Norsk
Alle media
Treff 251 til 289 av 289 » Se galleri
| # | Miniatyrbilde | Beskrivelse | Info | Linket til |
|---|---|---|---|---|
| 251 |  | St. Marie kirke, Flensburg, Schleswig-Holstein, Tyskland Marienkirche eller Sankt-Marien-Kirche (danska: Mariekirke eller Vor Frue Kirke) i Flensburg uppf?rdes p? 1200-talet i stadens centrum vid Nordermarkt (da: N?rretorvet). Den ersatte en romansk tr?kyrka p? samma plats. Den nuvarande kyrkan omn?mndes i de historiska k?llorna f?rsta g?ngen 1284, samma ?r som Flensburg fick k?pstadsr?ttigheter av den danska kungen. Hallkyrkan byggdes med tre skepp, utan kyrktorn och spira. Tornet tillkom f?rst 1731. Den nuvarande gotiska spiran ?r fr?n 1880. Kyrkan rymmer en r?cka kapell, som g?r byggnaden mycket bred. Kapellen ?r uppr?ttade av Flensburgs m?nga gillen under medeltiden. Altartavlan utf?rdes av Flensburgm?staren Hinrich Ringerinck 1598. Marienkirche rymmer dessutom en rad epitafier. Glasmosaiken i den nuvarande kyrkan som fyller de gotiska f?nstren, vilka ?r upp till 8 meter h?ga, skapades av Flensburgkonstn?ren K?te Lassen. Alldeles s?der om kyrkan ligger salubodarna fr?n 1595. De uppf?rdes f?r stadens slaktare och bagare. Det ?r en byggnad med en loftg?ng och anv?nds idag som f?rsamlingshem f?r Marienkirche. P? muren ut mot Nordermarkt blev fordom f?rbrytare fastsatta med ett halsj?rn. De blev d?rmed utsatta f?r spott och spe av Flensburgs borgerskap. Ringen, vari halsj?rnet var fastsatt, g?r ?nnu att besk?da. Marienkirche ?r idag en av Flensburgs huvudkyrkor. Kyrkans k?r ?r den v?l k?nda Flensburger Bach-Chor. | ||
| 252 |  | St. Peters kirke, Gent, Oost-Vlaanderen, Belgia | ||
| 253 |  | Stadsbygd kirke, Stadsbygd, Rissa Stadsbygd kirke ble innviet i 1842 i Stadsbygd i Rissa kommune i Sør-Trøndelag. Kirka ble reist ved siden av den gamle kirke som brant ned i 1837. Kirka er 34 meter lang, og midtskipet 12,5 meter bredt, og den har 420 sitteplasser. | ||
| 254 |  | Steinar Selven | ||
| 255 |  | Stiklestad kirke, Stiklestad, Verdal Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Adkomst til stedet er via Rv759 og Rv757/Fv164. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson. På 1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av. I følge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han i følge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Da en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen skal, i følge prestens datter, bare ha blitt valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å bli kjørt vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det vart gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før den ble tilbakelevert til Stiklestad kirke i 2006. Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad og etter alt å dømme fra Verdal. Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige Olavssteinen, men at den likevel har en viktig symbolfunksjon. Steinen ligger nå under alteret, slik at kirkens gjester kan se den hvis de ønsker. | ||
| 256 |  | Stranda kirke, Vanvikan, Leksvik, Nord-Trøndelag, Norge Stranda kirke, Leksvik ligger i Stranda sokn i Fosen prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1897. Kirken har langplan og 300 sitteplasser. Kirken har vernestatus listeført. Sognekirke for Stranda sogn i Leksvik prestegjeld. Kirken ligger sentralt til i tettstedet Vanvikan i Leksvik kommune, Nord-Trøndelag. Det er en langkirke i tre, panelt og hvitmalt, tegnet av arkitekt Knut Guttormsen. Kirken ble innviet 4. mai 1897. Den erstattet da Hindrem kirke, som ble revet i desember 1898. En stavkirke (Hindrem stavkirke) er oppført pådet gamle kirkestedet i Hindrem. | ||
| 257 |  | Strinda kirke (også kjent som Moholt kirke) Strinda kirke (også kjent som Moholt kirke) er en korskirke fra 1900 i Trondheim kommune. Etter lang planleggingstid ble Strinda kirke bygget på Moholt Vestre. Flere tomter var blitt vurdert og drakampen stod til slutt mellom Ormhaugen og det 15 mål store arealet på Moholt vestres grunn. Det var stortingsmann Paul Fjermstad som til sist fikk avgjort saken. Han hadde da nettopp solgt Søndre Reitgjerdet til Strinden Teglverk, og var nettopp blitt eier av Moholt Vestre i stedet. Så kirka kom på hans grunn. Vigslinga skjedde 18. oktober 1900. Arkitekter var Lars Solberg og Johan Christensen. Snekker O. A. Henriksen bygde kirka for 33.500 kroner. | ||
| 258 |  | Støren kirke, Støren, Midtre Gauldal Det har vært kirke på Støren siden middelalderen, men tidligere lå kirken på den andre siden av Gaula. Nåværende kirkested ble tatt i bruk i 1730. Kirken her ble overtatt av allmuen (dvs. menigheten) i 1788, og få år etter napoleonskrigene sørget bygdefolket for å bygge ny kirke. Som arkitekt krediteres iblant Svend Aspaas, mens enkelte kilder er mer uklare. Byggmester var Claus Larssønn Forseth (skrivemåten varierer noe) fra Melhus. Kirken er laftet og ble innviet i 1817, selv om ikke alt inventar var ferdig da. Kirken sies å være arkitektonisk påvirket av kirkene på Klæbu og Røros. Den er åttekantet, men litt uttrukket. Dessuten har den våpenhus og sakristi i hver sin ende, noe som bidrar til å gi den et slags langkirkepreg, selv om benkeplasseringen ikke er langskirkens. Alteret er mot vest, hvilket er oppsiktsvekkende for en såpass frittliggende kirke. Kirken har smale gallerier langs øst-, sør- og nordsiden, og antallet sitteplasser er rundt 400. Kirken har innvendig fire søyler eller stolper som bidrar til å bære et system av bjelker og avstivere. Stolpene er marmorert. De kom visstnok til i 1867, men det er ukjent hvordan kirken var før dette. På alterveggen er det et prekestolalter, laget av Ole Henriksen Schaarvold, Ole J. Hammeraas og I. Blegen som en videreutvikling av tilsvarende i Klæbu. Arkitektoniske elementer utgjør en vesentlig del av det dekorative, og alterbildet er relativt lite i den store sammenheng. Det viser en nattverdsscene malt av ukjente Jac Petersen i 1824, muligens etter et annet forbilde. Den prekestolen som faktisk brukes i dag, er en annen enn den som henger på veggen over alterbildet, og befinner seg til venstre for alterpartiet. Bak den henger et korsfestelsesbilde. Kirken har en egenartet døpefont med lokk. De er begge åttekantet og kjegleformet. Kirken har en kongestol med Karl Johans monogram. Orgelet (1960) er fra J.H. Jørgensen og har 16 stemmer. De to kirkeklokkene er fra 1796 (fra Arent Hedemark) og 1850. Det har vært gjort om på kirken et par ganger. I 1893 ble lukkede benker og alterring fjernet, interiør overmalt og vedovner satt inn. I 1967 ble kirkerommet restaurert under ledelse av Ola Seter og Torgeir Suul. Ved siste anledning fikk kirken tilbake sin opprinnelige rødfarge etter at den i mange år hadde vært hvit. Kirken er omgitt av sin kirkegård, og det står et bårehus ved parkeringsplassen i øst. | ||
| 259 |  | Theo Andre.jpg | ||
| 260 |  | Theo Andre01.jpg | ||
| 261 |  | Theodorus Bergmann (1666 - 1719) | ||
| 262 |  | Thomas Angell Minnesmerke ved Nidarosdomen. Plassert rett overfor inngangen til Thomas Angells Hus. | ||
| 263 |  | Thomas Angell Utsnitt av minnesmerket ved Nidarosdomen. Plassert rett overfor inngangen til Thomas Angells Hus. | ||
| 264 |  | Thomas Angell (1692 - 1767) | ||
| 265 |  | Thomas Angell (1692 - 1767) | ||
| 266 |  | Thomas Angell's sarkofag Kisten er av tre, trukket med skinn. Formen på kisten kan minne om formen på de likkister som brukes her til lands i dag. Men den er atskillig større. Det er den type kister som kom med rokokkoen. Kisten har flatt lokk, med sider som skråner utover. Selve kisten har sider som skråner innover. Den er 227 cm lang, 107 cm bred ved hodeenden og 78 cm bred ved hodeenden og 72,5 cm ved fotenden. Høyden kan være vanskelig å måle, men den er ca 78 cm ved hodeende og 72,5 cm ved fotende. Det er 8 bærehanker av jern, 3 på hver langside og en ved hver kortende. Kisten er rikt dekorert med messingbeslag. På hver av de skrå langsidene av lokket er et monogram. Det på høyre side er speilvendt, så det vender mot hodeenden, meget elegant. På hvert av hjørnene av de skrå delene av lokket er det messingbeslag med amoriner (latinsk navn på de små kjærlighetsguder). Den skrå del av lokket ved hodeenden er videre forsynt med et våpenskjold med Angellvåpen, som er to adosserte angler eller fiskekroker med seks seksodderte stjerner, to mellom anglene og to på hver side. Addosert (på fransk adoss?) betyr i heraldikken (vitenskapen om våpenmerker/våpenskjold) at to figurer har ryggene mot hverandre, for eksempel to løver. Dos=rygg på fransk. På den ene hjelmen med fem bøyler, er en seksoddet stjerne mellom to vinger. På den flate del ved hodeenden et våpenskjold med Angellvåpen, men uten hjelm. Nedenfor det er en plate med innskrift, men som er vanskelig å lese. Nederst på denne platen er det et englehode. Ved forenden er en messingplate som viser en kvinne ved siden av et skjold med en uleselig latinsk innskrift. Hun holder i høyre hånd et brennende hjerte. Over hjertet er et englehode og nedenfor en putto. Putto, flertall putti, betyr liten (tykk) gutt på italiensk. Det er betegnelse for de små barn, med eller uten vinger, som forekommer i italiensk kunst fra ungrenessansen av. Putti med vinger kalles gjerne amoriner. Putto er egentlig en omforming av de gotiske barneengler, som igjen går tilbake til antikkens eroter. Eroter ble i sengresk og romersk kunst fremstilt som guder i barneskikkelse, med vinger og med pilen og buen som de alminneligste attributter. På de skrå delene av hjørnene av lokket er det messingbeslag med amoriner. Ved bærehankene har kisten messingbeslag, som er dekorert med putti. Selv om våpnene på kisten er fint utført, kan det virke som om messingbeslagene er av litt grovt slag og kanskje ikke spesielt utført for denne kisten. Messingbeslagene på kistene til Thomas Angells foreldre, bror og svigerinne er nemlig av en helt annen kvalitet og er virkelig elegant gullsmedarbeide. Dette er påvist av gullsmed Helge Karlsgård. Og når man først blir gjort oppmerksom på det, er det ikke vanskelig å se forskjellen. Thomas Angells kiste er plassert for seg selv i et eget rom, hvor det på veggen er malt et kors med utbøyde armer. På denne veggen henger også fire begravelsesskjold med Angellvåpen. Våpnene er her malt på blikk. De har vel vært båret ved begravelsen. De andre kistene i kjellerne passerer man før man kommer frem til dette indre rommet. Kilde: Harald Nissen, Småskriftserien nr 18, "Angelslektens gravkrypt" - 2001 | ||
| 267 | | Thomas Angell_0.jpg | ||
| 268 |  | Tikøb kirke, Tikøb, Danmark Tikøb kirke ligger i landsbyen Tikøb 6 km NØ for Fredensborg med kor og skip i tidlig, kultivert teglstensarkitektur fra 1100-tallets slutt; det litt yngre våpenhuset er kraftig ombygget. Kor og skip har vært avskilt av en høy, muret skranke med to dører. Den sjeldent pragtfulle døpefonten av skånsk sandsten fra ca. 1200 er signeret av en vis Alexander; den har rester av middelalderlig utsmykning. | ||
| 269 |  | Tilfredshet kapell, Trondheim Tilfredshet kapell er et gravkapell på Tilfredshet kirkegård ved området Elgeseter mot Nidelva sør for Trondheim sentrum. Kapellet ble tegnet av arkitekt Nils Ryjord og er preget av spesiell utsmykning som blant annet innebærer dragehoder, ikke ulikt stavkirker. Kapellet ble innviet i 1898 og har 170 sitteplasser. I tilknytning til kapellet er det oppført et krematorium, tegnet av arkitekt Gunnar Stabell og oppført i 1919. På Tilfredshet kirkegård, noen titalls meter lenger sør for kapellet, finnes også et tilhørende klokketårn med mer eller mindre samme utsmykning som kapellet. Dette er for øvrig også tegnet av Nils Ryfjord, og ble oppført i 1901. Tilfredshet kapell er underlagt Nidaros domprosti, og benyttes til gravferder for både Domkirkens sogn og Vår Frue sogn. | ||
| 270 |  | Tiller kirke, Trondheim Langkirke bygd i 1901 i tømmer med 200 plasser. Kirken ble 9. septemper 2001 nærmest totalskadet i brann, og politiet bekreftet senere at brannen var påsatt, i følge NRK. Brannen oppsto ved inngangen til sakristiet. Arkitekt: Johan Kunig. Heimdal prosti. Trondheim kommune. | ||
| 271 |  | Tina Lund | ||
| 272 |  | Tonje Lund | ||
| 273 |  | Tor Lund | ||
| 274 | | Tor Lund og Anne Strøm 11.10.1997 Bryllupsdag | ||
| 275 | | Tromsø domkirke, Tromsø, Troms, Norge Tromsø domkirke ligger i Tromsø Domkirke sokn i Tromsø Domprosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1861. Kirken har korsplan og 618 sitteplasser. Kirken har vernestatus listeført. Arkitekt: Christian Heinrich Grosch. Tromsø domkirke fra 1861 er tegnet av Chr. H. Grosch og oppført på et sted hvor det har vært kirke og kirkegård siden middelalderen. Den forrige kirken på stedet var en tømret korskirke fra 1803. Tromsø domkirke er en nygotisk langkirke oppført i laftet tømmer med utvendig bordkledning. På kirkens langsider er det mindre tilbygg som rommer forgang og trapperom til sidegalleriene. Kirken har et ruvende, høyt tårn som reiser seg over et bredere våpenhus. Sakristiet ligger i et tilbygg på siden av koret. De konstruktive elementene i kirken er fremtredende, slik som man vanligvis ser det hos Grosch, men kirken har mer av nygotisk dekor enn de øvrige trekirkene som er bygd etter hans tegninger. Rosetter og kløverbladformer går igjen som dekorative elementer både utvendig og innvendig. Interiøret ble oppmalt med originalfargene i 1994. Veggfargen illuderer den opprinnelige oljebeisen, mens de konstruktive elementene er malt i kontrastfarger, som var vanlig på trebygninger i sveitserstil og nygotikk. Altertavlens maleri av Christen Brun fra 1884 viser Oppstandelsen, og er en kopi av Adolph Tidemands maleri i Bragernes kirke i Drammen. Maleriet har nygotisk omramming, i form av en portal med gavl og spir. Orgelet er et av landets mest verdifulle fra 1800-tallet, bygget av Claus Jensen i 1863. Korets glassmaleri, som er laget av Per Vigeland i 1961, viser Korsfestelsen og Kobberslangen i ørkenen. | ||
| 276 |  | Trondheim 1913.jpg Det bildet er tatt i Trondheim ca. 1913?. Valborg Lund er hun som står med pekefingeren og de to barna er farmors to søstre; Eldrid og Målfrid. Deres far; Johannes Arnesson sittende. De to andre damene er; Elen Margrethe Lund og Marie (Maja) Lund (Søstre av Valborg). Mannen til venstre i bildet er nevnt som "onkel Aune". | ||
| 277 |  | Trygve Lund (1891 - 1958) | ||
| 278 |  | Ulrich Fredrik Suhm (1761 - 1778) | ||
| 279 |  | Userguide for Family Workgroup Sheet | ||
| 280 | | Vikøy kyrkje, Norheimsund, Kvam, Hordaland. Norge Vikøy kyrkje er ei langkyrkje frå 1838 i Kvam herad i Hordaland fylke. Kyrkja er i bygd i t?mmer og har 300 sitjeplassar. Vikøy kyrkje er soknekyrkje i Vikøy sokn i Hardanger og Voss prosti. I tillegg til Vikøy-kyrkja høyrer Norheimsund kyrkje frå 1992 til soknet. Eldste omtalen av kyrkja i Vikøy er fr? 1316. Den gamle Vikøy stavkyrkje stod fram til rundt 1839, då ho blei erstatta av ei langkyrkje i seinempirestil teikna av Linstow, som og hadde teikna Slottet i Oslo. Kyrkja er i dag måla kvit. | ||
| 281 |  | VÃ¥penskjold for van Munthe-familien | ||
| 282 | | Våpen_Joachim Irgens.jpg Joachim Irgens von Westervicks adelsvåpen fra 1674 i en moderne utforming. Figurene i skjoldet er bl.a. stokkfisk i 1. og 4. felt og naturlige liljer i 3. felt. Hjelmkledet henger her ikke fra hjelmens isse. | ||
| 283 | | Vår Frue kirke, Trondheim Vår Frue kirke i Trondheim er ved siden av Nidarosdomen byens eneste gjenværende middelalderkirke - av opprinnelig rundt femten. Kirken antas å ha blitt oppført på siste halvdel av 1100-tallet, men dateringen virker usikker, og den feiret offisielt 800-årsjubileum i 2007. Før jubileet hadde byen et spleiselag for å sette kirken i stand til festen. Den er et kjært innslag i bybildet i Trondheim, og den skiller seg fra mange kirker ved at den er en åpen kirke, takket være et prosjekt i samarbeid med Kirkens bymisjon og mange frivillige. Vi snakker om en langkirke i stein med vesttårn. Den het opprinnelig Mariakirken, men har siden 1400-tallet vært omtalt som Vår Frue kirke. Den har naturlig nok sett sin andel av branner, restaureringer og ombygginger. For eksempel ble kirken (i likhet med 90 % av byens bebyggelse) ødelagt i den store bybrannen i 1651, da bare murene stod tilbake. Likevel ble noe av inventaret reddet ut av påpasselige personer, og etterpå strømmet det inn gaver som gjorde at man kunne bygge opp igjen og innrede kirken. Dessverre brant kirken igjen i 1681 og 1708. Opprinnelig var kirken noe kortere: fra koret og omtrent til der orgelgalleriet begynner, men den ble utvidet vestover, noe årstallet 1686 inne i tårnhallen vitner om. Byggingen av dagens tårn startet i 1739 (et tall som står under kongemonogrammet på utsiden) og pågikk til 1742. Da hadde det flatt tak, men dette ble endret i 1779, et årstall vi finner på vindfløyen. Nidarosdomen skal ha hatt et lignende spir på samme tid. Kirken har våpenhus i nord og sør, omtrent midt på skipet. De store nygotiske vinduene med teglsteinsinnramming stammer fra en restaurering i 1880-årene, og kalkpussen ble fjernet i 1950-årene. Mye av det gamle barokk- og rokokkointeriøret ble fjernet ved restaureringen i 1880-årene, ledet av Christian Christie, som også arbeidet med restaureringen av Nidarosdomen. Dette omfattet blant annet mange forseggjorte veggstoler, galleri og prekestol, og det hele fikk et nygotisk preg. Senere er det gjort endringer i 1906, i 1950-årene og altså til jubileet. Prekestolen fra 1771 (med bekroning fra Domkirkens prekestol fra 1738) kom på plass igjen ved restaureringen i 1950-årene, etter at den en stund hadde vært brukt som lysthus i en privathage. Altertavlen her skal være Norges største. Den ble snekret av Heinrich Køhnemann til høyalteret i Nidarosdomen i 1744 og kom til Vår Frue i 1837, da stilen var gått noe av moten. Midtfeltet, som viser den korsfestede Kristus med Maria og Johannes, ble malt av Johan Nicolai Scavenius, mens treskurden ble skåret av svenske Jonas Granberg. Rundt tavlen er det en rekke figurer: Moses og Aron og fire dyder (Fides, Pietas, Spes og Caritas). Et praktfullt innslag i kirken er barokkorgelet - eller fasaden til det. Opprinnelig ble det etter diverse viderverdigheter installert et barokkorgel fra Johann Daniel Busch i 1771, finansiert (delvis?) med testamentariske gaver fra byens rike og berømte kjøpmann Thomas Angell. I 1922 ble orgelet byttet ut med et nytt orgel fra firmaet W. Sauer, men fasaden er beholdt som dekor. Orgelbyggeren Christian Scheffler restaurerte orgelet til det store jubileet, og det sies nå å være som nytt. Ellers er døpefonten (i Sunniva-kapellet på kirkens sørside) fra 1898, og dåpsfatet er fra 1694. Kirken har fem kirkeklokker, og i tårnet er det et elektronisk klokkespill. Under orgelgalleriet har kirken et brosteinsalter (det ligger et brosteinskors foran det) av Bodvar Schjelderup. Mye mer kunne nevnes om inventar og annet. Vår Frue kirke hadde en gang kirkegård. Forskjellige reguleringer gjorde at størrelsen varierte, men den ble etterhvert for liten for en sognekirke som omfattet over halvparten av byens befolkning. Fra 1820-tallet av fikk man bruke Domkirkegården. Siste begravelse ved Vår Frue skjedde på 1830-tallet, og i 1884 ble kirkegården nedlagt. Det går an å søke etter gravlagte hos DIS Norge. I dag benyttes Tilfredshet kirkegård. Trondheims to middelaldermenigheter er sl?tt sammen. S?ndagsgudstjenestene er i Nidarosdomen, mens denne ?pne kirken er hverdagskirke. | ||
| 284 | | Wenche Marie Bøe | ||
| 285 |  | Wilhelm Christie (1825 - 1900) | ||
| 286 |  | Willhelminne Christie (1857 - 1898) | ||
| 287 |  | William C. & Elsie Woodham |
Sted: Cornelian Bay Cemetery, Tasmania, Australia |
|
| 288 | | Ørland kirke, Brekstad, Ørland Ørland kirke ligger i Ørland sokn i Fosen prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1100. Kirken har langplan og 330 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet. Ørland kirke er en middelaldersk langkirke i stein, bygd før 1342, og gjenreist to ganger etter lynnedslag i 1766 og 1884. Kirken har forholdsvis kort og bredt skip med lavere og smalere kor, lite våpenhus i vest, trappetilbygg på skipets langside mot nord og sakristi på nordsiden av koret. Både kor og skip har saltak, og over vestgavlen er det en takrytter med høyt, åttekantet klokkehus. Kirkerommet er enskipet og har gallerier i to h?yder b?de mot vest og p? halve nordveggen. Himlingen over kirkeskipet er flat, mens koret har svakt tilspisset t?nnehvelv. I kor?pningen, som er like bred og h?y som koret, er det lave, korte korskranker p? begge sider. P? h?yre side henger skranken sammen med den ?ttekantete prekestolen fra 1856. Mellom tak og hanebjelke i kor?pningen st?r et malt krusifiks fra 1769. Altertavlen fra 1921, med Kristi begr?telse som motiv, er malt av Gabriel Kielland. Fra 1975 ble denne altertavlen flyttet til korets nordvegg, og et enkelt, sort latinsk kors med gullister fikk plass p? veggen over alteret. N? er alterbildet fra 1921 tilbake over alteret. Ogs? glassmaleriet i korets runde ?stvindu er tegnet av Gabriel Kielland, som er kjent for sitt arbeid med glassmaleriene i Nidarosdomen. | ||
| 289 | | Østre Aker kirke Østre Aker kirke på Ulven i Oslo er sognekirken for Østre Aker. Dagens kirkehus er den opprinnelige bygningen fra 1860, bygd året før sognet ble oppretta i 1861. Kirken har veiadressen Ulvenveien 110 i bydelen Alna. Bygningen er en treskipet langkirke muret i nygotisk stil, kledd i teglstein. Kirken ligger blant mange store tr?r i et pittoresk landskap, med en stor, gr?nn gravlund i omr?det rundt kirken. I enden av g?rden foran hovedinngangen ?pner det seg en stor minnelund for graver uten navn. Aker sogn hadde bare en kirke, og da denne ble kj?pt av Christiania i 1852 ble det planlagt ny kirke i Aker. I 1856 ble Vestre Aker kirke bygget, men denne l? for langt mot vest for sognebarna i ?st. Ulven g?rd solgte jord til Aker kommune til bygging av ny kirke og plassering av kirkeg?rd. Uten arkitekt ble kirken bygget etter tegninger fra Vestre Aker kirke. Bygget ble reist i gotisk stil, med 800 sitteplasser, og kostet 27 950 Speciedaler. ?stre Aker kirke ble innviet 5. september 1860 med blant andre Kronprins Oscar (senere Oscar II) til stede. |