Notater:

Henning var direktør ved kobberverket i tre adskilte perioder.
Det sies at han i 1659 ble ansatt som Jochum Irgens' private fullmektig for å holde øie med verkets daværende direktør, Jacob Mathias Tax, og at han allerede da var licentiatus juris ved Kiels universitet. Han lønnedes på Røros med 500 daler årlig, til han i 1669 ble bergmester nordenfjelds.
Tax, lei av å føle seg under hemmelig oppsyn, overlot sin post til Christian Arnisæeus, og denne, "en ukyndig, hissig og grusom" mann, ble sinnssyk og døde i 1669, hvorpå Henning Irgens ble direktør for Røros verk samme år. Fra denne stilling ble han oppsagt 21. april 1684, ble igjen ansatt 11. august 1685, atter oppsagt 15. juli ø687, men var så igjen direktør fra 22. juli 1689, til han under et opphold i Trondhjem plutselig avgikk ved døden i slutningen av 1699.
Enken anmoder 20. oktober 1699 om skifte som ble holdt 30. samme måned. Det var i hans tid mange vanskeligheter for kobberverket, krig, uenighet mellom partisipantene, uroligheter og opprør blandt arbeiderne, og av disse var flere "trodsige og samfundsfiendske elementer", som etter tidens skikk var dømt til arbeide i grubene, så det i høieste grad trengtes en både energisk, human og bergverkskyndig bestyrelse, "egenskaber som Henning Irgens ikke var i besiddelse af". Han er endog omtalt som "en vredagtig og uvillig " mann mot arbeiderne, så disse gjentagne ganger sendte klager over ham. Han hadde dog venner såvel blandt participantene, på hvis beste han alltid holdt, som blandt verkets overordnede, så forholdet som regel ble ordnet nogenlunde fredelig.
Etter svenskekrigen tok han seg dog så godt av arbeiderne, at disse, da han tenkte paa forlate sin stilling, "ydmygeligen" bad ham om å bli stående. Han var etter sigende også mindre kyndig i arbeidet og styrte ikke godt, var til dels egenrådig, og verkets inntekter strakte knapt til alle lønninger og driftsutgifter.
Da der i 1684 kom klager over at arbeiderne ikke fikk sin løn ordentlig, at han ulovlig hadde disponert over kobberbeholdningen og hadde gjort seg skyldig i landsforræderi under krigen, ble han suspendert som bergmester og endog en tid anbragt i fengsel på Munkholmen, men til sist ble han dog i alt vesentlig frikjent. Denne bedømmelse av Henning Irgens er visstnok den almindeligste, men man har også set ham omtalt med mere anerkjennelse og påskjønnelse, og det synes, som han ofte er bedømt for ensidig og hårdt. I den innberetning, som den "Bragnesiske kommisjon", bestående av baron Juell, vicestatholder Høegh og generalløitnant von Schørt, avga 19. aug 1685 om Røros verk og bergmesterens forhold til det, omtales de vanskeligheter verket hadde hatt å kjempe med, krigens ødeleggelser, arbeideruroligheter og partisipantenes uvillighet til å betale sine innskudd, "de ville heller disputere end betale". Dernest nevnes, at "man vilde gravere ham" (bergmesteren), at der "for at faa mod ham apparent skin" er anført, at han drev handel med svenskene under krigen og var skyld i værkets avbrending, og at der ved alle tidligere kommisioner er "mere søgt at faa sag med bergmesteren end at redde verket, og indberetningen uttaler endelig: "Vi kan med sandhed sige, at vi ikke ved, bergmesteren noget forsømt af alt det var at praktisere til Eders Maj.ts. tjeneste og verkets opretholdelse, men derfor emploiert liv og blod, gods, kredit og formue og ved hans fornuftige direktion det bragt i ulike bedre tilstand end det før hans tid har været", og at "han er uten skyld og brøde i alle maader" samt at det skyldes hans "kredit og flid", at verket blev opbyget igjen efter branden. (Svenskene avbrendte verksbygningene 1678.)
Verket skyldte i 1685 bl.a. til almuen og arbeiderne tilsammen 14 251 rdl.. Participantene og verksmesteren enedes da om, -hva kommisionen også godkjente - at "han dem inden to aars tid betale skal og derimod have, nyde og beholde alle de restancer, som verket har utesående og sig dem saa nyttig gjøre, som han bedst kan". Han eide i 1685 16 7/8 parter á 1000 rdl. i Røros verk, hadde flere eiendommer: Tamnes, Dalen, Søvolden og store Ryen, fikk ved muthingsbrev av 28. okt. 1693 også Harsjøgruben, hvor Røros verk hadde innstillet driften som ulønnsom, men driften her brakte også ham tap. Han gikk så over til å fremstille vitriol (hvorav han hadde levert Jochum Hindsen 23 423 pund uten å få betaling for det), men dette lønnet seg heller ikke, og han anla tilsist et "rødfarve- eller brunrødt-kokeri" med store kostbare blykjeler. Denne bedrift måtte han også innstille etter å ha satt mange penger til. Han satte seg derved i stor gjeld, især til verkets provianthus, så han måtte hugge ut de store skogene han også eide, og ved sin død etterlot han familien "i stor fattigdom". Han hadde visstnok 34 000 rdl. til gode av Cornelia Bickers (ifølge dom av 12. aug. 1690), men hun hadde ikke noe å betale med, og han skyldte store beløp til brødrene Christian Fredrik og navnlig Joachim.

Henning giftet seg med Anna Catharina Hansen Wesling 1670, Røros, Sør-Trøndelag, Norge. Anna (datter av Hans Mortensen Wesling og Gjertrud Rehnes) ble født 1639 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 1696, Røros, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Johannes Henningssen Irgens ble født 1672 , Røros, Sør-Trøndelag, Norge; døde 4 Feb 1751, , Holtålen, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 1751.

Notater:

Johannes Irgens kom til Norge sammen med sin bror, Joachim Irgens von Westerwik på midten av det 17. århundre. Han var direktør på Røros Værk fra 1651 til 1659. Johannes studerte medisin og ble dr.philos. et med. i Padua 11. april 1635. Han studerte etterpå fra 15. mai i Siena.

Han bodde med hustru og barn i Itzehoe, da han av sin bror ble kalt til Røros, og han ble av denne (uten participantenes vitende og vilje) ansatt som verkets direktør istedenfor Lossius. Han var således ikke kyndig i bergverksdtrift, men "han var en dygtig og nidkjær forvalter og skal ha foretatt forbedringer i hyttedriften". Der blev klaget over hans "uriktige behandling" av arbeiderne og Dahle (Røros verk pag. 26) fortæller, at Irgens hadde "lange tvistigheder med Lossius' enke" og førte strid med foged Klaabye, fordi direktøren "opbergede Sigt og Bødder", men forresten er der lite kjent om ham, og det var jo ikke saa mange aar han var på Røros. Han fik av broren 1655 part i verket, en tredivtedel, men fikk ingen løn av det; efter hans død forlangte broren en efterskudsløn av 500 rdl. aarlig til hans efterlatte, men participanterne synes at ha negtet at utbetale noget, "da de betragtede doctoren som kammertjenerens private fuldmægtig". Han hadde av presten Anders Bernhoft kjøpt Rørosgaard, hvor han bodde, og anla en ordentlig vei dertil fra Røros. For at få verksarbeiderne til dette arbeide, flyttet han ogsaa magasinhuset derut. Fra 1657 var han så syk, at han overgav verkets bestyrelse til Jacob Mathias Tax, og han døde på Røros 1659. Har også sett at han var født i 1613! Johannes Irgens var den andre direktørern ved kopperverket på Røros.

Johannes giftet seg med Elisabetha Henningsen Gotz Arnisæus 1637, , Itzenhoe, Schleswig-Holstein, Tyskland. Elisabetha (datter av Henning Arnisæus og Elisabeth Götz) ble født 1618 , , Haderselv, Jylland, Danmark; døde 1694, Røros Gård, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 1694. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Elisabeth skal ha været en dygtig og driftig kvinne, men bestemt og noe hardhjertet. I 1685 eide hun 6 parter á 1000 rdl. i Røros verk, drev også handel med korn o.a. til verkets arbeidere. Det var skifte etter henne 18. des. 1694, så hun er vel død kort før denne dag. Elisabeth og Johannes skal ha hatt 12 sønner og 4 døtre; nøyaktig rekkefølge er ukjent. Elisabeth overdro eiendommen til sin sønn, Brostrup Johannessen Irgens, født 1656, død 1704, gift med enke Ane Margrethe Wesling.

Notater:

Henrich bodde omkring år 1600 i Itzehoe i Holsten, og han benevnes i familieopptegnelser som doctor Medicinæ, hvilket kan tenkes skriver seg fra en forveksling av titlene Dr. og Dn. (Dominus=herre). Ifølge danske meddelelser var han procurator, og sorenskriver Resch kalder ham i sine slegttavler "kgl.procureur" men på sønnens gravsten kaldes han "mercator" (kjøpmann), og dette må vel antages at være det retteste. Samtidig hadde han en stilling som "vestiarius hos kong Christian IV, "hvorved vel forståes en bestilling (stilling) ved det kongelige klædekammer eller ved den kgl. garderobe" (cfr. Holbergs Hist. II 574-75). De anførte barn er mulig barn av disse foreldre.

Henrich giftet seg med Catharina Früchtnichts 1623, , Itzenhoe, Schleswig-Holstein, Tyskland. Catharina ble født 1584 , , Itzenhoe, Schleswig-Holstein, Tyskland; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Henning Arnisæus var Christian IVs "Råd og Liv-Medicus". Han var født i nærheten av Haderslev; navnet antas å være dannet etter byen Arnis ved Slesvig-fjorden.
Henning Arnisæus ble født i 1570 i Schlanstedt, Tyskland. Han giftet seg med Elisabeth Götz i 1613 i Helmstedt, Niedersachsen, Tyskland. Henning Arnisæus døde i 1636 i Danmark. Han var Livlegen til Christian IV. Fra Dansk biografisk leksikon: "Læge og Statsretslærer, født i Schlanstedt ved Halberstadt. Hans Studier omfattede tidlig baade Medicin og Statsret. Paa det første Omraade interesserede han sig meget for Anatomi og legal Medicin; med Hensyn til Statsretten var han Aristoteliker og Tilhænger af Bodin; han hævder i sine Skrifter Enheden mellem Stat og Fyrste, tilkjender Fyrsten absolut Magt og bekæmper Anskuelserne om Folkets Modstandsret mod en Regent, der bryder sine Forpligtelser. Efter at have været Professor i Moral i Frankfurt a. d. Oder blev han 1613 Professor i Medicin i Helmstädt. Her fra kaldtes han 1619 til Danmark som Christian IV's Livlæge; maaske tiltraadte han dog først 1620 denne Virksomhed. Det er muligt, at Christian IV ogsaa har følt sig tiltalt af hans politiske Anskuelser, men der foreligger intet Bevis paa, at han har haft Indflydelse hos Kongen i denne Retning. Kun ganske enkelte Gange nævnes han som anvendt i mindre Statssager; derimod gjorde han megen Tjeneste som Læge og har muligvis været Raadgiver for Kongen med Hensyn til Reformer af det medicinske Studium; hans anatomiske Interesse viste sig ved, at han skjænkede et Skelet til Universitetet. Hans samlede politiske Skrifter udgaves i Leipzig 1633 og i Strasburg 1648. Han var anden Gang gift med Anna Lund, Enke efter Enkedronning Sophies Kansler Daniel Fabricius.
(Moller, Bibl. septentrionalis eruditi, 1699, S. 233 ff. Ingerslev, Danmarks Læger og Lægevæsen I, 297 ff. Allg. Deutsche Biographie I, 575. Gierke, Johannes Althusius, Breslau 1880.)".

Henning giftet seg med Elisabeth Götz 1613, , Helmstedt, Niedersachsen, Tyskland. Elisabeth ble født 1592 , , , , Danmark; døde 1631, , , , Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]