emploiert liv og blod, gods, kredit og formue og ved hans fornuftige direktion det bragt i ulike bedre tilstand end det før hans tid har været", og at "han er uten skyld og brøde i alle maader" samt at det skyldes hans "kredit og flid", at verket blev opbyget igjen efter branden. (Svenskene avbrendte verksbygningene 1678.)
Verket skyldte i 1685 bl.a. til almuen og arbeiderne tilsammen 14 251 rdl.. Participantene og verksmesteren enedes da om, -hva kommisionen også godkjente - at "han dem inden to aars tid betale skal og derimod have, nyde og beholde alle de restancer, som verket har utesående og sig dem saa nyttig gjøre, som han bedst kan". Han eide i 1685 16 7/8 parter á 1000 rdl. i Røros verk, hadde flere eiendommer: Tamnes, Dalen, Søvolden og store Ryen, fikk ved muthingsbrev av 28. okt. 1693 også Harsjøgruben, hvor Røros verk hadde innstillet driften som ulønnsom, men driften her brakte også ham tap. Han gikk så over til å fremstille vitriol (hvorav han hadde levert Jochum Hindsen 23 423 pund uten å få betaling for det), men dette lønnet seg heller ikke, og han anla tilsist et "rødfarve- eller brunrødt-kokeri" med store kostbare blykjeler. Denne bedrift måtte han også innstille etter å ha satt mange penger til. Han satte seg derved i stor gjeld, især til verkets provianthus, så han måtte hugge ut de store skogene han også eide, og ved sin død etterlot han familien "i stor fattigdom". Han hadde visstnok 34 000 rdl. til gode av Cornelia Bickers (ifølge dom av 12. aug. 1690), men hun hadde ikke noe å betale med, og han skyldte store beløp til brødrene Christian Fredrik og navnlig Joachim.

Henning giftet seg med Anna Catharina Hansen Wesling 1670, Røros, Sør-Trøndelag, Norge. Anna (datter av Hans Mortensen Wesling og Gjertrud Rehnes) ble født 1639 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 1696, Røros, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Bergskriver på Røros 1687-93, kanskje eier til Kverneng 1692. Hadde Helle Hendriksdatter som myndling 1671, antagelig den Helle Andrea Hagerup som giftet seg med Johannes Henningsen Irgens. Døde i Sverige dit han ble sendt i 1690 for å studere kopperutmynting med tanke på å begynne utmynting på Røros. Hadde 6 barn i henhold til mantal 1685. Han ble født i 1650 i Romsdalen.

Peter giftet seg med Elisabeth Sophie Johannesdatter Irgens 1678, Røros, Sør-Trøndelag, Norge. Elisabeth (datter av Johannes Henrichsen Irgens og Elisabetha Henningsen Gotz Arnisæus) ble født 1656 , Røros Gård, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; døde 1693, Røros, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Simen + Karen Madsdatter. Karen (datter av Madtz Andersen og Karen) og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]