Vår Slekts Historie

Oppdag våre forfedre og andre slektninger

Henning Irgens

Henning Irgens[1]

Mann 1637 - 1699  (62 år)

Personlig informasjon    |    Notater    |    Kilder    |    Alle

  • Navn Henning Irgens 
    Født 1637  Itzenhoe, Schleswig-Holstein, Tyskland Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Kjønn Mann 
    Død 1699  Røros Gård, Røros, Sør-Trøndelag, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Person ID I2428  Min slekt
    Sist endret 8 Feb 2013 

    Far Johannes Henrichsen Irgens,   f. 1613, Itzenhoe, Schleswig-Holstein, Tyskland Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 1659, Røros Gård, Røros, Sør-Trøndelag, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 46 år) 
    Mor Elisabetha Henningsen Gotz Arnisæus,   f. 1618, Haderselv, Jylland, Danmark Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 1694, Røros Gård, Røros, Sør-Trøndelag, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 76 år) 
    Gift 1637  Itzenhoe, Schleswig-Holstein, Tyskland Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Famile ID F794  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie Anna Catharina Hansen Wesling,   f. 1639, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 1696, Røros, Sør-Trøndelag, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 57 år) 
    Gift 1670  Røros, Sør-Trøndelag, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Barn 
     1. Johannes Henningssen Irgens,   f. 1672, Røros, Sør-Trøndelag, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 4 Feb 1751, Holtålen, Sør-Trøndelag, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 79 år)
    Sist endret 9 Jan 2013 
    Famile ID F793  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Notater 
    • Henning var direktør ved kobberverket i tre adskilte perioder.
      Det sies at han i 1659 ble ansatt som Jochum Irgens' private fullmektig for å holde øie med verkets daværende direktør, Jacob Mathias Tax, og at han allerede da var licentiatus juris ved Kiels universitet. Han lønnedes på Røros med 500 daler årlig, til han i 1669 ble bergmester nordenfjelds.
      Tax, lei av å føle seg under hemmelig oppsyn, overlot sin post til Christian Arnisæeus, og denne, "en ukyndig, hissig og grusom" mann, ble sinnssyk og døde i 1669, hvorpå Henning Irgens ble direktør for Røros verk samme år. Fra denne stilling ble han oppsagt 21. april 1684, ble igjen ansatt 11. august 1685, atter oppsagt 15. juli ø687, men var så igjen direktør fra 22. juli 1689, til han under et opphold i Trondhjem plutselig avgikk ved døden i slutningen av 1699.
      Enken anmoder 20. oktober 1699 om skifte som ble holdt 30. samme måned. Det var i hans tid mange vanskeligheter for kobberverket, krig, uenighet mellom partisipantene, uroligheter og opprør blandt arbeiderne, og av disse var flere "trodsige og samfundsfiendske elementer", som etter tidens skikk var dømt til arbeide i grubene, så det i høieste grad trengtes en både energisk, human og bergverkskyndig bestyrelse, "egenskaber som Henning Irgens ikke var i besiddelse af". Han er endog omtalt som "en vredagtig og uvillig " mann mot arbeiderne, så disse gjentagne ganger sendte klager over ham. Han hadde dog venner såvel blandt participantene, på hvis beste han alltid holdt, som blandt verkets overordnede, så forholdet som regel ble ordnet nogenlunde fredelig.
      Etter svenskekrigen tok han seg dog så godt av arbeiderne, at disse, da han tenkte paa forlate sin stilling, "ydmygeligen" bad ham om å bli stående. Han var etter sigende også mindre kyndig i arbeidet og styrte ikke godt, var til dels egenrådig, og verkets inntekter strakte knapt til alle lønninger og driftsutgifter.
      Da der i 1684 kom klager over at arbeiderne ikke fikk sin løn ordentlig, at han ulovlig hadde disponert over kobberbeholdningen og hadde gjort seg skyldig i landsforræderi under krigen, ble han suspendert som bergmester og endog en tid anbragt i fengsel på Munkholmen, men til sist ble han dog i alt vesentlig frikjent. Denne bedømmelse av Henning Irgens er visstnok den almindeligste, men man har også set ham omtalt med mere anerkjennelse og påskjønnelse, og det synes, som han ofte er bedømt for ensidig og hårdt. I den innberetning, som den "Bragnesiske kommisjon", bestående av baron Juell, vicestatholder Høegh og generalløitnant von Schørt, avga 19. aug 1685 om Røros verk og bergmesterens forhold til det, omtales de vanskeligheter verket hadde hatt å kjempe med, krigens ødeleggelser, arbeideruroligheter og partisipantenes uvillighet til å betale sine innskudd, "de ville heller disputere end betale". Dernest nevnes, at "man vilde gravere ham" (bergmesteren), at der "for at faa mod ham apparent skin" er anført, at han drev handel med svenskene under krigen og var skyld i værkets avbrending, og at der ved alle tidligere kommisioner er "mere søgt at faa sag med bergmesteren end at redde verket, og indberetningen uttaler endelig: "Vi kan med sandhed sige, at vi ikke ved, bergmesteren noget forsømt af alt det var at praktisere til Eders Maj.ts. tjeneste og verkets opretholdelse, men derfor emploiert liv og blod, gods, kredit og formue og ved hans fornuftige direktion det bragt i ulike bedre tilstand end det før hans tid har været", og at "han er uten skyld og brøde i alle maader" samt at det skyldes hans "kredit og flid", at verket blev opbyget igjen efter branden. (Svenskene avbrendte verksbygningene 1678.)
      Verket skyldte i 1685 bl.a. til almuen og arbeiderne tilsammen 14 251 rdl.. Participantene og verksmesteren enedes da om, -hva kommisionen også godkjente - at "han dem inden to aars tid betale skal og derimod have, nyde og beholde alle de restancer, som verket har utesående og sig dem saa nyttig gjøre, som han bedst kan". Han eide i 1685 16 7/8 parter á 1000 rdl. i Røros verk, hadde flere eiendommer: Tamnes, Dalen, Søvolden og store Ryen, fikk ved muthingsbrev av 28. okt. 1693 også Harsjøgruben, hvor Røros verk hadde innstillet driften som ulønnsom, men driften her brakte også ham tap. Han gikk så over til å fremstille vitriol (hvorav han hadde levert Jochum Hindsen 23 423 pund uten å få betaling for det), men dette lønnet seg heller ikke, og han anla tilsist et "rødfarve- eller brunrødt-kokeri" med store kostbare blykjeler. Denne bedrift måtte han også innstille etter å ha satt mange penger til. Han satte seg derved i stor gjeld, især til verkets provianthus, så han måtte hugge ut de store skogene han også eide, og ved sin død etterlot han familien "i stor fattigdom". Han hadde visstnok 34 000 rdl. til gode av Cornelia Bickers (ifølge dom av 12. aug. 1690), men hun hadde ikke noe å betale med, og han skyldte store beløp til brødrene Christian Fredrik og navnlig Joachim. [2]

  • Kilder 
    1. [S21] FamilySearch, (The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints.), accessed 17. Jan 2013), Henning Johannessen Irgens (ST2W-7GG) family group record (Troverdighet: 3).

    2. [S26] Slekten Irgens, Ludvig Kr. Langberg, (Oslo: Grøndahl & Søn, 1927.), s: 10-13. (Troverdighet: 3).