Norsk
Alle media
Treff 151 til 200 av 289 » Se galleri
| # | Miniatyrbilde | Beskrivelse | Info | Linket til |
|---|---|---|---|---|
| 151 |  | Jorun Alise Selven | ||
| 152 |  | Jorun Marie Selven f. Nordbotten | ||
| 153 |  | Jørgine Mathilde Buaune | ||
| 154 | | Jørgine Mathilde Martinsdatter Buaune (1898 - 1966) | ||
| 155 | | Jørgine og Marentzius Selven Fotografert i stua på "Bakken" i Fevåg. | ||
| 156 | | Kadir Öner | ||
| 157 |  | Karen Johanne Schei Vollan | ||
| 158 | | Karen Olsdatter Schriver Tønder (ca. 1612 - ca. 1661) | ||
| 159 |  | Kari Lund (1909 - 1990) | ||
| 160 |  | Kine Holmgren | ||
| 161 |  | Kjell Gunnar Selven.jpg | ||
| 162 | | Kjell Selven og Synnøve Larsen.jpg | ||
| 163 |  | Kjellrun Selven.jpg | ||
| 164 | | Klæbu kirke Klæbu kirke står i Klæbu i Sør-Trøndelag, og er en åttekantet tømmerkirke fra 1790. Når den første kirken i Klæbu ble bygget vet en ikke med sikkerhet. Et diplom fra 1430 nevner "Bøar kirkja" i "Clæppa", og også senere omtales kirken og prestegården som By. Det som en også kjenner fra skriftlige kilder er fra en tegning datert 1690-1700 med en kirke. Denne kirken er på samme sted som dagens kirke er på. Ligger på gamle By gård, som nå er Klæbu prestegård. I nabosoknet Nidaros, ligger Lade kirke lignende toopografisk plassert på en gravhaug under dagens Lade gård. Klæbu kirke er bygd på en haug, som kan være en gravhaug. Det har vært flere gravhauger på stedet, og det ligger fortsatt noen hauger der. Dette sier om noe hvor gammelt dette stedet er. I tillegg er kirka plassert topografisk på en høyde midt i bygda. Det gikk flere ferdselsårer forbi kirka. En av veiene gikk i nord-sør retning, i nord Nidaros, og i sør Gauldal. Fra kirka gikk det en ferdselsvei mot vest, som ved Lilleugleøyen krysset Nidelva, videre mot Nideng og Nidengskaret på vei mot Nidaros. Pilgrimmene kom Selbusjøen, gikk over Støggåin og passerte kirka på vei mot Nidaros. Dette var i middelalderen. Dagens kirkebygg stod ferdig i 1790. Kirkebyggeren var Lars L. Forseth. Han tegnet en åttekantet kirke i tømmer. Dette er sannsynligvis ikke tilfeldig da morgenstjernen har åtte kanter/tagger. Dagens kirke ble bygget utenpå den gamle kirken, slik at den kunne være i bruk mens det ble bygget en kirke. P? sørsiden av kirka er det en trapp i skifer. Denne trappen er den samme som den som ble bygget i 1790. Skiferen i trappa ble hentet fra et brudd i Rasveita eller Skifersteinsdalen i Mælsjømarka. Det tidligere taket hadde skifer fra samme bruddet, men ble først på 1900-tallet skiftet ut med Altaskifer. | ||
| 165 |  | Konfirmasjon Eli Kristin Selven.jpg | ||
| 166 |  | Kristin Schei Vollan | ||
| 167 | | Kristoffer Nielsen Tønder (1587 - 1656) | ||
| 168 | | Kvenvær kirke, Hitra Kvenvær kirke ligger ved Kvenvær p? Hitra i Sør-Trøndelag og ble innviet 9. desember 1909. Beslutningen om byggingen ble gjort ved kgl.res. 14. mars 1908 og kirka er byggd på gården Steine. Kirken erstattet Kvenvær gamle kirke på kirkestedet Hakkbuan på øya Hakkebuøya øst for Kvenvær, fra midt på 1400-tallet, og som ble revet i 1934, flyttet og gjenoppført som Forsnes kapell. | ||
| 169 |  | Lade kirke, Trondheim Lade kirke - rektangulær bygd i 1189 i stein med 160 plasser. Restaurert 1694, 1780, 1948, 1963. Nidaros prosti. Trondheim kommune. Arkitekt: Nidaros domkirkes arkitekt?. Kirken er bygget i romersk stil. | ||
| 170 |  | Lademoen kirke, Trondheim Lademoen kirke er Trondheims nest største kirke, bare overgått av Nidarosdomen. Den ligger i Lademoparken, mellom Innherredsveien og Mellomveien. Kirken ble tegnet av Ole Stein, mens Ingvald Alstad var utførende arkitekt. Den ble innviet 15. november 1905. Lademoen menighet ble formelt utskilt fra Bakke først i 1908. Kirken hadde opprinnelig 1054 sitteplasser, men har i dag rundt 500. Merkelapper som nyromansk og jugendstil har vært brukt på denne kirken, som ble bygget omtrent samtidig med flere natursteinkirker i Oslo - også de med asymmetrisk plassert tårn. I Lademoens tilfelle er steinvalget granitt, som altså er grovt tilhugget (råkopp). Det vil si: Det er fasaden som er laget av dette. Inni er det tegl. Kirken er formelt en korskirke, men tverrskipene har ulik lengde, og tilbygg som kontorer og sakristier bryter også opp symmetrien. Kirken måtte fundamenteres bedre og var stengt i 1954-56. Taket ble reparert i 1966, og i 1986 ble det gjort store endringer i interiøret. Det har vært indre og ytre vedlikehold på 2000-tallet. Det sentrale inventaret er for en stor del opprinnelig, selv om kirkebenkene er byttet ut med stoler (plassert som om det dreier seg om en langkirke, altså alle i samme retning). Gabriel Kielland står bak altertavlen og glassmalerier. Førstnevnte har motivet Jesus og Emmausvandrerne. Glassmaleriene har forskjellige kristne symboler. Begge deler er fra 1905, i likhet med prekestol, døpefont (hugget av Ludvig Olsen i Domkirkens verksted) og kirkeklokker (to fra O. Olsen & Søn). Det er for øvrig et aleter også ved sørveggen - med krusifiks. Orgelet ble bygget av Adolf Fosnæs i 1905 og er kandidat til tittelen Norges eldste bevarte orgel med penumatisk traktur. Det skal ha versert oppgraderingsplaner siden 1940-tallet, men til slutt brøt orgelet sammen og stod urørt i en årrekke, mens ryggpositivet ble bygget inn i et kororgel av Brødrene Torkildsen i 1985. Orgelet ble imidlertid restaurert av Theodor Zuber og gjeninnviet den 6. mars 2005. Likevel skrev Adresseavisen - visstnok i 2008 - om orgeltrøbbel, men det er muligens bare etterslep. I alle fall har ikke orgelet satt spor etter seg på nettet etter dette. Kirkegården ligger et lite stykke øst for kirken (utover Innherredsveien). | ||
| 171 |  | Leif og Elen Margrethe Sand | ||
| 172 |  | Leinstrand kirke, Klett, Trondheim, Norge Leinstrand kirke er Trondheims sørligste kirke der den ligger oppi bakkene nord for Klett. Leinstrand var tidligere egen kommune. Det ser ut til å ha vært flere kirker i området før, men dagens kirke ble bygget i 1672-73 på grunnen til Nypen gård, og den gikk lenge under navnet Nypen (eller Nypan). Forhistorien er ganske tragisk: Gårdens eiere, Ole og Lisbet Nypen, ble dømt til døden i det som ser ut til å ha vært landets nest siste hekseprosess, i 1670. Datidens sogneprest vitnet mot de to, og saken vakte oppsikt i sin tid. Byggmester var Ole Jonsen Hindrum, som også stod bak en rekke andre kirker, som Oppdal (1649), Meldal (1651), Rennebu (1669) og Horg (1670). Kirken er en laftet langkirke, og den ble innviet den 17. september 1673. Siden er den blitt påbygget og restaurert i 1783-84 (etter at kirken var blitt kjøpt av allmuen i 1779), gjentatte ganger på 1800-tallet, tidlig på 1900-tallet og i 1963-64. Den har rundt 200 plasser. Skipet er rektangulært, og i øst er det et smalere, rett avsluttet kor og deretter et prestesakristi. Tårnfoten i vest, som er i bindingsverk og fra ombyggingen i 1963-64, er faktisk litt bredere enn skipet. I den midtre delen er det forhall (våpenhus), sør for dette er det dåpssakristi og på nordsiden er det trapper til galleriet samt toaletter. Over vestportalen står det proklamert på latin "Domus domini" (Herrens hus) - i tilfelle noen skulle være i tvil. Koret har også inngang i sør og sakristiet i nord. | ||
| 173 |  | Lensvik kirke, Lensvik, Agdernes Lensvik kirke er en langkirke fra 1863 i Agdenes kommune, Sør-Trøndelag fylke. Byggverket er i tømmer og har 230 plasser. | ||
| 174 |  | Leonhard Christian Borchgrevink (1698 - 1772) | ||
| 175 | | Lill Helen Mellingsæter | ||
| 176 |  | Lillian Karin Mellingsæter f. Husby | ||
| 177 |  | Linn-Malin Lund Egholm | ||
| 178 |  | Lise Henriette Lund Egholm | ||
| 179 |  | Live Broholm Stub | ||
| 180 |  | Lorentz Angell's sarkofag Lorentz var født 21.1.1692 og døde 19.3.1751. Han var eldre bror av Thomas. De var begge to født samme ør, nemlig 1692. Lorentz' kiste er i rokokkofasong. Den har en lengde på 216 cm, bredde ved hodeenden er 100 cm og bredde ved fotenden er 75cm. Høyden ved hodeenden ble målt til 75 cm og ved fotenden 60 cm. Kisten har åtte bærehanker av jern, tre på hver langside og en på hver kortside. Den er rikt utstyrt med beslag i messingblikk. På den flate delen av lokket er det i hvert hjørne et englehode. Ved hodeenden finner vi Angell-våpenet med åpen hjelm med fem bøyler. Nedenfor den er en navneplate med dødningehode over og timeglass under. Videre ved fotenden er en plate med timeglass og dødningehode. På den skrå langsiden av lokket har vi fem messingplater. Regnet fra hodeenden er de forsynt med henholdsvis, Angell-våpen, englehode, speilmonogram, englehode og Angell-våpen. Det nederste englehode og Angell-våpen er festet litt skjødesløst tett sammen. De har sikkert vært plukket av en gang, og har så litt amatørmessig blitt festet igjen. Den samme dekorasjon finner vi på venstre langside av lokket. Men her er noe som ikke hører hjemme på denne kisten. Nederst på denne siden har vi ikke Angell-våpen, men et våpen med blomster voksende fra marken og i øvre sinister (heraldisk venstre) hjørne en strålende sol. Om dette er resultat av Schirmers restaurering skal være usagt. Den skrå del av hodeenden har to englehoder, mens det ved fotenden er en plate med to engler som holder et våpenskjold med to brennende hjerter. Over skjoldet er en krone og under et dødningehode. Under arbeidet med denne kisten ble det oppdaget at i Olaus Schmidts artikkel i Tronhjemske Samlinger 1947, er bildet av Lorentz Angells kiste blitt betegnet som Thomas Angells kiste. Kilde: Harald Nissen, Småskriftserien nr 18, "Angelslektens gravkrypt" - 2001 | ||
| 181 |  | Lorentz Mortensen Angell (1626 - 1697) | ||
| 182 |  | Ludvig Holberg Malt av: Jørgen Roed, 1847 (fra Nasjonalgalleriets , 1993) |
Dato: 1684.1754 |
|
| 183 |  | Ludvig Holbergs sarkofag Holberg eide Tersløsegård ved Sorø og Brorup ved Slagelse. Disse gårdene og hele hans formue ble testamentert til Sorø Akademi i 1747 mot at Holberg ble baron og fikk gratis begravelse i Sorø klosterkirke.[13] Sarkofagen er utført av Johannes Wiedewelt i 1780. På gitteret ses Holbergs våpenskjold. | ||
| 184 |  | Lynette Charmaine Fahey | ||
| 185 |  | Magdalene Johansdatter Brun (1705 - 1753).jpg | ||
| 186 |  | Malm kirke, Verran Malm kirke ligger i Malm sokn i Nord-Innherad prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1886. Kirken har langplan og 350 sitteplasser. Kirken har vernestatus listeført. Arkitekt: Rasmus Overrein. | ||
| 187 |  | Malvik kirke, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge Malvik kirke ligger i Malvik sokn i Stjørdal prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1846. Kirken har korsplan og 550 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk listeført (1650-1850). | ||
| 188 |  | Maren Munthe | ||
| 189 |  | Marentzius Angel Olsen Selven (1896 - 1964) | ||
| 190 | | Marentzius og Jørgine Selven 17 april 1916 Bryllupsbilde. | ||
| 191 |  | Margrethe Angell (1672 - 1763) | ||
| 192 |  | Margrethe Joachimsdatter Breide | ||
| 193 |  | Melhus kirke, Melhus Melhus kirke, like sør for Melhus sentrum, kalles også Gauldalskatedralen og har en lang historie som prestegjeldets hovedkirke. Den gamle kirken ble besluttet revet i 1889, og den nye ble innviet i 1892. Det er en korskirke i stein med ca. 600 sitteplasser. Kirken ble tegnet av Carl Julius Bergstrøm og har både romanske og gotiske innslag. En rask gjennomgang av inventaret bygger på "Norsk kirkeleksikon": Altertavlen og prekestolen ble begge laget av Johan Kontrafeier (skrives også Contrafeyer) i 1646 og overført fra den gamle kirken. Altertavlen har motiver fra nattverden og oppstandelsen. Døpefonten er i kleberstein og fra 1892. De to kirkeklokkene er fra 1892 og 1899. Mer kunne nevnes, men vi skal nøye oss med å konstatere at Jørgensen-orgelet fra 1947 er konstatert å være utslitt og brannfarlig. Orgelkomit? er nedsatt og aksjoner i gang for innsamling til nytt orgel. Ellers er kirken ikke minst kjent for sin malerisamling med portretter av mange prester, hvorav den mest berømte er Petter Dass. Hans portrett henger til venstre for altertavlen, skjønt enkelte hevder at det ikke er ham. Bildene ble overført fra gamlekirken. Det skjedde ikke med et epitafium fra 1600-tallet. Det ser ut til at det ble kjøpt opp og rammen brukt i altertavlen i Leksvik kirke, mens hovedbildet ble tatt ut og erstattet med et annet. Akkurat hvem som var avbildet på dette epitafiebildet, der en prestefamilie bevitner korsfestelsen, strides man om. Kirken er omgitt av sin kirkegård. Noe sør for kirken ligger Prestegårdslåna, som ble bygget i 1720-44 og var prestebolig til 1960. Den var en stund rivningstruet, men ble så vernet. Siden ble den pusset opp, og i dag står en stiftelse for driften. | ||
| 194 |  | Mentz Christophersen Darre (1598 - 1657) | ||
| 195 |  | Mo kirke, Mo i Rana, Nordland, Norge Mo kirke er en korskirke i Mo i Rana i Rana kommune, på Helgeland i Nordland fylke. Arkitekturen er nygotikk. Kirken er av tre og har 400 sitteplasser. Byggverket ble påbegynt i 1723 etter initiativ av misjonæren Thomas von Westen og stod ferdig høsten 1723. Den første gudstjenesten i kirken ble avholdt på Helligtrekongersdag den 6. januar 1724. Mo kirke er menighetskirken for Mo menighet. Kirken ble opprinnelig eid av Misjonsfondet, og ble kjøpt av Mo menighet i 1827. Fra 1843 til 2004 var den også moderkirken i Mo prestegjeld. Idag er den hovedkirken for Indre Helgeland Prosti i Sør-H?logaland bispedømme. Prostiet har sitt sete i byen. Kirken gjennomgikk restaureringer i 1801, 1832, 1860, 1956 og 2007. I 1832 ble løk-kuppelen bygd og i 1860 ble steingjerdet bygd rundt kirken. En kirkeklokke ble innkjøpt i 1761; i henholdsvis 1843 og 1850 ble den omstøpt, og i 1879 ble det innkjøpt en ny. Omkring 1893 kjøpte kirken sitt første orgel; det var i bruk fra 1895 til 1924, da det ble erstattet av et nytt. Under restaureringen i 1956 ble dåps-sakristiet innredet til et lite kapell med et eget alter og altertavlen fra 1766. Den første altertavlen var et lån fra Hemnes kirke. Den var fra 1726 og viste apostelen Andreas. Den andre altertavlen fra 1766 viser nattverden, korsfestelsen og himmelfarten i tre etasjer, knyttet sammen med søyler og bjelker i renessansestil. Bladverket av akantusranker og drueklaser omkring er barokk. Jesus, disiplene og englene er derimot fremstilt svært enkle, og er folkekunst. En lokal kunstner har på denne måten knyttet sammen det sakrale og folkelig kultur ved å kombinere stilarter. Den nåværende altertavlen fra 1866, fremstiller himmelfarten. Til venstre vises Moses og tavlene med de ti bud; til høyre vises apostelen Johannes med ørnen. | ||
| 196 |  | Moe kirke, Svorkmo, Orkdal Bygginga av Moe kirke tok til i 1866. Tegningene til Moe kirke vart laga av byggmester O. F. Rømmesmo og altertavla vart tegna av arkitekt Christi. Den åttekanta Smedhaugen-kirka vart reve og tre av veggene vart benytta i koret i den nye Moe kirke. Skrondal forteller at alterutstyret og klokkene vart overført til den nye kirka. Klokka fra den gamle verkskirka på Schankebakken hadde som før fortalt fått en brist og vart no sendt til Trolla bruk for omstøyping. Regninga finnes enno. Den omstøypte klokka fekk inskripsjonen: "Høer mit Kald". Den lille klokka er støypt av klokkemaker Otte Møller. Denne klokka har inskripsjonen: "Sit soli summa Gloria. Me fecit Otte Møller". Her har det falt ut et "Deo", og da blir dette: "Gud alene tilkommer all ære Otte Møller gjorde meg." P? vigsledagen 28. desember i 1867 møtte det svært mye folk. Trondhjems Folkeblad skriver at det var samla 3-4 tusen mennesker den dagen, alle kunne ikke komme inn i kirka da den rommer ca.700 menesker. Prestene som skulle vere med på vigslinga samla seg på Kjerkmo, like ved kirka. Der møtte biskop Grimelund, prestene Holterman fra Opdal, Schabe fra Rennebu, prost Ranbech fra Meldal, Anderas Lee Bull fra Orkdal, kapellan Staalesen fra Melhus og Bøtker fra Støren. Kirka møtte repareres og i 1958/59 vart det sett igang en omfattende reparasjon av kirka som snart var hundre år. Mye måtte rettes på både inne og ute og arkitekt John Tverrdal og byggmester Tore Lillery fekk jobben med å restaurere kirka. | ||
| 197 |  | Motorsykkelen med skikjelke i Buvika Ragnvald Lund med sin motorsykkel med skikjelke som ble brukt til posttransport fra Trondheim. Her fotografert snøvinteren 1923-1924 i Buvika. Bak ser vi den gamle kaia i Buvika hvor bl.a. "M/S Orkla" i sin tid anløp. | ||
| 198 |  | Motorsykkelen med skikjelke ved Leinstranda Bildet tatt snøvinteren 1923-1924 på Leinstrand. Vi ser Ragnvald Lund på sin motorsykkel med skikjelke hengende bak, på vei mot Trondheim med posten fra Orkladalen. | ||
| 199 |  | Nidarosdomen, Trondheim Nidarosdomen i Trondheim, egentlig Nidaros domkirke, er Norges mest sentrale kirke fordi den er Olav den Helliges gravkirke. Den er i dag en luthersk domkirke og menighetskirke og betraktes både som Norges nasjonalhelligdom og som kroningskirke (selv om det ikke lenger foretas kongekroninger i Norge). I den norske Grunnloven av 1814 ble det slått fast at Kongeriket Norges regent skal krones i Trondheim. Nidarosdomen ble sist benyttet som kroningskirke i 1906, da Haakon VII ble kronet. Etter at Stortinget avskaffet kroningsseremonien, i 1908, har kirken vært brukt til signing av regenten. De norske kronregaliene har vært oppbevart i kirken, og er nå utstilt i Erkebispegården like ved. Fram til reformasjonen i 1537 hadde kirken også det håystemte tilnavnet "Cor Norvegiae" (Norges hjerte), fordi St. Olavs skrin sto bak høyalteret. Et vanligere navn var Kristkirken i Nidaros; selv om den var sterkt knyttet til Hellig Olav, var den ikke viet til ham, men til den hellige Treenighet. Etter reformasjonen fortsatte kirken som domkirke i Trondhjems stift for den lutherske superintendent, som erstattet biskopen, og fra 1578 ble kirken menighetskirke for et luthersk kirkesogn - Nidaros Domkirkes menighet - og er det fremdeles. Superintendent-embetet fikk tilbake biskops tittel i 1660 i det lutherske bispedømmet, men den lutherske biskop hadde ikke erkebiskops rang, og var heller ikke primas. Kongen i København var kirkens overhode, og Trondheim var ikke lenger Norges kirkelige hovedstad. Nidarosdomen er en katedral i europeisk sammenheng, selv om den i størrelse ikke kan måle seg med de største og prektigste katedralene i Frankrike, Tyskland og England. Av de middelalderske bispekirkene i den norske kirkeprovins er det ellers bare Stavanger domkirke og Magnuskatedralen på Orknøyene som har overlevd. Katedralen i Bergen er nesten helt forsvunnet, og Hallvardskatedralen i Oslo og domkirken i Hamar er det bare ruiner igjen av. Nidarosdomen er også den eneste kirken i Norge som har en fullt utviklet gotisk basilikaform med strebebuer. Til forskjell fra alle andre lutherske kirkesogn i Norge er det bygningsmessige ansvar - fra 1869 - ivaretatt over statsbudsjettet, med etableringen av bygghytten Trondhjems Domkirkes Restaureringsarbeider (fra 1929 Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider) og er ikke et kommunalt ansvar. Nidarosdomen er bygget over det antatt første midlertidige gravstedet for Olav Haraldsson, som ble drept i slaget ved Stiklestad i 1030. Han ble først lagt i en sandmæl ved Nidelven litt ovenfor Trondheimskaupangen, angivelig der koret i Nidarosdomen er i dag. Dette er imidlertid diskutert; en mulig alternativ plassering er på mælen ovenfor Olavskilden ved Hadrians plass ved Nidelven. Vannet fra kilden er i nyere tid ført ned til stedet der den i dag kan sees. Snorre Sturlason beretter inngående om de jærtegn som hadde funnet sted med kongens hellige levninger: En herlig duft strømmet fra hans legeme. Han var rød i kinnene som om han nettopp hadde sovnet. Han ble - etter noen måneder - flyttet, men fire år etter helligkåringen 3. august 1031 ble han flyttet tilbake til et kapell som etterhvert vokste og ble Nidarosdomen. Omkring 1070 lot kong Olav Kyrre bygge en større Kristkirke. Den var av stein og stod ferdig om lag i 1090. Olavsskrinet med Hellig-Olavs legeme stod på høyalteret i Kristkirken. Det var Olavs helgenstatus som gjorde at pilegrimer flokket til Nidaros. Helgenkongens grav ble en vekstfaktor for byen og gjorde den til det selvfølgelige sete for en biskop nordenfjells. I 1152/53 ble bispesetet i Nidaros opphøyd til erkebispesete og metropolitansete for den nyopprettede norske kirkeprovins. De to første erkebiskopene, Jon og Øystein, satte i gang et stort byggeprosjekt for å gjøre Kristkirken større. De nye delene ble bygd i anglo-normannisk-romansk stil. I 1183 kom erkebiskop Øystein hjem fra England. Byggestilen ble lagt om til unggotikk. Kirken sto antakelig ferdig omkring år 1300. Ved reformasjonen forsvant både den norske katolske kirke og dens erkebiskop. Kirken har en lang og spennende bygningshistorie fra den ble påbegynt og helt opp til våre dager. Den har bygningsdeler som er mellom 850 og 30 år gamle. Den er blitt utsatt for en rekke store branner og restaureringer. Det største arbeidet må være gjenoppbyggingen av skipet, som hadde stått som en takløs ruin i nesten fire hundre år etter brannen i 1531. Kirken er bygget etappevis over en lang periode. Slik den står nå, er den en restaurert og i store stykker rekonstruert utgave av den tredje kirken som ble reist på stedet. Opprinnelig ble det reist en trekirke, nærmest et kapell, over helgenkongens opprinnelige hvilested (allerede på 1030-tallet). Etter få år ble den erstattet en lang steinkirke. Av den er det i dag lite eller intet igjen, men fundamenter kan lett identifiseres under gulvnivå. Mot midten av 1100-tallet begynte byggingen av den kirken som står i dag. Den består av følgende deler: Langkoret med tårn, 1220-1240 Tverrskipet, 1140-1180 Kapittelhuset, 1170-1180 Oktogonen, 1183-1210 Skipet med Vestfronten, 1248-1320 Kirken ble flere ganger herjet av brann under middelalderen, noe som førte til reparasjoner og av og til nybygg. Den brant i 1328, 1432, 1451 (antagelig), og i 1531. Kirken brant også etter reformasjonen: I 1708 brant hele katedralen, unntatt steinmurene. Kirken brant på nytt i 1719 etter lynnedslag. En stor restaurering av katedralen begynte i 1869. Oppdraget ble gitt til arkitekten H.E. Schirmer. I perioden 1869?1871 ledet han restaureringen av kapittelhuset. Det ble reist kritikk mot Schirmer fordi han tok seg for store kunstneriske friheter i restaureringsarbeidet og hans kontrakt ble ikke fornyet. I 1872 overtok arkitekt Christian Christie arbeidet. Han arbeidet svært omhyggelig med det arkeologiske materialet for å avdekke alle sider ved kirkens historie før han begynte arbeidet på koret, tårnet og tverrskipet. Det ble seinere vedtatt å gjenreise skipet og vestfronten. Fra 1909 ble arbeidet ledet av arkitekt Olaf Nordhagen. På det meste arbeidet det 90 mann ved restaureringsarbeidene, derav 50 steinhoggere. Skipet sto ferdig i 1930, og etter å ha fått sitt forslag til utforming av vestfronten godkjent, tok arkitekt Helge Thiis over arbeidet samme år. Vestfronten med de to vesttårnene var ferdig i 1968, og siste statue p? vestfronten ble satt opp i 1983. Først i 2001 ble restaureringsarbeidene offisielt "avsluttet". Men restaurering av restaureringen er i gang: utskifting av dårlig stein og forsterkning av svake punkter pågår fortsatt, etter en restaureringsplan - utarbeidet i 1998 ved Øivind Lunde og Per Storemyr - for perioden 1999-2019. | ||
| 200 |  | Nordlandet kirke, Kristiansund N. Nordlandet kirke - korskirke bygd i 1914 i tre og stein med 700 plasser. Ytre Nordmøre prosti. Kristiansund kommune. Arkitekt: Berg, Hagbarth Schytte. |