Notater:

Han tilhøyrde ei slekt som frå 1600-talet og utover skaffa seg store jordeigedomar m.a. i ytre Sogn og i Frønningen i indre Sogn. Leikvin kom gjennom arv m.a. i eiga til Lem sin svigerson, den danskætta Volkvard Brodersen Riisbrich som var fut i Nordhordland, og seinare til hans svigerson Hans Munthe, borgarmeister i Bergen.
Magister , lector teol., kapellan i Domkirken, sogneprest til Fana (1650-1663).

Peder giftet seg med Abel Sophie Ludvigsdatter Munthe 1646. Abel (datter av Ludvig Hansøn Munthe og Ingeborg Sørensdatter Friis) ble født Omkr 1628 , Borrby, Simrishamn, Skåne, Sverige; døde 20 Feb 1676, , Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 25 Feb 1676, Bergen Domkirke, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Kgl. Majestets foged og tolder i Laurvig - skulle være "en Adelsmand fra Skaane" (N.Mag.II, s. 616). Helt sikkert vet vi bare at han var fogd på Brunla i 1615 og -17 (i 1608 og -21 nevnes andre fogder). Iflg jordeboken fra 1632 eide han helt eller delvis over 300 gårder med en samlet landsskyld på 180 løp smør, 109 huder, 209 våger fisk, 43 tønner korn, 12 daler 3 ort i penger, 7 tønner laks, 10 spekelakser, 2 slaktenaut, 2 får og 5 bukkeskinn, svarende til landsskyld på 766 riksdaler.
"Nils Pederssøn (Lem) bodde en tid på Yttersøen i Hedrum og siden på Huseby i Tjølling. Han fungerte i fra 1615 som fogd i Brunla len. Det er i bygdeboklitteraturen bl.a. hevdet at han var oldefar til Ludvig Holberg og at han var en sønn av Peder Lem i Bergen. Bygdebøker for Hedrum og Tjølling er utgitt og du finner referanser via BIBSYS.
Når det gjelder mulig adelsgods, så er det kjent at Nils Pederssøn overtok mye jordegods fra Claus Brockenhuus. For et nærmere studie av dette anbefales doktoravhandlingen til Tor Weidling: 'Adelsøkonomi i Norge fra reformasjonstiden og fram mot 1660', Oslo 1996."

Niels giftet seg med Mette Pedersdatter 1616. Mette (datter av Peder Iversøn Jernskjæg og Margrethe Joachimsdatter Breide) ble født Omkr 1595 , Fritzøe, Larvik, Vestfold, Norge; døde Omkr 1647, Larvik, Vestfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Foreldre: Sogneprest Hans Ludvigsen Munthe (1560– 1601) og Catharina de Fine (1566– 1601).
Gift 17.9.1624 med Ingeborg Friis (1608– 1654), datter av hospitalsforstander, senere slottsskriver Søren Christensen Friis (1570– 1613) og Marine Svane (1578– 1640).
Morfar til Anders Iverssøn Borch (1664– 1709); mormors far til Baron Ludvig Holberg (1684– 1754); farmors morfar til General Georg Frederik von Krogh (1732– 1818); farfars farmors far til Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1774– 1835) og Adolph Fredrik Munthe (1817– 84); farfars farfars morfar til Gerhard Munthe (1795– 1876); farfars farfars farmors far til Ludvig Munthe (1841– 96), Hartvig Andreas Munthe (1845– 1905), Gerhard Munthe (1849– 1929), Margrethe Munthe (1860– 1931) og Carl Oscar Munthe (1861– 1952); farfars farfars farfars morfar til General Johan Munthe (1864– 1935) og Wilhelm Munthe (1883– 1965).
Ludvig Hanssøn Munthe var en sentral leder i ortodoksiens kirkeliv. Han hadde gode kontakter i adels- og hoffmiljøet, var bredt skolert og fremmet skolevesen, fromhetsliv og luthersk rettroenhet. Gjennom sine døtre Birgitte og Anna ble han stamfar til de ulike grenene av slekten Munthe i Norge.
Munthe tilhørte en fremstående presteslekt. Begge foreldrene døde under pesten 1601, og den 8 år gamle Ludvig fikk sin skolegang hos farbroren i Lund. 1613 ble han immatrikulert ved universitetet i København, der han ble baccalaureus 1616 og magister 1619. 1616 ble han lærer ved katedralskolen i Lund, men sa opp etter kort tid for å bli "informator" (huslærer) for flere av sønnene til adelsmannen Otto Lindenov. Dette medførte to lange utenlandsreiser. I nærmere seks år oppholdt han seg ved tyske universiteter og fikk god kjennskap til samtidens teologiske og religiøse retninger.
Munthes dyktighet og adelskontakter førte ham videre. 1624 ble han sogneprest til Nordre Borreby i Skåne og 1634 dansk hoffpredikant for kong Christian 4. Munthe representerte en type luthersk ortodoksi og botsfromhet som kongen politisk og personlig favoriserte.
1636 ble Munthe utnevnt til biskop i Bergen, og han kom til byen året etter. Som biskop arbeidet han særlig med å utvikle den lærde skolen og den religiøse folkedannelsen gjennom liturgi og fromhetsliv. Etter bybrannen 1640 fikk han gjenreist latinskolen og utvidet undervisningsvirksomheten. Han innførte to daglige bønnetimer i domkirken som skolens lærere og elever forestod. Fra 1639 skulle skolens hørere dessuten preke på høytidsaftenene. 1644 påbød han froprekener i alle Bergens kirker på årets høytidsdager. Også andre grupper i byen fikk mer forkynnelse: 1639 innførte Munthe regelmessige prekener ved St. Jørgens hospital for spedalske og ved det nyopprettede fattighus for sjøfarende, og 1640 utgav han en botsbønn som var ment å brukes ved den daglige, private andakt i hjem og kirke over hele stiftet.
Det er uklart hvor lenge de enkelte reformene bestod, men de hadde uansett som mål å rette oppmerksomheten mot nye religiøse idealer. 1638 påbød Munthe f.eks. fem ukentlige pasjonsprekener i fastetiden i Bergen. Disse skulle være en motvekt mot de fastelavnsopptog som byens håndverkere holdt; Munthe mente dette var "hedenske og papistiske skikker". I stedet for opptog, prosesjoner og livsglede skulle byens befolkning få høre om betydningen av Jesu lidelse. 1641 tok han tak i et annet fenomen som han mente måtte forklares for allmuen, nemlig noen "selsomme og underlige fødsler" i stiftet. I stedet for å utlegge de menneskelige misfostrene på tradisjonelt vis som endetidsvarsler eller som uttrykk for foreldrenes synder, forklarte han dem som en påminnelse fra Gud om at alle mennesker er syndige – de var altså botstegn.
Ettertiden har særlig festet seg ved en katekismeforklaring Munthe utgav 1644. Han tenkte seg boken brukt over hele stiftet til hjelp for "de Vnge, grofue, oc Uforstandige". Også her kritiserer han folkelige skikker, bl.a. bruk av helgenbilder og valfart til Røldal. Boken er ikke spesielt original, men avdekker hans idealer: Bibelsitater beviser at den lutherske lære er sann, og geistligheten formidler denne læren med autoritet, men individet må gripe sannheten i bot og tro. Dette har nok vært viktige punkter i Munthes egen forkynnelse, og budskapet må ha hatt bred appell, for mange bedømte hans prekener meget positivt.
Munthes virksomhet ble med årene hemmet av en stadig dårligere helse. Han døde 1649 og etterlot seg enke og 12 barn. Ingen av de fire sønnene hadde etterslekt. Av de 8 døtrene ble Abel Munthe (1628– 76) gift med sognepresten i Fana, Peder Nilssøn Lem, og hun ble mormor til Ludvig Holberg. Birgitte Munthe (1634– 1708) ble gift med fogd i Indre Sogn Christopher Giertssøn Morgenstierne; deres barn tok alle morens slektsnavn, og hun ble stammor til den gren av slekten Munthe som kalles "Munthe fra Sogn" og til slekten von Munthe af Morgenstierne. Anna Munthe (1639– 88) ble gift med fogd i Romsdal Iver Anderssøn; av deres barn tok alle, unntatt sønnen Anders Iverssøn Borch, morens slektsnavn, og hun ble stammor til den gren som kalles "Munthe fra Romsdalen".

Ludvig giftet seg med Ingeborg Sørensdatter Friis 17 Sep 1624, Lund, Malmøhus, Skåne, Sverige. Ingeborg (datter av Søffren Kristensen Friis og Marine Svane) ble født Omkr 1606 , , Ribe, Jylland, Danmark; døde 16 Feb 1654, , Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ingeborg Sørensdatter Friis blev født omk. 1606 i Ribe.
Hendes mor var Marine Svane (datter af Anders Sørensen Vedel & Marine Svanesdatter) og hende far var Slotsskriver Søffren Kristensen Friis.
Efter Søffren død i april 1613 kom den 8 årig Ingeborg sammen med sin mor, sin 12 årig søster Maren og sin lillesøster Anne på 4 år til Turebygaard ved Købe i Sydsjælland omk. 1614. Med sig havde hun også sine kusiner med – som mor Marine havde adopteret fra sin tante Dorothea Svaning & Jens Laugesen der begge var døde. En af kusinerne var Dorothea Jensdatter Svaning.
Sammen med Birgitte Brahe 6 døtre, sine egne kusiner og fætre, der kom med til Turebygaard, var der rige muligheder for leg og pjank. Om Ingeborgs opvækst ved vi ikke meget, men hun er sikkert sammen sine andre med søskende og Birgitte Brahes døtre, opdraget i den ånd der var passende for det miljø de levede i og til deres endelige destination, at blive gift med den "Højst Bydende" af de unge (eller gamle) judicerede mænd der måtte anmode om deres hånd i giftermål.
I 1919 kom pesten til Turebygaard, og det liv de havde ført blev opløst i løbet af få måneder og området ved kgl. Dekret blev sat i isolation. Birgitte Brahe døde og blev begravet i Næstved og hendes 6 døtre flyttede til Rosenholm efter alle deres klæder mv. var blevet brændt. Ingeborg og hendes medsøstre fik formentlig samme skæbne, nemlig tvangsflyttet fra Turebygaard til et andet sted. De flyttede formentligt til Bregentved gods i stedet.
Og det er formentlig her de 2 brødre Ludvig og Arnold stiftede bekendtskab med Ingeborg & Dorothea. I hvert fald ender det med at Dorothea bliver gift med Theol. professor i Lund, Arnold Hansson Munthe, i 1622.
2 år senere, den 17. september 1624, bliver den nu 19 år gamle Ingeborg Friis gift med den 31 årig Ludvig Hanssøn Munthe og dermed blev kusinerne, hinandens svigerinder.

Notater:

Peder Iversøn overtok nå Fritsø. Født der i 1551 - "Torsdagen næst for St Pauli Converthoris dag". Han studerte i Rostock og gikk seinere inn i Marinen.
A[nno] 1579 d. 28 Oct. Søndag for S. Simonis Judæ Dag ægtede han Margreta Breide, en Datter af E. V: Jochim Brejde til Vorgaard. Deres Bryllup stod vdi Halmstad, og Povel Hvitfeld gjorde det. Sex Aar derefter blev han af Kongen forlænet med Brunlag og Nomedal Læn [rimeligen 1589], hvilket han paa 31 Aars Tid har havt i Forvaltning..osv (utdrag av likprekenen).
I 1593 hadde Peder Iversøn både kverner og fem sager i Farriselva.
24. des 1599 fikk han forleningsbrev på K. Maj.s og Norges Krones Gods i Brunla len, samt to gårder Agerøen og Dragøen på Agdesiden som er det Gods, Fru Gyrvild Fadersdatter for nogen Tid siden har skjødet og afhændet til K. Maj. og Kronen. For den visse Rente og Indkomst af samme Gods skal han aarlig fra Philippi & Jacobi Dag 1599 og saa fremdeles give i Afgift 80 Daler og samme levere paa Akershuus med den anden Afgift, som han aarlig giver af forne Brunla Len.
Det foreligger et brev som viser at han fortsatt levde i august 1616, men i brev av 8. januar 1617 blir Peder Iverssøn til Fritsø benevnt som afgagne - han er mao død. (AKA Baden, til Fresje ('Jernskjegg'), Baptism muslingskall (jakobsskjell/kamskjell) 1593: Brurmann i bryllup i Tønsberg. 1596, Bosatt i Fritzøe)

I hans likpreken står dette:
Anno 1551, torsdagen nest for S. Pauli conversionis dag, blev den ærlig, velbyrdig: og nu salig mand Peder Iverson barnfød paa sin hovedgaard Fritsø udi Norge .
Hans fader vaar erlig og velbyrdig salig Iver Jenssøn til Fritsø, kgl. majt.'s befalingsmand over Bratsberg len og Gimse kloster.
Hans moder vaar erlig og velbyrdig frue Karen Galde, herr Oluf Galdes daatter til Tomb, som vaar statholder i Norge.
Hans farfader vaar erlig og velbyrdig Jens Lauritsøn til Odenstrop, kgl. m.'s befalingsmand paa Ravnløse og Hersholm i Jylland.
Hans faders farfader vaar erlig og velbyrdig Laurits Pedersøn til Odenstrop.
Hans farmoder var erlig og velbyrdig fru Karen Marcusdatter, s. Jens Lauritsøns t il Odenstrop .
Hans farmoders moder vaar erlig og velbyrdig frue Karen Bjørns daatter af Bjørnholm i Judland.
Hans farfaders moder var e. v. fru Maren Juel til Gjørsløv.
Hans morfader vaar e. v. herr Oluff Galde til Tomb, ridder og statholder udi Norge.
Hans morfaders fader var e. og v. herr Svend Galle til Aabygaard, ridder.
Hans morfaders farfader vaar e. v. Pouel Galde til Hollebye.
Hans mormoder vaaf e. v. f. Ufvilde, Henrik Friisis daatter til Oden i Judland .
Hans mormoders moder vaar e. v. fru Karen Henriksdaatter til Brunlaug.
Videre denne salige mands adelig stamme og ahner at udregne mener jeg ei at være fornøden, efterdi det er fast hver mand vitterligt, at han baade paa fæderne og møderne er fød og kommen af god adels blod, gammel slegt og ridderlig stamme.

Peder giftet seg med Margrethe Joachimsdatter Breide 25 Okt 1579. Margrethe ble født Omkr 1563 , Vorgaard, Slesvig; døde 2 Jan 1617, , Stange, Hedmark, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Catharina de Fine 1587, Tikøb kirke, Tikøb, Helsingør, Frederiksborg, Danmark. Catharina (datter av Arnold de Fine og Anna Pedersdatter) ble født 1564 , , Roskilde, , Danmark; døde 5 Sep 1601, Tikøb, Helsingør, Frederiksborg, Danmark; ble begravet , Tikøb kirke, Tikøb, Helsingør, Frederiksborg, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Søffren giftet seg med Marine Svane 2 Mai 1604, , Ribe, Jylland, Danmark. Marine (datter av Anders Sørensen Vedel og Marine Svane) ble født 27 Jul 1578 , , Ribe, Jylland, Danmark; døde Omkr 1630. [Gruppeskjema] [Familiediagram]